Tale: Menn og likestilling

Sjekkes mot framføring

Tusen takk for invitasjon til å åpne den nordiske konferansen om menn og likestilling - og for at dere setter viktige spørsmål på dagsorden. Mannsforum er en tydelig stemme i familie- og likestillingsdebatten.

Det er viktig å utveksle informasjon, erfaringer og ideer med våre nordiske naboer.

Neste år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Et "Likestilt Norden" er tittelen på programmet om likestilling som mitt departement har ansvaret for å følge opp.

Mannsperspektivet vil stå sentralt i de temaene vi skal sette på dagsorden under vårt formannskap, et perspektiv som også er viktig på alle områder av Regjeringens likestillingspolitikk. 

Alle skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn.

I vår likestillingspolitikk har menn en sentral rolle og plass. Menn er en del av løsningen på likestillingspolitikkens utfordringer og ikke problemet.

Uten menn og gutter med på laget blir det ikke likestilling.

I løpet av denne stortingsperioden har jeg lagt frem: Familiemeldingen – om ansvar, frihet og valgmuligheter og Likestillingsmeldingen – Om like muligheter for kvinner og menn. Menn og likestilling er et gjennomgående tema i begge meldingene.

Jeg har ikke vært alene om dette arbeidet. Meldingene inneholder tiltak på flere departementers områder og alle statsråder har et ansvar for å følge opp likestillingsutfordringer og muligheter på sine felt. Likestillingsperspektivet er integrert i alle politikkområdene. Helseministeren har for eksempel ansvar for å ivareta menns helsebehov og kunnskapsministeren har et ansvar for å redusere det høye frafallet av gutter i videregående skole.

For meg handler likestilling og menn om menns bidrag til likestilling generelt, et likestilt arbeidsmarked og et likestilt familie- og foreldreskap. Det handler også om menns egne behov, ansvar og rettigheter. Samtidig er likestilling viktig for samfunnsøkonomisk vekst og sysselsetting.

Likestilling handler om like rettigheter og muligheter for både kvinner og menn.

I forrige måned deltok jeg i en internasjonal konferanse i Luxembourg om menn og likestilling sammen med politikere fra EU. Et av hovedtemaene her var menn og omsorg, herunder rekruttering av menn til omsorgsyrker. Temaet er aktuelt i flere av EUs medlemsland og står på dagsorden både i EU-samarbeidet, Europarådet og FN.

Norge har fortsatt et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Det jobber flest menn innen ingeniør- og teknologifaget i privat sektor, mens kvinnene er i majoritet i pleie- og omsorgssektoren.

Over 60 prosent av de som fullfører universitetsutdanningen er jenter. Gutter velger i større grad naturfag, mens jentene foretrekker humaniora, språk og samfunnsfag.  

Det er en utfordring at mange gutter dropper ut av videregående skole. Dette gjelder spesielt i yrkesfagene.

Vi trenger flere menn i skole og barnehage, i helse-, pleie- og omsorgssektoren.  For å få dette til må gutter ha gode mannlige rollemodeller i oppveksten.  Og det er derfor bekymringsfullt at det er så få menn som jobber i barnehagene og er lærere i grunnskolene. 

Vi blir stadig flere eldre og vi lever lenger enn tidligere. Behovet for helse- og omsorgstjenester og etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft vil stige i takt med den demografiske utviklingen, og da må vi oppmuntre gutter til å velge en karriere innen helse og omsorgssektoren.

Likestilling kan ikke skapes av det offentlige alene. Vi trenger tiltak på arbeidsplassene og i lokalsamfunnene, og vi trenger gode rollemodeller.

Rundt om i landet er det iverksatt flere gode tiltak for å rekruttere gutter og menn til omsorgsyrker. Et eksempel er "Lillehammer-modellen " som rekrutterer ungdomsskolegutter som leke-ressurs til barnehagen, hvor ungdom får en mulighet til å gjøre seg kjent med barnehage som yrkesvei, videre utdanning og jobbmulighetene som barnehagelærer.

Et annet eksempel er prosjektet "Menn i helse" som rekrutterer menn i alderen 26-55 år til en åtte ukers veiledet praksis som helserekrutt på sykehjem eller hjemmetjeneste, for å prøve ut helse- og omsorgstjenesten som en mulig alternativ yrkesvei.

Tilsvarende yter vi økonomisk støtte til tiltak, som stimulerer jenter til å velge det man tradisjonelt har oppfattet som mannsyrker.

Et slikt tiltak er prosjektet "Jenter & Teknologi."

Positiv særbehandling kan være et nyttig virkemiddel i likestillingspolitikken, og samtidig motivere flere til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved utdannings- og yrkesvalg.

Regjeringen ønsker å utvide muligheten til å positivt særbehandle menn.

I dag er muligheten til positiv særbehandling av menn svært begrenset. Positiv særbehandling av menn er bare tillatt til stillinger hvor hovedoppgaven er undervisning av eller omsorg for barn.

At det i stillingsannonser til kvinnedominerte yrker ikke er anledning til å oppfordre menn til å søke, setter i realiteten begrensninger for våre muligheter til å fremme reell likestilling.

I høringsnotatet om felles likestillings- og diskrimineringslov foreslår vi derfor å utvide adgangen til å positivt særbehandle menn.

Dette vil gi oss flere virkemidler å spille på i likestillingspolitikken.

Vi skal alle ha mulighet til å treffe valg ut i fra egne interesser, erfaringer og overbevisninger og ikke ut i fra hvorvidt vi er kvinner eller menn, jenter eller gutter.

