Tale: Trygghet og omsorg — Fosterhjem til barns beste

(Sjekkes mot fremføring)

Kjære alle sammen,

Jeg er veldig glad for å være her hos i Landsforeningen for barnevernsbarn for å legge fram regjeringens fosterhjemsmelding.

Det er første gang det blir lagt frem en slik melding om fosterhjem for Stortinget. Det gir oss mulighet til å diskutere hvordan en viktig bærebjelke i omsorgen for utsatte barn og unge kan bli bedre.

Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn og unge som ikke kan bo sammen med foreldrene sine. Ved utgangen av 2014 var det 11 200 barn som bodde i fosterhjem.

Fosterforeldre gjør en uvurderlig jobb for samfunnet og for de barna som trenger et nytt, trygt og stabilt hjem. Jeg vil rette en stor takk til alle de som åpner sine hjem for å gi trygghet og omsorg til fosterbarna.

Jeg vil også takke alle foreninger og organisasjoner som har gitt oss verdifulle innspill på hvordan fosterhjemsomsorgen kan bli bedre – til barnas beste.

Et sentralt mål med meldingen er å legge grunnlaget for en videreutvikling og kvalitetsheving av fosterhjemsomsorgen.

Landsforeningen har sammen med andre brukerorganisasjoner vært viktige i arbeidet med meldingen, og gitt gode innspill. Barn og unges medvirkning er avgjørende og derfor har deres stemmer fått en viktig plass i denne meldingen.

Trygghet og omsorg 

"Vi ber dere finne fosterforeldre som er glad i barn og kan vise oss kjærlighet", er rådet fra barn med erfaring fra barnevernet. 

Når barn flytter i fosterhjem, må barna få en bedre hverdag enn de hadde tidligere. Et fosterhjem skal gi barn og unge den trygghet og omsorg de trenger for å utvikle sine evner og bli selvstendige voksne. 

"Fosterforeldrene mine lærte meg at utdanning og nettverk er viktig, at omsorg handler om å beskytte og utfordre. De var veldig åpne så jeg var aldri usikker på hva de tenkte eller følte. Det var alltid tid til å prate, og de viste tydelig at de likte å være med meg", sa en erfaringskonsulent fra Landsforeningen for barnevernsbarn. 

For å få til dette må vi legge til rette for en bedre og mer stabil hverdag for fosterbarna, deres foreldre og fosterfamiliene. Det vil regjeringen oppnå gjennom viktige tiltak. 

Vi trenger:

• Bedre kartlegging av barna i forkant av valg av barnevernstiltak. 
• Å rekruttere fosterhjem som kan møte barna og ungdommenes behov. 
• Økt bruk av familieråd for å finne fosterhjem i nær familie og nettverk. 
• Bedre opplæring, veiledning og oppfølging av fosterfamiliene. 

Forslagene i denne meldingen må ses i sammenheng med to andre store arbeid regjeringen har satt i gang på barnevernsområdet. Det er: 

• Kvalitets- og strukturreformen, som skal gi kommunene større ansvar
• Barnevernslovutvalgets forslag til ny barnevernslov, som skal gi bedre rettssikkerhet for barna, og skape et mer forståelig lovverk.

Kompetanseheving hos barnevernsansatte og aktiv bruk av faglige anbefalinger er to hovedelementer i meldingen. Dette vil legge grunnlaget for å gi kommunene større ansvar for fosterhjemsområdet.

Så vet vi at det er utfordringer på fosterhjemsområdet, og i meldingen legger vi frem forslag til tiltak som kan møte disse utfordringene. Jeg vil nå gå i gjennom hovedområdene i meldingen.

Kartlegging og utredning

Mange barn i barnevernet sier "finn en familie som passer til oss". Skal vi finne det hjemmet må vi vite hva barna trenger. Det er nødvendig med god kartlegging av barnets ressurser og utfordringer for å finne det riktige fosterhjemmet eller institusjonen, for å unngå at barnet stadig må flytte.

