Tale: Lansering av strategi mot hatefulle ytringer
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 21.11.2016
"Det er bare ord", er det noen som sier når de hører hva andre kan få seg til å si om folk.
"Jævla homo", "jødefaen", "hemma i hodet", "dra tilbake til dit du kommer fra". Dette er ikke bare ord.
Altfor mange barn og unge opplever mobbing, baksnakking, utestenging og hatefulle ytringer.
Det kan gi store konsekvenser for den enkeltes liv.
Tidligere i år spurte nettstedet ung.no om noen hadde opplevd uønskede hendelser på nett, eller kjente noen som hadde opplevd det.
Over halvparten av de som svarte hadde slike opplevelser.
Det er bekymringsfullt og viser at dette er en del av hverdagen for veldig mange unge.
Sånn skal vi ikke ha det.
På ung.no finnes informasjon om ulike tema unge er opptatt av.
Dette er en viktig kilde til kunnskap for mange unge.
Og når Noora i Skam skulle søke råd da Nikolai truet med å spre nakenbilde av henne, var det på ung.no hun søkte etter informasjon.
Barn og unge er et prioritert område i denne strategien.
Innsatsen mot hatefulle ytringer blant barn og unge, henger nøye sammen med innsatsen mot mobbing og diskriminering.
Nettet er en naturlig del av hverdagen for barn og unge.
Terskelen for å ytre seg er senket. Det er positivt at flere får delta i samfunnsdebatten. Samtidig er det enklere å spre hat og sjikane.
Mange ungdommer blir utsatt for hatprat fordi de tilhører en etnisk minoritetsgruppe, har en funksjonsnedsettelse eller fordi de blir forelsket i en person av samme kjønn.
I tillegg finnes det mange eksempler på at særlig jenter blir utsatt for seksualisert hatprat.
Noen blir utsatt for hatprat fordi de ytrer seg i den offentlige debatten.
Andre har opplevd å bli hetset av fremmede på gata, av medelever i skolegården eller på arbeidsplassen – uten å ha sagt et eneste ord.
Vi har alle et ansvar for hvordan vi snakker om andre.
Vi voksne har et særlig ansvar.
Foreldre må huske på at barn og unge tar med seg det som blir sagt rundt kjøkkenbordet hjemme.
I sommer skrev Kaja på 16 år et engasjert innlegg med kritikk av regjeringens innvandringspolitikk.
Etterpå fikk hun meldinger som handlet om voldtekt, drap og hets.
Selv om man kan være uenig i en politisk debatt er slike meldinger uakseptable og kan føre til at mange velger å ikke ytre seg.
Det er viktig at unge deltar i den offentlige debatten.
Jeg er derfor glad for at vi har ungdom som ikke lar seg true til taushet, men som står opp mot hatefulle ytringer, fordommer og trakassering.
Nancy Herz som er her i dag er en av de.
Hun har startet en skamløsbølge og stått opp mot netthatere.
Nancy har en viktig og en sterk stemme.
Et av de viktige målene i denne strategien er å legge til rette for møteplasser der barn, unge og voksne kan diskutere, være uenige og ha ulike standpunkter uten å trakassere eller bruke hatefulle ytringer.
BLD skal arrangere en internasjonal konferanse om hatefulle ytringer i juni neste år.
Vi skal lage informasjonsmateriell spesielt rettet mot barn og unge fra 10 til 18 år om hatefulle ytringer, som skal dreie seg om hvordan barn og unge kan bekjempe slike ytringer og hvordan de kan møte dem.
Unge kan også være gode forbilder for oss voksne.
Vi skal få på plass nettside med informasjon om arbeidet mot hatefulle ytringer.
Nettsiden skal ta for seg hva man kan gjøre om man blir utsatt for hatefulle ytringer og om myndighetenes arbeid.
Nettsiden vil også fungere som en møteplass for å dele kunnskap om pågående aktiviteter mot hatefulle ytringer.
Hvordan ville du selv reagert hvis du fikk en hatmelding i et kommentarfelt mot deg?
Eller at noen ropte hatefulle ord etter deg på gata?
For det er ikke bare ord. Språk er makt.
Og vi skal ikke bruke ord som hetser, mobber eller trakasserer.
Det er ikke et samfunn vi vil ha. Derfor er denne strategien viktig i det videre arbeidet mot hatefulle ytringer.