Likestilling til barnas beste
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 23.09.2016
Begge foreldrene er viktige omsorgspersoner i barns liv. Regjeringen ønsker å legge til rette for at begge foreldrene skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner, både under samliv, ved samlivsbrudd og når foreldrene aldri har bodd sammen.
Det er det enkelte barn og hva som er best for barnet som er det aller viktigste. Derfor foreslår vi endringer i barneloven som vil bidra til å styrke barns samvær med begge foreldrene.
I dag fremmer regjeringen en egen lovproposisjon for Stortinget om mer likestilt foreldreskap: felles foreldreansvar også for dem som ikke bor sammen når barnet blir født, at delt bosted skal komme først i lovbestemmelsen, varslingsfristen før flytting utvides fra seks uker til tre måneder, og det innføres meklingsplikt dersom foreldrene ikke er enige om at barnet skal flytte. Det foreslås at reglene om tvangsbot ved samværshindring klargjøres og forenkles, og innkrevingen effektiviseres ved at ansvaret flyttes fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI).
Regjeringens familiepolitikk bygger på hensynene til valgfrihet og fleksibilitet, og at den enkelte familie selv er nærmest til å vurdere hvilke løsninger som passer best for dem. Barneloven må derfor legge til rette for gode avtaleløsninger som oppfyller de ulike familienes behov etter samlivsbrudd, og der barns rettigheter ivaretas. For det er ikke lett å stå i et samlivsbrudd samtidig som du skal ta hensyn til barnas behov.
Begge foreldrene like viktige for barnet
Barneloven skal ikke legger begrensninger på hvilke omsorgsløsninger foreldrene kan velge, eller favorisere en av foreldrene.
Mor og far er i dag likeverdige omsorgspersoner i samlivet. Vi ønsker at det fortsatt skal være slik også etter samlivsbrudd. Målet om likestilt foreldreskap innebærer at foreldrene skal ha like muligheter, uavhengig av om de er mødre eller fedre. Endringsforslagene vil bidra til å styrke barns samvær med begge foreldrene. Barnas beste ligger til grunn for forslagene.
Vi bør ha kommet dit at vi kan anerkjenne at far er en like viktig person som mor i barnas liv. Konfliktnivået kan dempes når man legger til rette for bedre foreldresamarbeid. Når foreldre oppfatter seg som likestilte i foreldrerollen, kan det bidra til å senke konfliktnivået.
Felles foreldreansvar
I dag har mor foreldreansvaret for barnet alene dersom foreldrene ikke bor sammen ved barnets fødsel. Regjeringen foreslår at lovens utgangspunkt skal være felles foreldreansvar for alle, også for foreldre som ikke bor sammen når barnet blir født.
Forslaget vil bidra til likestilt foreldreskap og til at flere fedre får felles foreldreansvar for barna sine. Jeg mener felles foreldreansvar vil stimulere til mer kontakt mellom begge foreldrene og barna, og at foreldrene i større grad tar avgjørelser om viktige spørsmål som angår barna sammen.
Delt bosted
Barneloven er i dag nøytral når det gjelder spørsmålet om valg av bostedsløsning for barnet der foreldrene ikke bor sammen. Dette videreføres, og regjeringen fremmer sitt foretrukne forslag fra høringsrunden om at delt bosted som bostedsløsning kommer først i lovteksten som eksempel på én av ordningene foreldrene kan avtale. Foreldrene avtaler selv hvor barnet skal bo fast, ut i fra barnets beste og etter å ha hørt barnets mening.
Begge foreldre skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner, også etter samlivsbrudd. Det er et gode for barna. Men delt bosted trenger ikke å bety en uke hos hver av foreldrene. Familien kan selv lage en fleksibel ordning som passer for dem. Vi vil ikke lovregulere hvor barn skal bo.
Flytting med barnet
Flytting kan innebære store endringer i et barns liv og kan virke inn på samvær og kontakt med begge foreldrene. Spørsmålet om flytting med barnet kan være en kime til konflikt mellom foreldrene. Regjeringen foreslår at dagens ordning for flytting med barnet forsterkes ved å innføre meklingsplikt hvis foreldrene er uenige. Varslingsfristen før flytting foreslås utvidet fra seks uker til tre måneder.
Å bestemme om barnet skal flytte er en så viktig avgjørelse at den bør tas av foreldrene i fellesskap. Hvis foreldrene ikke er enige, skal de møte til mekling og på den måten få hjelp til å komme til enighet om barnets flytting eller endring av samværsordningen.
Det vil fremdeles være den av foreldrene som bor fast sammen med barnet som har det avgjørende ordet i spørsmålet om barnet skal flytte innenfor landets grenser, med mindre det foreligger en rettsavgjørelse som sier at barnet skal ha fast bosted hos den andre forelderen.
Tiltak mot samværshindring
Noen samværsforeldre opplever at dagens virkemidler og sanksjoner ved hindring av samvær ikke fungerer og ikke gir noen konsekvenser for bostedsforelderen.
Reglene om tvangsbot skal klargjøres og forenkles, og innkrevingen effektiviseres ved at ansvaret flyttes fra namsmannen til Statens Innkrevingssentral (SI). Vi ønsker i større grad å tilrettelegge for frivillig oppfyllelse av samværet også i saker om samværshindring. Vi foreslår nye regler om mekling også i disse sakene. Det er et mål at dette skal redusere konfliktnivået og forebygge hindring av samvær, og samtidig gi grunnlag for god dialog mellom foreldrene.
Etter mange år med debatt om likestilt foreldreskap følger regjeringen opp vår politiske plattform. Vi ønsker å likestille foreldrene som omsorgspersoner, og for å sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst.
Publisert i Aftenposten 23. september 2016