100-års-jubileet for de Castbergske barnelover

Tusen takk for invitasjonen! Takk (til Stortinget) for at dere arrangerer dette seminaret, og kaster lys over lovene i et rettshistorisk perspektiv. På denne måten retter vi oppmerksomheten mot barn og foreldres rettigheter og problemstillinger som er aktuelle også i dag. 

Det er virkelig noe å feire at de Castbergske barnelovene er 100 år, og det er fint å ta et blikk bakover i historien og se sammenhengen med de oppgavene vi jobber med i dag.

De Castbergske barnelover var banebrytende, både når det gjaldt å sikre barn rettigheter etter far og som en større sosialpolitisk reform. Disse lovene gjorde Norge til et foregangsland innen barneretten. Dette har blitt videreført både ved opprettelsen av et eget Barneombud i 1981, tiltredelsen av FNs Barnekonvensjon i 1991, og ved at prinsippet om barnets beste fra 2014 er nedfelt i Grunnloven. 

Særlig på ett område har det vært en slående utvikling siden Castberg. Tidligere var det en stor skam å få barn uten å være gift, mens i dag fødes over halvparten av barna i Norge i dag utenfor ekteskap. De fleste av disse barna har foreldre som bor sammen, men det er likevel stor sosial aksept også for barn som har enslige foreldre og for barn som vokser opp i nye familieformer, for eksempel med foreldre av samme kjønn. 

En av de viktigste oppgavene for lovene til Castberg, var å gi barn en juridisk tilknytning til far, selv om foreldrene ikke var gift. Stadig flere fedre kjemper nå for å kunne utøve sin foreldrerolle på en likeverdig måte som mødre. Det er en gledelig utvikling, fra fedre som forsøkte å unndra seg farskapet og pliktene som fulgte med. 

Vi står sammen for å sikre barns oppvekst og levekår. Barna er her og nå, samtidig som de er fremtiden vår, og vi skal sørge for at de får en trygg og god oppvekst. Dette danner igjen grunnlaget for et godt voksenliv. 

Det har aldri vært bedre for barn å vokse opp enn det er i Norge i dag. Vi må likevel stille spørsmål om det er rom for forbedringer som sørger for at barn blir ivaretatt på en bedre måte? Svaret på dette er ja! 

Forslag om endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap har nylig vært på høring. Et av forslagene som jeg særlig vil trekke fram, er at begge foreldrene som utgangspunkt skal få foreldreansvar for felles barn uavhengig av om de bor sammen eller ikke. 

Målet om likestilt foreldreskap innebærer at begge foreldrene skal ha like muligheter. Den enkelte familie skal kunne velge de løsninger som passer best for akkurat dem. Barneloven må derfor legge til rette for gode løsninger som oppfyller de ulike familienes behov, hvor barnets beste alltid skal vektlegges og hvor barnets rettigheter skal ivaretas. 

Jeg håper vi i 2015 er kommet dit at vi kan anerkjenne at begge foreldre er like viktige omsorgspersoner i barnas liv, også etter et samlivsbrudd. I de aller fleste tilfeller vil det være til det beste for barna at mor og far er likeverdige omsorgspersoner. 

Jeg synes at dette forslaget har Castbergs ånd over seg, nettopp ved at regelen ikke baserer seg på foreldrenes forhold til hverandre, men tar utgangspunkt i barnets behov for å ha den samme juridiske tilknytningen til både mor og far. 

Dersom det er tvil om hvem som er far til et barn, vil det være til barnets beste å få dette avklart – uavhengig av tidsfrister og tida som har gått etter at tvilen om farskap oppsto. For barnets liv kan det være av stor betydning å få vite hvem som er far. Derfor har vi nå en høring der vi foreslår å oppheve tidsfristene for å kunne reise sak om endring av farskap. 

Det er dessverre mange par i dag som finner ut at de ikke kan leve sammen mer. Heldigvis blir de fleste foreldre enige om hvor barna skal bo og hva slags samværsordning de skal ha ved et samlivsbrudd. Det er foreldrene som vet best hvordan de skal organisere familielivet, etter at de har tatt barna med på råd.

Det er viktig at barn får mulighet til å si sin mening og at det legges vekt på deres syn når familien skal treffe beslutninger. FNs barnekonvensjon slår fast denne retten. Barns rett til å bli hørt er de senere årene blitt styrket både i barneloven og i barnevernloven.  

Antallet barn som i dag blir hørt under mekling er imidlertid for lavt, og jeg arbeider for at dette skal øke. Det er viktig å gjøre tilbudet bedre kjent for foreldrene, men foreldrene kan også noen ganger bli flinkere å snakke med barna. Kanskje har barna selv gjort seg noen erfaringer etter at de nye samværsordningene har vart en stund.

Vi skal ha gode velferdsordninger for å sikre støtten til familier og barn, men er ordningene for barnefamiliene målrettet nok? Mye har endret seg de siste 20 årene, og vi har satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom støtten til barnefamiliene.

