Nasjonal erfaringskonferanse om tolking i offentlig sektor
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 24.01.2014
Av statssekretær Maria Hoff Aanes, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Av statssekretær Maria Hoff Aanes, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Grand Hotel, 28. november 2013
Sjekkes mot fremførelse
Takk for invitasjonen! Det er veldig fint at IMDi nå har fått på plass denne nasjonale konferansen om bruk av tolk i offentlig tjeneste. Og jeg er glad for at så mange er tilstede her i dag. Dere representerer et bredt spekter av offentlig forvaltning. De fleste av dere tilbyr tjenester til befolkningen på den ene eller andre måten. Tjenester som må være av god kvalitet. I noen tilfelle vil tolking være en forutsetning for å kunne levere en slik tjeneste, eller for at det offentlige på annen måte kan gjøre jobben sin.
• Bruk av kvalifisert tolk er i mange tilfelle en forutsetning for at dere skal kunne gjøre jobben på en god måte. Samtidig er det dere som har ansvaret for å sikre at tolk blir brukt når det er behov for det.
• IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking mellom norsk og andre talespråk. Det er en viktig oppgave. Mange av dere arbeider tett med IMDi, både når det gjelder å få opp kunnskap om bruk av tolk i egen sektor, og i arbeidet med å få flere kvalifiserte tolker.
• Målet er å ivareta rettsikkerhet og likeverd der språkbarrierer kan oppstå.
• Det er IMDi som iverksetter tiltak som skal bedre tolkingens kvalitet og det er IMDi som også har bevillingsansvar for statsautorisasjon av tolker.
• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har det overordnede ansvaret for tolking til andre talespråk i offentlig sektor.
• Mens Kunnskapsdepartementet har ansvar for tolkeutdanningen.
I et mangfoldig samfunn er det behov for tolk
• Norge er en del av en stadig mer globalisert verden. Vi handler og samhandler med resten av verden. Mennesker fra andre land kommer hit. De kommer med kunnskaper og kompetanse, og ikke minst sitt språk, sin religion og sine tradisjoner, sin musikk og sine fortellinger. Norge trenger kompetanse og arbeidskraft. I tillegg følger Norge opp sine internasjonale forpliktelser og tar ansvar for å gi kvinner og menn på flukt et nytt hjemland.
• Selv om mange bor på det sentrale Østlandet og i landets store byer, finnes det etter hvert innvandrere i alle landets kommuner. Personer som har kommet hit for å arbeide, for å få beskyttelse eller for å være sammen med familien, fordeler seg over hele landet.
• Ved inngangen til 2013 utgjorde innvandrere rundt 12 prosent av befolkningen. Om lag fire av ti innvandrere hadde bodd i Norge mindre enn fem år. Den store andelen relativt nyankomne innvandrere, og en fortsatt innvandring, tilsier at behov for tolk i offentlig tjenester vil vedvare.
Det er i dag registrert behov for tolking i over 100 språk i Norge.
• Vi ser at innvandrere og barna deres utgjør en økende andel brukere av offentlige tjenester. Samfunnet må ta inn over seg dette mangfoldet i befolkningen, og vi som myndigheter må sørge for at alle får likeverdige offentlige tjenester.
• Det krevet at også de offentlige velferdsordningene utvikles i tråd med befolkingsendringer.
**********
• Dagens og morgendagens Norge vil være preget av innvandring. Også fremover vil vi ha personer som kommer til Norge kanskje i voksen alder, som aldri blir flytende i norsk, derfor vil det være behov for tolker. Vi vil at disse tolkene skal være godt kvalifisert for den oppaven de er satt til å gjøre.
• Som statsministeren sa: Vi vil at alle skal lære seg norsk. Vi har systemer for dette. Men det vil alltid være personer i Norge som ikke behersker norsk godt nok i sitt møte med offentlige tjenester. Vi kan alle se for oss situasjoner der vi er særlig sårbare, eller som krever et veldig presist språk. For personer som ikke har norsk som morsmål vil det i enkelte tilfelle være behov for tolk, selv om man snakker norsk godt nok til daglig bruk og har vært lenge i landet. Derfor trenger vi tolker som en del av tjenestetilbudet
*************
• IMDi har kartlagt bruk av tolk i flere deler av offentlig sektor. Disse kartleggingene viser at vi ikke er flinke nok til å bruke dette i dag. Det er et underforbruk av tolk, mange bruker tolker som ikke har godkjente kvalifikasjoner, og institusjonene mangler rutiner for bestilling av tolk. Det gir oss noen utfordringer.
