Statsborgerseremoni, Håkonshallen i Bergen

Kontrolleres mot fremførelse

Kjære nye statsborgere,

Kjære vertskap,

Gratulerer med dagen. Velkommen til det norske fellesskapet. Jeg er stolt og glad for å få være her med dere i Bergen på denne store dagen.  

Dere har gjort noe som jeg aldri har gjort. Dere har tatt et valg om å bli norske statsborgere.  Jeg er født og oppvokst i dette landet, og derfor har jeg tatt det norske statsborgerskapet som en selvfølge. 

Enhver har rett til et statsborgerskap. Dette står skrevet i artikkel 15 i menneskerettighetene. Mange av dere har mistet et statsborgerskap for å få et nytt. Dere har tatt et valg, som det står det respekt av. 

Dere er nå norske statsborgere, og dere kjenner allerede det norske samfunnet.

Hvis jeg hadde hatt anledning til å spørre hver og en om hva Norge betyr for dere, ville jeg ha fått mange fantastiske historier. Jeg ville også fått innblikk i all den verdifulle bagasjen dere bærer med dere. Denne rikdommen skal gjøre vårt samfunn enda bedre. 

Det norske statsborgerskapet forplikter. Derfor vil jeg i dag snakke om vårt verdigrunnlag, våre rettigheter og våre plikter, og om hvor viktig det er å bli en del av samfunnet. Dere skal også få mange gratulasjoner. 

Vår Grunnlov danner basis for våre verdier. 

I Norge har vi flere grunnleggende verdier som vårt land og styresett bygger på: Verdier som demokrati, likestilling og likeverd, toleranse, ytringsfrihet og tros- og livssynsfrihet.

 

Disse verdiene har vi fått i arv, og den arven skal vi ta vare på. Det er helt klart at vi har mye å takke våre forfedre, Eidsvollsmennene for, som i 1814 skapte selve fundamentet for vårt demokrati. Det er 201 år siden vi fikk en egen Grunnlov i Norge, men den er fortsatt like aktuell fordi innholdet har blitt utviklet i takt med tiden. 

Stortinget vedtok i fjor å styrke menneskerettighetene i Grunnloven med flere nye bestemmelser. Blant annet vil Grunnloven nå ha en bestemmelse om barns rettigheter og om retten til utdanning. 

Vi skal verne om barna våre, og alle må gjøre seg kjent med de rettighetene barna har i vårt samfunn. 

Hva var Norge før vi fikk vår egen Grunnlov i 1814?

Vi hadde ikke demokrati.

Norge var bare en provins under Danmark.  Vi hadde ikke selvstendighet, og vi kunne ikke velge dem som skulle styre oss. 

Vi hadde ikke likestilling og likeverd.

Det tok tid å kjempe frem likestilling. Det skulle gå enda 99 år før kvinnene i Norge fikk stemmerett i 1913. 

Hvordan sto det til med toleransen?

Vi er ikke stolte over at vi hadde en paragraf i Grunnloven som inneholdt forbud mot enkelte religiøse grupper som jøder, jesuitter og munkeordener.  Men kampen for større toleranse resulterte for eksempel i at forbudet mot jøder ble opphevet i 1851.

Noe senere for de andre, men resultatet ble at vi i dag har tros- og livssynsfrihet. 

Vi har ytringsfrihet.

Jeg er stolt over at våre forfedre allerede for 200 år siden bestemte at: ”Trykkefrihet bør finne sted”, og at: ”Frimodige ytringer om stat og styre og hvilken som helst annen er tillatt”.

 

I over 200 år har vi bygget vårt styresett og vårt samfunn på disse verdiene. 

Vi har som nasjon fått en felles skatt. Disse grunnleggende verdiene gir oss en felles plattform til å fungere sammen, og til å utvikle samfunnet.

 

I dag feirer vi at dere er norske statsborgere. Dere har valgt å bli en del av denne fellesskatten som er nedfelt i vår Grunnlov. 

Gratulerer med valg av verdier! 

Vi er norske statsborgere med rettigheter og plikter. 

Å bli en norsk statsborger gir oss mange rettigheter, men også mange plikter.

Vi er forpliktet til å bidra etter evne. Vi skal forsørge oss selv og våre familier.  

På denne måten bidrar vi til å sikre velferden, til oss selv og til fellesskapet. 

Norge er en velferdsstat, med mange goder for å hjelpe de som trenger det.

Denne velferden har ikke kommet av seg selv. Våre forfedre har møysommelig bygget opp landet. Vårt trygdesystem med for eksempel barnetrygd og alderspensjon, kan bare bestå fordi vi betaler skatt. 

Regjeringen er opptatt av at alle innbyggere deltar og bidrar ved å bruke ressursene sine i arbeids- og samfunnslivet. Vi vil øke sysselsettingen blant innvandrere.  

For arbeid gir ikke bare økonomisk trygghet. Gjennom å delta i arbeidslivet, bygger hver og en av oss identitet. Vi lager verdier, og vi bygger menneskeverd.  

Hordaland har innbyggere med bakgrunn fra mange land. Særlig Bergen er en internasjonal by. Her bor og jobber det mennesker med bakgrunn fra over 177 forskjellige land. De har gjort Bergen til sitt hjemsted. 

