Tale til Lucy Smiths barnerettighetsdag

Sjekkes mot framføring

 

Tusen takk for at jeg fikk komme hit i dag til dette arrangementet til minne om Lucy Smith. Lucy Smith var Norges første medlem av FNs barnekomité og har arbeidet for barns rettigheter både nasjonalt og internasjonalt. FNs barnekomité har nylig mottatt Norges femte og sjette rapport. Vi er spente på den videre oppfølgingen av rapporten vår.

Barnekonvensjonen er et internasjonalt rammeverk som ligger til grunn for det arbeidet jeg som Barne- og likestillingsminister gjør for barn og unge.

Jeg vil takke deg Nina for ditt innlegg. Å høre din historie gjør det lettere å forstå hvordan ungdom med utfordringer har det og hvordan dere opplever å bli møtt i samfunnet. Det å oppleve at lærere ikke har tro på at du skal kunne lære og ikke nå egne ambisjoner, det er vondt. Derfor er det godt å høre historier der motgangen gir en enda sterkere kraft til å klare og til å vise for seg selv og andre at hard jobbing gir resultater.

Det er viktig for meg å lytte til barn og unge. I forbindelse med Norges rapportering til FNs barnekomité ble det gjennomført en egen ungdomshøring om hvordan ungdom opplever at barnekonvensjonen virker inn på hverdagen deres. I to dager jobbet 42 ungdommer fra hele landet sammen og etterpå oppsummerte de hva som var viktig for dem å fortelle til meg og til FNs barnekomité. Diskriminering og mobbing var to av temaene ungdommene var opptatt av.

Dette er utfordringer regjeringen tar på alvor, fordi alle barn har rett til et liv uten mobbing og diskriminering.

Jeg vil benytte anledningen til å snakke om utfordringer vi har angående diskriminering, og fortelle om noe av det viktige arbeidet som gjøres for å motvirke diskriminering.

 

Generelt om diskriminering

Diskriminering betyr at noen blir usaklig forskjellsbehandlet på grunn av egenskaper som kjønn, etnisk bakgrunn, religion, funksjonsnedsettelse eller seksuell orientering. I dag finnes vernet mot diskriminering i ulike lover, knyttet til de enkelte diskrimineringsgrunnlagene. Vi vil styrke likestillingen og skape et bedre diskrimineringsvern. Derfor vil vi fremme forslag om en felles likestillings- og diskrimineringslov våren 2017. Lovforslaget har vært på høring, og vi jobber nå med å følge opp innspillene vi fikk i høringen. 

Mobbing

Mange barn opplever å bli mobbet. Det er vondt for det enkelte barnet, men det er også et alvorlig samfunnsproblem. Regjeringen vil nå foreslå en lov mot mobbing i skolen. Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil det innebære en klar aktivitetsplikt for alle som jobber i skolen til å avdekke og håndtere mobbing. Det vil også bli styrket klageadgang og gis dagbøter til kommuner som ikke følger opp. Samtidig med en styrking av kompetansen i barnehager, skoler og kommuner for å forebygge og håndtere mobbing.

Vi vet at mange henvender seg til Barneombudet med spørsmål om mobbing. Barneombudets kapasitet er foreslått styrket med 3 millioner kroner i budsjettproposisjonen for 2017.

 

Om hatefulle ytringer

Alle kan bli utsatt for hatefulle ytringer, men etniske og religiøse minoriteter, seksuelle minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for trakassering enn majoritetsbefolkningen.

For eksempel opplevde Agnete Johnsen som vant den norske finalen i 'Melodi Grand Prix' å bli utsatt for netthets fordi hun er same. Vi har flere eksempler på at personer med samisk bakgrunn opplever hatefulle ytringer på gata, i skolegården og i sosiale medier og andre arenaer. Det er uakseptabelt.

Regjeringen er opptatt av at den offentlige debatten skal være åpen og inkluderende, og at ingen skal bli skremt til taushet fordi de står fram som den de er eller sier det de mener. Vi støtter derfor kampanjen Stopp Hatprat på nett, og senere i høst vil Regjeringen legge fram en strategi mot hatefulle ytringer.

 

Om elever med nedsatt funksjonsevne

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Derfor foreslår vi at plikten til universell utforming av IKT også skal gjelde i opplærings- og utdanningssektoren. I dag har denne sektoren unntak fra plikten. At utdanningssektoren ikke må følge kravene om universell utforming fører til at en stor gruppe elever og studenter hindres i å delta likeverdig i utdanning og opplæring. Det gjør det også vanskelig for foreldre med funksjonsnedsettelser å følge opp barnas skolearbeid. Utdanning er grunnleggende for deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet.