Det skjer alt for ofte. Derfor vil vi øke kvaliteten på kartlegging og utredning før det blir bestemt hvor barnet eller ungdommen skal bo.

Det er et mål å finne flere fosterfamilier i barnas nære familie eller nettverk. Vi vet at andelen barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk har økt de siste årene. Dette er positivt, og en økning jeg ønsker skal fortsette. Totalt bor ett av fire barn i slektsfosterhjem. Et av verktøyene for å nå målet er å bruke familieråd. Det skal jeg komme tilbake til.

Noen ganger kan det være riktig å bruke institusjon til utredning av behov før barnet flytter i fosterhjem. Det gjør det lettere å kartlegge barnet, snakke med barnet og på denne måten finne det riktige fosterhjemmet for å unngå gjentatte flyttinger. Det kan også være slik at noen barn med omfattende utfordringer vil ha behov for et opphold på institusjon forut for fosterhjemsopphold. Noen ganger kan barn ha så mye å stri med at de trenger behandling først, for at de skal bli klare for et fosterhjem.

Vi vil utvikle et nasjonalt system for kartlegging av barn som en del av et helhetlig kvalitetssystem for hele barnevernet.

Bedre kartlegging skal gjøre at de tiltakene barnevernstjenestene setter inn møter behovene det enkelte barn har og gir barna en god og forsvarlig hjelp. En god kartlegging og kunnskap om hva barnet trenger av hjelp, støtte og oppfølging, vil også gjøre fosterforeldrene bedre i stand til å være gode omsorgspersoner.

Rekruttering og opplæring

Det har vært en utfordring i flere år å rekruttere tilstrekkelig, men også riktige fosterhjem. Dette til tross for at det nå rekrutteres flere fosterhjem enn noen gang. Vi vil se på om det skal lages en nasjonal oversikt over tilgjengelige fosterhjem. Vi varsler også at et forslag om endret ansvar for rekruttering av fosterhjem vil bli sendt på høring i vår.

Vi trenger fosterhjem som kan møte ulike barns behov. Vi må prioritere arbeidet med å rekruttere fosterhjem til ungdom, søsken, barn med funksjonsnedsettelser, barn med minoritetsbakgrunn.

Av de barna som første gang måtte flytte i fosterhjem i 2014 fikk 42 prosent mulighet til å bo hos familie og nettverk. Bruk av familieråd og rekruttering av fosterhjem i slekt og nettverk er viktige strategier. Jeg vil at familieråd skal brukes mer enn det gjør i dag. Kommunenes plikt til å vurdere bruk av familieråd eller andre verktøy ved rekruttering, skal tydeliggjøres i lov eller forskrift.

Det er mange gode eksempler på kommuner som bruker familieråd.
I et familieråd samles familien med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Det kan være besteforeldre, tante og onkel, en lærer, fotballtrener eller nabo barnet flytter i fosterhjem til.

Stadig flere fosterforeldre deltar på grunnopplæring, men det er fortsatt mange som ikke gjør det. Vi vet at god opplæring er en forutsetning for god kvalitet i fosterhjemsomsorgen.  Fosterbarna kan ha ulike utfordringer, og det er viktig at vi gjør fosterforeldrene i stand til å møte disse.

Vi foreslår derfor at det skal stilles krav til at alle fosterforeldre skal gjennomgå grunnopplæring. I tillegg skal Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) utarbeide faglige anbefalinger om innholdet i opplæringstilbudet, for at de samme innholdsdelene skal være en del av alle opplæringsprogrammene.

Oppfølging 

Det er kommunene som har ansvaret for oppfølgingen av barn i fosterhjem. Kompetanseheving for kommunalt ansatte barnevernsarbeidere er sentralt for å oppnå god kvalitet i tjenesten når et større ansvar blir lagt til kommunene. 

En del kommuner gjør en veldig god jobb i arbeidet med oppfølging av fosterbarna, deres foreldre og fosterforeldre. Men vi vet samtidig at det i dag er svikt på flere områder knyttet til kommunenes oppfølging.

