Årets forbilde 2016

Deres Kongelige Høyhet, Årets forbilde og kjære alle sammen.

Det er flott å se så mange her, og spesielt fint er det å se så mange unge.

Velkommen skal dere være.

Å dele ut prisen som Årets forbilde er et ærefullt oppdrag, og det er en pris som henger høyt.

Prisen Årets forbilde gir oss en anledning til å hedre noen som gjør en ekstra innsats for barn og unge.

I år var det mange nominerte, og alle gjør på sitt område et viktig arbeid for barn og ungdom.

Jeg blir imponert når jeg hører hva kandidatene gjør og skjønner godt at juryen må ha hatt en krevende jobb med å velge Årets forbilde.

De fleste ungdommer med innvandrerbakgrunn i dagens Norge lever på en helt annen måte enn det deres foreldre gjorde da de vokste opp.

De har flere muligheter til å ta utdanning, være med på fritidsaktiviteter og få jobb. Deres rettigheter og frihet har ikke alltid vært en selvfølgelighet, og for noen kan dette være en utfordring.

Da er det viktig med rollemodeller, rådgivere og gode forbilder.

Alle barn og unge trenger trygge voksne rundt seg som engasjerer seg i deres liv og utfordringer.

Noen i samfunnet møter flere hindringer enn andre.

Dette gjelder ofte de som har en funksjonsnedsettelse, kvinner og innvandrere. Ofte skjer diskriminering på flere grunnlag.

Det kan være på bakgrunn av kjønn og etnisitet, eller kjønn og funksjonsnedsettelse.

Vi må alle gjøre en innsats for økt likestilling og inkludering, men vi er helt avhengig av de sterke stemmene i venneflokken, lokalmiljøene og i de frivillige organisasjonene.

Frivilligheten er en bærebjelke i samfunnet vårt.

Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle for barn og ungdom, gjennom fritidstilbud som kan gi økt livskvalitet, kunnskap og mestring.

Ved å delta i et fellesskap får man venner og mange positive opplevelser.

Alt dette er viktig for en god barndom og ungdomstid.

Årets prisvinner har engasjert seg nettopp i frivillige organisasjoner, og har til og med startet opp en egen organisasjon.

For å ikke avsløre mer så skal jeg gå rett på sak – til det dere alle har ventet på.

Jeg skal lese et utdrag fra juryens begrunnelse:

"Årets prisvinner er et forbilde for barn og unge ved at hun deltar aktivt i samfunnet som døv og innvandrer og dermed er en rollemodell som barn og unge kan følge i fotsporene til. Hun har lagt ned en stor innsats gjennom frivillig arbeid for å gi barn og unge muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med alle andre uavhengig av funksjonsevne og kulturell bakgrunn. Prisvinneren er et godt forbilde både for døve barn og unge med innvandrerbakgrunn, men også for alle andre barn og unge som av ulike årsaker har vanskelig for å bli inkludert i samfunnet. Gjennom sitt arbeid fremmer hun likestilling og motarbeider diskriminering på bakgrunn av funksjonsevne, og er dermed et forbilde for oss alle."

Årets forbilde kommer fra Oslo.

Hun er født i Pakistan og kom til Norge 18 måneder gammel.  

Det siste året har hun jobbet med prosjektet «bedre vilkår for døve innvandrere» for Norges Døveforbund og Oslo Døveforening.

Hun er nestleder i Norges Døveforbunds Ungdom, og har opprettet en egen tegnspråklig organisasjon for muslimer om islam på tegnspråk.

I april deltok hun i NRK-programmet Snakkis, som er en serie på tegnspråk. Der fortalte hun om hvordan det er å være en minoritet i en minoritet, og om å ha tre identiteter som er tre ulike kulturer: være norsk med pakistansk bakgrunn og døv.

En årsak til at familien flyttet til Norge var at de hadde hørt at det fantes gode skoletilbud for døve her.

Årets prisvinner studerer for å bli barnevernspedagog, og ønsker å jobbe med døve innvandrerbarn.

Hun har hatt et praksisopphold på en døveskole i fødebyen. Definisjonen de bruker om døve er "deaf and dumb".

Prisvinneren er et eksempel på at dette er en fordom veldig langt fra sannheten.

Da er det en stor glede for meg å si:

Kjære Lubna Mehdi,

Årets forbilde 2016, kom opp hit og motta prisen din!