Kvalifiserte tolker gir god resultatoppnåelse for tjenesten
• Å tolke er et fag. Vi ser at tolkens kvalifikasjoner har betydning for tjenesteytingen. Tolking til og fra et annet talespråk krever modenhet, bred kunnskap, og spesifikke språkferdigheter. Kunnskap om tolking og tolkens rolle er også viktig.
• Det norske velferdssystemet kjennetegnes av et bredt tilbud av offentlig finansierte tjenester.
• Manglende bruk av kvalifisert tolk kan føre til at personer ikke får den behandlingen de trenger. Det kan føre til at en sak ikke blir tilstrekkelig opplyst, og at beslutninger fattes på et for dårlig grunnlag. En annen fare er at informasjon ikke blir forstått. En pasient kan for eksempel ha misforstått instruksjonene for medisinbruk eller hvordan han skal stelle et sår. Dette er situasjoner som fort kan ha store konsekvenser. Både for den enkelte, men også for hele samfunnet.
• Selv om det offentlige benytter store ressurser på tolk, tyder kartlegginger fra IMDi på at offentlig sektor generelt ikke er kommet langt nok. Underforbruk av tolk, manglende kvalifikasjonskrav, og mangel på rutiner for bestilling av tolk gjelder for flere deler av offentlig sektor. Erfaringer viser videre at offentlige tjenester ikke vet hvor de skal henvende seg når de har behov for tolk. Dette må vi få til bedre.
• Regjeringen ser fram til tolkeutvalgets forslag til bedre bruk av tolk i offentlig sektor. Utvalget er nedsatt fordi vi trenger forslag til hvordan vi kan sikre oss en samordnet, kvalitetssikret og effektiv organisering for bruk av i offentlig sektor. Det er ventet at utvalget vil bli legge frem sine forslag høsten 2014. Forslagene vil være med å danne grunnlaget for en effektiv og kvalitetsmessig god tolkebruk i offentlig sektor fremover.
****************
• Videre er regjeringen opptatt av at barn ikke skal brukes som tolk. Men vi vet at det skjer. Barn har ikke den modenhet, kunnskap og de spesifikke språkferdigheter som tolking gjør krav på. Vel så viktig er det - og som statsministeren også fremhevet – at dette kan være en urimelig påkjenning for barnet.
Situasjoner hvor det er behov for tolk kan omhandle sensitive eller alvorlige forhold som barn ikke bør måtte ta stilling til eller høre om.
• Å bruke barn som tolk kan i noen tilfeller være et brudd på FNs barnekonvensjon artikkel 36: «Partene skal beskytte barnet mot alle andre former for utnytting som på noen måte kan være til skade for barnets ve og vel.
• BLD har startet et arbeid for å utrede og sende på høring et forslag om forbud mot bruk av barn som tolk. Dette forbudet er tenkt forankret i forvaltningsloven.
Vi tror det er viktig å skjerme barn for å måtte ta på seg, i en del situasjoner, den alvorlige og viktige rollen som tolk. Barn skal slippe å agere på de voksnes arena på denne måten. Et slikt lovforbud vil ytterligere styrke behovet for en velkvalifisert og lett tilgjengelig tolketjeneste.
Hvorfor bruke tolk?
• Det offentlige bruker mye ressurser på et godt utbygget velferdstilbud. Derfor er vi veldig opptatt av at ressursene blir brukt på best mulig måte. Bruk av kvalifisert tolk kan ofte være en forutsetning for å lykkes med det. Amerikanske studier har vist at bruk av tolk ved innleggingssamtale på sykehus gir færre liggedøgn. Mye tydeligere enn det blir det ikke.
• I tillegg til spørsmålet om kostnadseffektivitet må vi ikke glemme at tolk noen ganger er en forutsetning for å sikre likebehandling og likeverdige offentlige tjenester, det handler om enkeltmenneskers rett og mulighet til gode tjenestetilbud.
Tolkenes rolle er viktig og god tolking har avgjørende betydning i mange tilfeller.
Med dette avslutter jeg med å si at offentlig sektor trenger tolker, og offentlig sektor trenger at de er godt kvalifisert for den jobben de skal gjøre og at det er en effektiv organsiering av tjenesten. I dette arbeidet trenger vi å jobbe sammen, på tvers av sektorer for å få opp gode løsninger.