Kommunene har plikt til å snakke med barn. Deres rett til medvirkning har blitt styrket de siste årene. Og fosterforeldre som har tatt på seg dette viktige oppdraget skal få god opplæring, veiledning og oppfølging. Vi vet at dette er viktig for at de kan være best mulige omsorgspersoner for fosterbarna.

Mange har etterlyst partsrettigheter for fosterforeldrene, og jeg er glad for at barnevernslovutvalget ser på dette. Utvalget legger fram sine forslag til høsten.

La meg være helt klar: De kommunene som ikke gjør jobben sin for de mest sårbare barna, de må skjerpe seg. Dette er oppgaver kommunene allerede er pålagt. Ressursene har kommunene allerede blitt tildelt gjennom kommunerammen. Her må kommuneledelsen følge opp.

Hva foreslår så meldingen, for å styrke oppfølgingen?

• Vi vil tydeliggjøre kommunenes ansvar for oppfølging og veiledning i loven.
• Vi vil utvikle faglige anbefalinger, og arbeide for at aktuelle veiledere tas i bruk.

Nasjonale faglige anbefalinger til bruk for barnevernsarbeidere lokalt skal bidra til at barna og unge får en god og forsvarlig hjelp, også når mer ansvar legges til kommunene. Det handler om hvordan kommunene best skal følge opp de utsatte barna. Helsesektoren er godt kjent med faglige anbefalinger, og dette vil vi nå overføre til barnevernsområdet. 

Mange barn og unge engster seg for foreldre sine etter at de har flyttet i fosterhjem. Foreldrene fortsetter å være viktige for barna selv om de ikke bor sammen lengre. Barnevernet har etter loven plikt til å følge opp foreldrene til barna som er i fosterhjem, men noen foreldre ønsker ikke kontakt med barnevernstjenesten. Derfor er jeg glad for at regjeringen har gitt familievernet i oppdrag å bidra i oppfølgingen av foreldrene til fosterbarna. Det er opprettet et spisskompetansemiljø ved Familievernkontoret i Sør-Rogaland i samarbeid med Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF). Dette er også en viktig del av den samlede oppfølgingen når barn er flyttet i fosterhjem.

Rammebetingelser 

De siste årene har det vært en sterk vekst i antall ordinære fosterhjem med behov for forsterkning. Vi ser at ulik praksis for bruk av økonomiske rammebetingelser mellom kommunale barnevernstjenester fører til uforutsigbarhet og misnøye blant fosterforeldrene. Dette må ryddes opp i ved blant annet å utarbeide faglige retningslinjer for å vurdere forsterkningstiltak med utgangspunkt i det enkelte barns behov. 

Målet er at fosterforeldre skal få støtte slik at de klarer oppdraget. Dette mener regjeringen best oppnås ved at forsterkning i større grad skjer gjennom økt oppfølging, veiledning og praktisk tilrettelegging heller enn økt økonomisk godtgjøring og frikjøp. En slik vridning vil også kunne møte barnas behov bedre. 

Regjeringen ønsker ikke at det skal bli mer statlig detaljregulering av rammebetingelsene for fosterhjemmene.

Frikjøp skal fortsatt være et virkemiddel for de barna med størst behov. 

Vi vil ikke endre pensjonsordningen for fosterforeldre. Ordningen må fortsatt avtales mellom kommunen og fosterhjemmet. Ved fortsatt å la det være opp til avtalepartene lokalt å avgjøre spørsmålet om pensjon, beholdes den kommunale handlefriheten, og en eventuell pensjonsordning kan tilpasses situasjonen til den enkelte fosterfamilie. Samtidig vil prinsippet videreføres om at den som er ansvarlig for tiltakene også bør ha finansieringsansvaret for tiltaket. 

Vi vil foreta en gjennomgang av de statlige beredskapshjemmene og tydeliggjøre tiltaket som et akuttilbud.

Vi vil også gjennomgå de statlige familiehjemmene, og tydeliggjøre dette som et tiltak til de barna og unge som har størst utfordringer.

