Innledning på daglig pressekonferanse om tilbudet til sårbare barn og unge

De jeg har bekymret meg mest for under denne krisa er barn og unge som har det vanskelig. 

Det er ikke de som roper høyest eller er mest synlig i mediebildet, men sårbare barn og sårbare ungdommer er blant dem som lider aller mest under de strenge smitteverntiltakene.

I tillegg til at mange ikke har det bra hjemme, har de heller ikke tilgang på de trygge voksenpersonene og den hjelpa de vanligvis får.

For å få vite mer om hvordan de sårbare barna har det under koronakrisen, har vi satt ned ei koordineringsgruppe som skal gi oss kunnskap om konsekvensene av koronapandemien, og hvordan smitteverntiltakene har slått ut for disse barna.

Nå har denne gruppa kommet med sin første rapport, som vi har lagt ut på nettsidene våre så den er tilgengelig der i dag.

Gruppa anslår at utsatte barn utgjør minst 20 prosent av landets barn og unge.
De er særlig bekymret for fem grupper barn og unge:

• De som lever under vanskelige forhold hjemme
• De som har behov for særskilt tilrettelegging i skole eller barnehage
• De som får redusert tilbud og oppfølging fra tjenester på grunn av Covid-19
• De som har nedsatt funksjonsevne
• De som er tilknyttet en minoritetsgruppe

Rapporten viser at tilbudet til disse barna er betydelig endret. Og det skyldes både (1) at ansatte i tjenestene har blitt omdisponert til andre områder. Det skyldes (2) smittevernrestriksjoner som har ført til redusert tilbud. Og det skyldes (3) redusert etterspørsel blant annet fordi flere avbestiller avtaler eller på grunn av redsel for å booke eller møte opp til time.

Det som bekymrer meg i rapporten er hvor mye koronasituasjonen har påvirket tjenestene til barn og unge. Inntrykket er at nesten alle tjenester har satt i gang smitteverntiltak som er vesentlig strengere enn råd som er gitt primær- og spesialisthelsetjenestene.

Flere skolehelsetjenester og helsestasjon for ungdom har vært helt stengt eller har redusert bemanning. Det viktige arbeidet på tvers av tjenestene er mangelfullt, og vi ser at familier som sier nei til hjelpetiltak fra barnevernet begrunnet i frykt for smitte -  det er de som er mest skeptiske til barnevernet fra før.

Bufdir har utarbeidet smittevernrutiner og veiledere, såkalte bransjestandarder for smittevern, både for barnevernsinstitusjonene og for familievernet. I tillegg har vi utarbeidet en ny smittevernveileder for kommunalt barnevern som blir sendt ut i dag. Bakgrunnen er at den fysiske kontakten mellom barnevernet og barn og familier har gått kraftig ned i frykt for smitte.

Veilederen skal gjøre det enklere for tjenestene å møte barna og familiene på en trygg måte og bedre kunne hjelpe de som trenger det mest.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre kommunene til å prioritere tjenestene for barn og unge. I en hverdag som er helt snudd på hodet, er det svært viktig at det finnes tjenester som de kjenner og som det går an å henvende seg til.

Selv innenfor smittevernskravene er det mulig å få tilbake personell til vanlig virksomhet, og jeg er sikker på at de som jobber med barn og unge klarer å finne løsninger for å ivareta smittevernhensyn samtidig som disse barna får et tilbud.

Kostnadene kan bli veldig store om det forebyggende og avhjelpende tilbudet til sårbare barn og unge ikke prioriteres – både for den enkelte og for samfunnet. Derfor kommer jeg med den tydelige oppfordringen.