Næringslivet i denne regionen henter og rekrutterer folk fra alle verdenshjørner.

Dette gjelder både personer med høy kompetanse, fagarbeidere og ufaglærte.

Det viktige er den kompetansen de har, ikke nødvendigvis hvor de kommer fra. Næringslivet i Bergen befinner seg på denne måten i et internasjonalt arbeidsmarked. Her fremheves kompetansen, men ikke nødvendigvis bakgrunnen til personen.

Dette er det både mange bedrifter og mange kommuner som kan lære av. 

Jeg håper at innbyggerne i Hordaland kan nyte godt av å ha dere som arbeidstakere og kolleger. 

Vi har et godt utdanningssystem i Norge. Mange av dere kom hit med god utdanning, eller med ønske om å ta utdanning. Det er bra for den enkelte og det er bra for vårt samfunn og vår økonomi. 

Dere har sikkert merket at det norske språket er nøkkelen til å lykkes, både i arbeidslivet og ellers i samfunnet. Å mestre norsk åpner mange dører.

Dette gjelder også for barna våre.  Forskning viser at hvis foreldrene er gode i norsk, er det svært positivt for barnas utvikling på skolen. Bruk det som en motivasjon, for det vil få betydning for nye generasjoner. 

Dere er blitt norske borgere. Det gleder og forplikter. 

Å bli en del av samfunnet er å være integrert. 

Alle som bor i Norge, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta og å bidra i samfunnet. Vi kan si at det i vår integreringspolitikk ligger en gjensidig forpliktelse mellom myndighetene og den enkelte statsborger. Dere hører nå til dette samfunnet, men det betyr ikke at dere må glemme deres opprinnelige identitet. 

Jeg har møtt mange engasjerte og dyktige personer med innvandrerbakgrunn som vil bidra i sitt lokalsamfunn. Mange deltar i frivillige organisasjoner, i idrettslag, i politikken og i nabolaget. 

Jeg synes at det er viktig å delta, og skal nå fortelle historien om den kenyanske gutten Musa som kom til Norge da han var 17 år. Da var han en enslig mindreårig asylsøker. Nå jobber han, og er i tillegg aktiv i flere aktiviteter for barna der han bor: basket, Zumba, leirdueskyting, ishockey, jakt og fiske og revy.

Musa var årets forbilde i 2014. 

Dette er ikke verst, dere? Har han tid til overs?

Ja, og da er han og familien i tillegg avlastningshjem for barnevernet.

Ikke rart at han vant prisen som årets forbilde. Med sitt engasjement viser Musa hvordan det er mulig å lykkes, og samtidig gi goder tilbake til vårt samfunn. Han har et brennende engasjement for barn og unge. 

Sist fredag gikk jeg til Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell med Røde Kors, Den norske Turistforening (DNT) og IMDi. Til Topps heter det, og er et integreringsarrangement, der det flerkulturelle og frivillige Norge går sammen. …

Barna er vår fremtid.

Vi må våge og stille krav til oss selv for at barna skal få en god oppvekst. Barn skal få leke, utvikle seg, lære norsk og bli oppmuntret til å bruke sine evner og muligheter. De skal bli kjent med andre barn, lære mer om våre verdier og vårt land, men også om foreldrenes.

Dette er ikke enten eller. Dette er både og!  

Hvordan er dette mulig?

Vi har gode barnehager, gode skoler og mange fritidstilbud for at våre barn skal få så trygge og gode oppvekstvilkår som mulig. Disse institusjonene bygger på våre verdier som frihet, toleranse, likestilling og likeverd. 

For at barna skal lykkes, er vi avhengig av et godt samarbeid med foreldrene.

Dere som er foreldre, må samarbeide med skolen, med barnehagen og de som arrangerer fritidstilbudene. Det er her grunnlaget blir lagt for at barna skal lykkes som voksne. 

Barn må også lære norsk så tidlig som mulig. Det lærer de gjennom lek med jevnaldrende. Forskning viser at barn som kan norsk, har bedre sjanser for å fullføre utdanningen, og få jobb senere i livet. 

Vi har gått en lang vei i historien for at også barn skal få sine rettigheter. Vi har sagt ja til den internasjonale barnekonvensjonen, vi sier ja til at barn skal få vokse opp i trygghet. 

Foreldre ønsker det beste for sine barn. Vi må alle bry oss for at barn skal få en god oppvekst. Jeg håper og tror at alle her er enige og ønsker å bidra til at barn får en god og trygg fremtid. 

For mange av dere er antakelig denne dagen en merkedag. Ja, det er stor begivenhet å være her i dag. At dere står her i dag som norske statsborgere, viser at dere har fylt kravene i statsborgerloven. 

Dere har grunn til å være stolte over det dere har oppnådd. 

Jeg tror dere vet hva som skal til for å delta. Dere har nøkkelen i lommen.

Dere kan norsk, og dermed kan dere kommunisere med alle. Å kommunisere betyr å dele.

Dere er med på å utvikle vårt felleskap.

Vi skal lære av hverandre, for vårt samfunn bygger på likhet, frihet og mulighet til å delta.

 

Gratulerer med det norske statsborgerskapet og lykke til.