I 2014 refunderte staten 375 millioner kroner til enkeltkommuner som hadde spesielt høye fosterhjemsutgifter. Vi foreslår at denne ordningen avvikles fordi den innebærer mye byråkrati og papirarbeid. I stedet legger vi opp til at disse midlene fortsatt kan brukes til tiltak som vil støtte fosterfamiliene i omsorgsoppgaven. Dette kan for eksempel være økt oppfølging og veiledning, avlastning eller kompetansetiltak i kommunene.  

Overgang til voksenlivet

Mange av oss har en familie som vi også som voksne feirer høytider sammen med, som vi gleder oss sammen ved bursdager og reiser på ferie med. Det er mange fosterbarn som ikke har det sånn når de blir voksne. 

Selv om regelverket er tydelig på at barnevernet skal følge opp unge som ønsker det også etter fylte 18 år, er det mange som ikke får den hjelp og støtte de trenger. 

Barn i barnevernet må ofte bli raskt voksne, i motsetning til andre som har bedre tid til å forberede seg på å bli selvstendige ved at de for eksempel bor lenger hjemme. Det betyr at de mest sårbare unge har dårligere rammer enn andre unge for å bli selvstendige voksne. Samtidig vet vi at det ofte tar lengre tid å oppnå gode overganger til voksenlivet for unge med barnevernserfaring enn for andre unge. 

Det er stor variasjon i hvordan barnevernstjenesten følger opp unge. Derfor er det behov for faglige anbefalinger om oppfølging av ungdom i overgang til voksenlivet, og at felles retningslinjer mellom barnevernet og NAV blir tatt i bruk i tjenestene.  

Valg og godkjenning av fosterhjem 

I ganske mange tilfeller bor barn i fosterhjem i en annen kommune enn den de egentlig er fra. Slik reglene er i dag, er det da delt ansvar mellom kommunene når det gjelder valg og godkjenning av fosterhjemmet. Kommunen som har bestemt at barnet skal i fosterhjem har ansvar for å velge rett fosterhjem til barnet. Den endelige godkjenningen av fosterhjemmet er det kommunen der fosterfamilien bor, som bestemmer. 

Da vet vi at det kan oppstå uenighet mellom kommunene, blant annet om fosterhjemmet er egnet. Vi går derfor inn for at reglene skal endres, og at det skal være den kommunen som har bestemt at barnet skal i fosterhjem som også har ansvar for å godkjenne fosterhjemmet. 

Dette gjør vi fordi vi mener det er denne kommunen som best vet hva barnet trenger. Dette kan forebygge uenighet mellom kommuner og bidra til å nå målet om god kvalitet i tilbudet til det enkelte barn. 

Avslutning

I januar var Lørdagsrevyen hjemme hos familien Bratland som tidlig ble fosterhjem for to små gutter. Fosterforeldrene Elizabeth og Inge Sondre Bratland mener det er to ting som er avgjørende for å lykkes som fosterhjem.

Det ene er respekt for biologiske foreldre, – det andre er å ikke gjøre forskjell på biologiske barn og fosterbarn.

Det er det mye sant i. 

Når det offentlige påtar seg et foreldreansvar skylder vi de barna en bedre hverdag enn de hadde tidligere. Vi må legge til rette for en bedre og mer stabil hverdag for fosterbarna, deres foreldre og fosterfamiliene.

Så enkelt, men likevel så vanskelig. 

Vi trenger:

• Bedre kartlegging av barna i forkant av valg av barnevernstiltak. 

• Å rekruttere fosterhjem som kan møte barna og ungdommenes behov. 

• Økt bruk av familieråd for å finne fosterhjem i nær familie og nettverk. 

• Bedre veiledning, opplæring og oppfølging av fosterfamiliene. 

Som barn med erfaring fra barnevernet sier:

"Et fosterhjem er et sted der vi kan være trygge på at de ønsker vårt beste, selv når vi synes de maser".

"Gi oss tid, respekt, kjærlighet og gi aldri opp. La oss føle oss ønsket, elsket og tatt vare på".