Skole for livet

Barn i barnevernet gjør det dårligere på skolen sammenliknet med andre barn. De gis heller ikke de samme mulighetene til å utvikle og bruke sine talenter. Dette vil vi gjøre noe med.

I 2012 mottok 53 198 barn hjelp fra barnevernet. Å gi barn en trygg oppvekst er en av samfunnets viktigste oppgaver. De 53 198 barna skal ha de samme mulighetene som andre barn til å gjøre sitt beste på skolen. Slik er det ikke i dag.

I dag og i morgen arrangeres en internasjonal konferanse der vi ser på hvordan vi sammen kan bedre utdanningssituasjonen for barn i barnevernet. Det som kommer fram i løpet av konferansen vil legge et viktig grunnlag for regjeringens videre innsats for å styrke skole- og opplæringssituasjonen for barn i barnevernet. Konferansen vil gi forskningsbaserte anbefalinger om tiltak som kan styrke skolegangen til barn i barnevernet.

Forskning fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) viser at det går mye dårligere med barn i barnevernet enn med barn som ikke har vært i barnevernet. Risikoen for å havne utenfor skole og arbeidsliv er langt høyere for denne gruppen enn for befolkningen ellers. Mange barn i barnevernet gis ikke de samme utviklingsmulighetene som andre barn. Barnevernet og skolen har liten kontakt. Mens skolen har vært opptatt av faglige prestasjoner, har barnevernet vært opptatt av å yte omsorg. Det har ikke i tilstrekkelig grad vært en prioritert oppgave å gi barn i barnevernet en god nok utdanningssituasjon. Tiltak som styrker samarbeidet mellom barnevern og skole er derfor viktige. Regjeringen foreslår å bevilge ti millioner kroner til tiltak som skal bedre utdanningssituasjonen og skoleresultatene for barn i barnevernet. Og det er på høy tid.

Ta barn på alvor

En av ungdommene i Barnevernsproffene har opplevd at voksne i barnevernet har hatt lave ambisjoner på hennes vegne når det kommer til skole og utdanning. Hun sier: ”Jeg har møtt veldig mange som ikke tror at jeg kan få til noe. De forventer ikke at du kan noe. Du sitter i møte med saksbehandler og barnevernsfolk og får et opplegg som ikke passer deg, som ikke har noe med skolen å gjøre. For eksempel kan man få et opplegg på en institusjonsskole med mye sløyd og syvendeklassepensum i matte. Hvis du er en femmerelev i matte og går i niende, sier det seg selv at du blir lite motivert. Barnevernet må lære seg å se på ressursene i stedet for å regne med at alle passer inn i et firkantet bilde.”

Dette er et eksempel på ikke å bli tatt på alvor. Mange barn i barnevernet har opplevd det samme. De har opplevd at det stilles andre, lavere krav og forventninger til deres skoleprestasjoner. Flere barn som har hatt tiltak i barnevernet, har fortalt oss at deres lærer var avgjørende for at de lykkes i skolen. En av ungdommene, som nå har fullført høyere utdanning og er i jobb, fortalte hvor viktig den ene læreren hadde vært for henne: ”Jeg hadde en fantastisk barneskolelærer. Var det ikke for henne, hadde jeg ikke overlevd. Hun ringte barnevernet støtt og stadig, hadde med mat til meg, lagde fødselsdagskake og gjorde masse godt for meg.”

Alle gode, kloke lærere og barnevernsansatte som ser og hjelper barn skal fortsette med det, og flere må se viktigheten av å se barn med ulike behov. Vi må legge til rette for tilpasset opplæring for det enkelte barn.

God og tilpasset læring

Når barnevernet har omsorgen for et barn, innebærer det et ansvar for å gi barnet de samme sjansene i livet som foreldre gir sine barn. Støtte og veiledning fra foreldre eller andre omsorgspersoner er helt avgjørende for at barn skal mestre og prestere på skolen. Ikke alle barn og unge opplever å få denne støtten. Barn i barnevernet har også ofte en historie som virker inn på deres evne til konsentrasjon, og noen ganger motivasjon for skole og videre utdanning. Særlig barn og unge på institusjon kan ha en historie med flere flyttinger og bytte av skole. Hyppige skolebytter er krevende for barn og unge – både faglig og sosialt. Men det betyr ikke at barna ikke kan.

Riksrevisjonen reviderte i fjor skole- og opplæringstilbudet til barn og unge bosatt i barneverninstitusjoner. De viste til at opplæringstilbudet mange steder er mangelfullt, både når det gjelder antall undervisningstimer, innhold og kvalitet. Fordi barn og unge i institusjon ofte får opplæring atskilt fra andre barn, mister de også verdifull sosialisering. Landsomfattende tilsyn utført av fylkesmennene og Statens helsetilsyn har avdekket at kommunale tjenester ikke samarbeider godt nok om utsatte barn i skolepliktig alder. Resultatet kan være at barn ikke får hjelpen de trenger for å utvikle seg. Dette gjør regjeringen nå noe med.

Ikke i mål

Vi vet at jobben fremdeles må gjøres lokalt: Av ansatte i stat, kommuner og fylkeskommuner. Av saksbehandlere i barnevernet og ansatte ved institusjoner. Av rektorer, inspektører, lærere og helsesøstre i skolen. Av foreldre og fosterforeldre. Jobben skal gjøres til beste for barna. Det er barna det handler om.

Når vi vet at etter familien er det å lykkes i skole og utdanning den enkeltfaktoren som har størst betydning for hvordan unge får et godt voksenliv. Når vi vet at utdanning til vanskeligstilte barn er blant de mest lønnsomme investeringene et samfunn kan gjøre. Når vi vet hvor viktig det er for hvert enkelt menneske å få utvikle sine evner og talenter. Da er det på høy tid at arbeidet starter nå!