 

Diskriminering av barn og unge på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Jeg er opptatt av at alle unge skal tørre og føle trygghet til å være den de er. Jeg tipper at det er mange her som ser Skam. Sist sesong skildret kjærlighetsforholdet mellom Noora og William. Nå skildres en ny kjærlighetshistorie mellom to gutter. Kanskje kan Skam bidra til å gjøre det lettere for unge å stå fram. Men dessverre er det fortsatt sånn at "homo" er et av de mest brukte skjellsordene i norske skoler. Vi trenger serier som Skam som tar opp temaer som både er skambelagte og vanskelige.

I juni la Regjeringen fram en handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (Trygghet, mangfold, åpenhet) som skal bidra til et mer åpent, trygt og inkluderende samfunn.

Flere av tiltakene i planen er spesielt rettet mot ungdom, for eksempel at Ung.no skal tilby LHBTI-ungdom relevant informasjon og bidra til å normalisere ulike identiteter knyttet til kjønn og seksualitet. Skolen, helsevesenet, barnevernet har et nært samarbeid med ulike LHBTI-organisasjoner. Et godt eksempel er de ulike Rosa kompetanseprosjektene som FRI gjennomfører i samarbeid med flere ulike offentlige tjenester og tilbud.

 

Barnevern

Barnevernets oppgave er å sikre at alle barn får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barnevernet skal også bidra til at barn får gode oppvekstvilkår. Alle barn i Norge har rett til beskyttelse og omsorg, uavhengig av barnets statsborgerskap, oppholdsstatus eller bakgrunn.

Noen av dere er kanskje kjent med Ida-saken, om en jente som har vært mange år i barnevernet uten at hun har fått den hjelpen hun skulle hatt. Tre fylkesmenn har gjennomført et omfattende tilsyn og kritikken av systemet er svært alvorlig. Tilsynsrapporten viser at det har sviktet i mange ledd. Saken har gjort sterkt inntrykk på meg og illustrerer blant annet hvor viktig det er at barn blir hørt i avgjørelser som gjelder dem selv.

Et av temaene på programmet i dag er diskriminering i barnevernet og hensyn til barnets beste opp mot barnets kulturelle bakgrunn. Økt globalisering og migrasjon har gjort Norge mer flerkulturelt. Stadig flere barn i barnevernet har en annen bakgrunn enn majoritetsbefolkningen. Mange barn har også tilknytning til andre land og familie i utlandet. Dette må barneverntjenesten ta hensyn til i sitt arbeid for å kunne gi god hjelp til barn og foreldre.

God kommunikasjon og samarbeid med familien er sentralt for godt barnevern. Barneverntjenestene må ha kompetanse til å møte familier med ulik bakgrunn og erfaring.

Regjeringen har startet kompetansehevingen i barnevernet og budsjettet blir styrket med ytterligere 20 millioner til kompetansehevende tiltak i 2017. Dette inngår som en del av den planlagte kvalitets- og strukturreformen som jeg tar sikte på å legge frem for Stortinget i 2017.

Norsk barnevern har vært mye omdiskutert og kritisert i den senere tid, også i utlandet. Noe av kritikken går på at barnevernet ikke tar tilstrekkelig hensyn til barnet og foreldrenes etniske, religiøse, språklige og kulturelle bakgrunn.

Det har vært viktig for meg å få på plass et lovverk som åpner for å finne de løsninger som er best for barnet, også når barn har tilknytning til andre land. Hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende prinsipp i barnevernets arbeid.

Jeg har derfor prioritert arbeidet med å tiltre Haagkonvensjonen 1996 om beskyttelse av barn i internasjonale situasjoner. Jeg vil også nevne at regjeringen nedsatte et lovutvalg i 2014 som har gjennomgått barnevernloven og kommet med forslag til en ny lov. Jeg fikk overlevert utredningen 29. september i år. Utvalget foreslår en ny barnevernlov som er mer tidsriktig og tilpasset dagens samfunns- og familiebilde. Videre har utvalget flere forslag som skal styrke barns medvirkning i barnevernssaker. Barnevernlovutvalgets forslag til ny barnevernlov er nå på offentlig høring, med høringsfrist 30. januar 2017.

 

Takk til arrangørene for at dere har satt et viktig tema på dagsorden. Jeg synes programmet for barnerettighetsdagen er spennende. Jeg ønsker å få med meg så mye jeg kan av programmet, men må dessverre gå om en stund for å rekke andre møter. Jeg ønsker dere lykke til videre med arrangementet.