Det store flertallet av barn i Norge har det materielt godt. At noen barn lever i fattigdom i et land hvor de aller fleste har mye, kan gjøre fattigdom mer synlig og skambelagt. En oppvekst i fattigdom i Norge innebærer færre valgmuligheter og en lavere levestandard enn det jevnaldrende har. 

Før sommeren la vi fram en strategi mot barnefattigdom for å forebygge at fattigdom går i arv og for å skape muligheter for alle. Gode oppvekstvilkår forutsetter at utsatte foreldre får god oppfølging og hjelp til å mestre foreldrerollen. Svak økonomi over tid kan være en belastning. Hvis andre problemer kommer i tillegg, blir familiene sårbare. 

Trygge foreldre gir trygge barn, og nettopp derfor er hjelp og støtte til foreldre viktig. Hvis omsorgen hjemme svikter, skal hjelpeapparatet være tidlig på plass.

Enkelte foreldre er usikre på eller makter ikke foreldrerollen, og tør ikke be om hjelp. Vi trenger tiltak som gjør foreldre til gode og trygge omsorgspersoner for barna sine. Tidlig innsats og foreldrestøttende tiltak som styrker samspill og tilknytning mellom barn og foreldre kan forebygge omsorgssvikt, og psykiske og sosiale vansker.

Familievernet har siden 2013 blitt styrket med 70 millioner kroner, fordi vi vet at det virker. Hoveddelen av denne styrkingen har gått og skal gå til å øke antall behandlerstillinger i familievernet. Arbeidet er i gang! 

Formålet er å kunne arbeide mer med forebyggende familievern, mer med høykonfliktfamilier og mer med hjelp til voldsutøvere og voldsutsatte familier og barn. Mitt mål er at alle barn og familier skal få den hjelpen de trenger for å ha gode liv. 

Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av et bedre barnevern, der flere barn får rett hjelp til rett tid. 

I juni år i år vedtok Stortinget en utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak i barnevernet. Dette vil gi barnevernet et nytt virkemiddel for å gi barn den hjelpen de trenger, selv om foreldrene ikke vil ta i mot hjelp. Formålet med lovendringen er å styrke barns rettssikkerhet, og forbedre situasjonen til barnet. Målet er at pålagte hjelpetiltak skal forebygge mer inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. 

Vi har også satt ned et lovutvalg som skal se på hvordan barnevernloven kan forenkles. Målet med gjennomgangen er å bedre rettsikkerheten for barna og skape et mer forståelig lovverk for de som skal bruke den: barneverntjenesten, barna og familien selv. 

Arbeidet mot vold i nære relasjoner er høyt prioritert, og i 2014 ble det både lagt fram en nasjonal handlingsplan og en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. 

Barn som utsettes for vold i nære relasjoner er særlig sårbare, og har større risiko for psykiske vansker og fysiske helseplager som voksne. For barn kan det være skadelig å være vitne til utagerende sinne og vold, og de kan preges av slike erfaringer for resten av livet. 

Det er stor politisk enighet om å prioritere arbeidet for å bekjempe vold og seksuelle overgrep. Jeg er glad for at et samlet Storting har vedtatt at regjeringen skal fremme en opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, og styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep. Vi er nå i gang med dette arbeidet. 

Stortinget har også bedt regjeringen legge fram sak om tiltredelse til barnekonvensjonens valgfrie tilleggsprotokoll om individuell klagerett i løpet av 2015. Våren 2016 vil vi legge fram en melding til Stortinget om hvorvidt Norge skal slutte seg til individklageordningene. 

Jeg kan ikke snakke om barn her i dag uten å nevne flyktningebarna. En ny og krevende situasjon har utviklet seg med den store asylsøker- og flyktningestrømmen, og vi står overfor store utfordringer med hensyn til mottak, integrering, bosetting og sysselsetting av flyktningene. Enslige mindreårige asylsøkere øker i antall. 

Regjeringen mener at det er nødvendig at de som ikke får oppholdstillatelse blir raskt returnert. Dette er viktig også av hensyn til barna, slik at færre barn blir lenge i en situasjon som oppleves som uavklart. 

---

Det er et stort ansvar å forvalte arven etter Castberg. Noe av drivkraften bak Castbergs arbeid var sammenhengen mellom barns vansker i oppveksten og problemer senere i livet. Vi må bygge barn framfor å reparere voksne.

Utviklingen på barnerettsområdet er en løpende prosess som gjennom årene er ivaretatt av ulike regjeringer fra ulike partier. Uavhengig av politisk farge drar alle endringene i samme retning, med vekt på barnets beste og styrking av barnas egen medvirkning. Barnet har fått en styrket stilling i det norske samfunnet de senere årene.

Jeg tror Castberg ville kjent seg igjen i, og forhåpentlig anerkjent det lovverket vi har i dag.

Hovedmålsettingen for arbeidet vårt er at alle barn og familier skal få den hjelpen de trenger for å ha gode liv. Som jeg sa tidligere: Trygge voksne gir trygge barn. 

Takk for meg, og lykke til med den videre markeringen.