Bred innsats mot barnefattigdom

«Når alle har dratt bort på ferie utenom meg, er det vanskelig å skulle fortelle hva man har gjort i ferien. Man må liksom ha noe å fortelle.» Det sa ei 12 år gammel jente som deltok på Redd Barnas barnehøring om barnefattigdom. Regjeringen la frem strategien Barn som lever i fattigdom på onsdag.

Jenta setter ord på noe mange barn i Norge kjenner seg igjen i: Det å falle utenfor venneflokken og samfunnet, fordi man vokser opp i en familie med dårlig økonomi.

Vi skal sikre en bedre hverdag for barn og unge som vokser opp i fattige familier. Fattigdom er et sammensatt problem. Det er skambelagt, og et problem barn ofte skjuler for omgivelsene sine. Derfor gir regjeringen arbeidet mot fattigdom et løft på 106 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Sju pillarer
De 64 tiltakene i strategien Barn som lever i fattigdom, skal hjelpe slik at alle barn får lik mulighet til deltakelse og utvikling. Målet er å forebygge at fattigdom går i arv.

Strategien er den første i sitt slag, og tar for seg tiltak innen sju innsatsområder som blant annet inkluderer barnehage og skole, arbeidsmarkedet, frivillig sektor og helsetjenesten. Strategien er forankret i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre. Gjennom dette samarbeidet fortsetter styrkingen av familievernets forebyggende arbeid, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og foreldrestøttende tiltak. Det innføres et  nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage, og en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 4- og 5-åringer i familier med lav inntekt.

Når alle har alt, er det vanskelig å ikke ha råd til å være med på fritidsaktiviteter, skoleturer eller å reise på ferie. Regjeringen vil gjøre det mulig for flere barn å delta på viktige sosiale arenaer. Regjeringens mål er at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre.

Blant tiltakene i strategien er en økning av den nasjonale tilskuddsordningen mot barnefattigdom. Tilskuddsordningen er nå på totalt 137 millioner kroner, og den foreslås styrket med ytterligere 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Midlene skal bidra til at flere barn og unge kan delta på ferie- og fritidsaktiviteter uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale situasjon.

Sosialt sikkerhetsnett

De fleste barn i Norge vokser opp i trygge familier med god økonomi. Men over 80 000 barn og deres familier sliter. I hver norske skoleklasse er det i gjennomsnitt mer enn to barn som lever i fattige familier. Barnefattigdom er en utfordring regjeringen tar på alvor. Gjennom en egen høring i regi av Redd Barna, har 68 barn og unge i alderen 12-18 år gitt innspill til strategien.

Det er hjerteskjærende når den 14 år gamle jenta i barnehøringen får spørsmål om hvordan en barnefamilie med dårlig råd har det, svarer: ”Familien begynner å bekymre seg for hverandre og tenker kanskje at det var feil å få barn fordi de ikke har et godt liv”. Det at foreldrene har arbeid er den viktigste faktoren til at barn ikke vokser opp i fattigdom. Derfor er det viktig med et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Det skal lønne seg å jobbe.

Samfunnet må ta et ekstra ansvar for å sikre det sosiale sikkerhetsnettet for disse barna. Det kreves derfor en bred og samordnet innsats fra alle sektorer som er i kontakt med barn og unge. Ikke minst må samarbeidet mellom frivillig sektor og kommunene bedres.

Forebygging

Forebyggende innsats er sentralt. Regjeringens mål er å motvirke at fattigdom går i arv. Familievernet, helsestasjoner, barnehage og skole har alle en viktig rolle å spille i det forebyggende arbeidet. Dette er sentrale arenaer for å inkludere fattige familier.

Tiltakene i strategien skal bidra til å hjelpe utsatte familier, og styrke foreldrenes evne til å skape en sikker og trygg ramme rundt barnas oppvekst. Vi må også få mer kunnskap om barnefattigdom, og om hvilke tiltak som kan bedre barnas situasjon.

Utdanning og arbeid er en nøkkel

Barnehagen er en av de viktigste arenaer for et barns omsorg, lek, læring og utvikling. Derfor styrker vi tilbudet om gratis kjernetid for lavinntektsfamilier, og vi innfører et nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage.

Å fullføre den 13-årige grunnopplæringen er blant de viktigste enkeltfaktorene for å forebygge lav inntekt. Derfor satser regjeringen på at flere gjennomfører videregående opplæring. Vi setter i gang forsøk med NAV-veiledere i videregående skole. Vi har målrettet stipendet, og økt stipendandelen for elever fra lavinntektsfamilier.

Når foreldre sliter med å få arbeid, får dette store konsekvenser for barna i familien. De som kommer til landet må kvalifiseres, slik at de får brukt sine ressurser og kan delta i arbeidsliv og samfunnsliv. Regjeringen satser på introduksjonsprogram, norskopplæring og Jobbsjansen for å få flere med innvandrerbakgrunn ut i arbeid.

Det å bo kan være dyrt. Spesielt for utsatte familier. Regjeringen har økt rammen for tilskudd til utleieboliger for blant annet barnefamilier.

Helse og trivsel

Barn som lever i fattige familier bekymrer seg for sin egen fremtid. Disse barna har større risiko for å utvikle helseplager. Vi ønsker et program for folkehelse i kommunene med hovedvekt på barn og unge, og vi styrker kommunale psykiske helsetjenester. Vi tar initiativ til en informasjonssatsing sammen med frivillige organisasjoner, og vil mobilisere til samarbeid for å forebygge ensomhet og bidra til sosial inkludering.

Fattigdom er fremdeles forbundet med skam. Regjeringen vil sikre mer likeverdige vilkår for barn som vokser opp i fattige familier. Vi må motvirke at disse barna og ungdommene får lave ambisjoner og er pessimistiske med tanke på fremtiden. Regjeringen vil verne om familien og bidra til foreldrenes deltakelse i samfunnet. Foreldrene skal skape en sikker og trygg ramme rundt barns oppvekst. Med strategien Barn som lever i fattigdom styrker vi det sosiale sikkerhetsnettet.