Holdninger kan ikke vedtas, men vi politikere kan legge til rette for tiltak og prosjekter som kan drive likestillingen framover.

Menn er fedre, ektefeller, partnere, sønner og brødre. Menn er like mye omsorgspersoner som kvinner.

Norske fedre tilbringer mer tid med barna, og engasjerer seg mer i oppfølging av skole- og fritidsaktiviteter – enn tidligere generasjoner fedre.

Menn bruker også mer tid på husarbeid enn tidligere.

At pappa er med å ta omsorg for barnet i de første leveår skaper nære og trygge relasjoner mellom far og barn.

I Regjeringens forslag til en felles likestillings- og diskrimineringslov er "omsorgsoppgaver" foreslått som eget diskrimineringsgrunnlag.

Dette er blant annet gjort for å tydeliggjøre at også menn er beskyttet mot diskriminering på grunn av omsorgsoppgaver!

Samtidig må det i stor grad være opp til den enkelte familie hvordan foreldrepermisjonen fordeles mellom foreldrene, med unntak av de obligatoriske ukene som er forbeholdt mor eller far.

Men hva skjer når mor og far ikke blir enige, konfliktene tårner seg opp og at det også ender med samlivsbrudd. I en slik situasjon handler det ikke lenger bare om mor og far, men også om barnets behov, interesser og ikke minst rettigheter.  

Da er det viktig å sikre barnets rett til kontakt med begge sine foreldre.

Begge foreldrene er viktige omsorgspersoner i barns liv. Regjeringen ønsker å legge til rette for at begge skal ha mulighet til å være likeverdige omsorgspersoner, både under samliv, ved samlivsbrudd og når foreldrene aldri har bodd sammen.

Regjeringen har tidligere fått gjennomslag for å fjerne tidsfristen for farskapssaker, slik at biologiske fedre nå får større mulighet til å etablere farskap til egne barn.

Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon for å fremme likestilt foreldreskap. Den inneholder forslag om å endre barneloven for å styrke foreldreansvaret, styrke samvær med begge foreldrene og forebygge samværs­hindring.

Regjeringens familiepolitikk bygger på hensynet til valgfrihet og fleksibilitet, og at den enkelte familie selv er nærmest til å vurdere hvilke løsninger som passer best for dem. Barneloven må derfor legge til rette for gode løsninger som oppfyller de ulike familienes behov etter samlivsbrudd, og der barns rettigheter ivaretas.

Barneloven skal ikke legge begrensninger på hvilke omsorgsløsninger foreldrene kan velge, eller favorisere en av foreldrene. Mor og far er i dag likeverdige omsorgspersoner i samlivet. Vi ønsker at det fortsatt skal være slik også etter samlivsbrudd. Målet om likestilt foreldreskap innebærer at foreldrene skal ha like muligheter, uavhengig av om de er mødre eller fedre.

Når foreldre oppfatter seg som likestilte i foreldrerollen, bidrar dette til å senke konfliktnivået.

Etter mange år med debatt om likestilt foreldreskap følger regjeringen nå opp vår politiske plattform. Vi ønsker å likestille foreldrene som omsorgspersoner, og for å sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst.

Jeg vet at flere av dere nok ønsket et lovforslag som gikk enda lenger. For meg har det vært viktig at vi har et forslag som både tar store steg for å likestille foreldrene, men som også er mulig å få et flertall for på Stortinget.

I dag er det slik, at dersom et barn bor hos mor etter et samlivsbrudd, har hun i dag rett til å overta resten av foreldrepermisjonen.   

I praksis ser vi at mødre nærmest automatisk får rett til å overta fedrekvoten etter et samlivsbrudd, uten at fedre har noe de skulle sagt.

Dette ønsket Regjeringen å gjøre noe med. Vi mener et barn har godt av å ha kontakt med begge foreldrene, også etter et samlivsbrudd.

I sommer sendte vi derfor et forslag på høring, der vi foreslår at det kommer tydelig frem i loven at foreldrene kan avtale hvordan permisjonen skal fordeles etter et samlivsbrudd.  Vi ønsker å legge til rette for en god dialog mellom foreldrene, slik at de sammen kan finne en best mulig løsning for barnet.

Vi foreslår at familievernkontorene bistår foreldrene under den obligatoriske meklingen i å bli enige om hvordan foreldrepermisjonen skal fordeles. Det er viktig å ivareta et så lite barns behov for stabilitet.

Vi foreslår også at en avgjørelse om samvær fra domstolene skal kunne brukes som grunnlag for å kreve uttak av fedrekvoten.

Forslaget fikk bred støtte under høringsrunden, og vi tar sikte på å fremlegge lovproposisjonen for Stortinget til våren.  

Regjeringen har videre hatt forslag til endring i reglene om barnebidrag og bidrag etter fylte 18 år på høring.

Det har blant annet vært et mål å gjøre ordningen med bidrag etter fylte 18 år i samsvar med den alminnelige oppfatning av hva som er rimelig.

Arbeidet med å følge opp høringen er godt i gang, og jeg vil fremme en lovproposisjon til Stortinget etter at dette arbeidet er avsluttet.

Som jeg tidligere har sagt, menn er en del av løsningen på likestillingspolitikkens utfordringer og ikke problemet.

Likestillingspolitikk handler om å skape like muligheter for jenter og gutter, kvinner og menn.

Skal vi nå våre mål om likestilling, så må menn og gutter med!

Vi må fortsette å minne menn om at likestilling også handler om menn, samtidig som vi må minne kvinner om at likestilling ikke bare handler om kvinner!

Det handler om oss alle!