Kick-off for samarbeidsstrategi for lavinntektsfamilier

Sjekkes mot fremføring.

Jeg er veldig glad for å være her i Drammen i dag, og det er flott at så mange har møtt opp.

Velkommen skal dere alle være til Union Scene og til kick-off for regjeringens nye samarbeidsstrategi for barn og unge i lavinntektsfamilier.

Vi nærmer oss jul, en tid på året som de fleste gleder seg til. Samtidig bør vi tenke over at ikke alle har det så bra. Kirkens bymisjons nye rapport viser at det finnes familier i Norge som ikke har råd til juletre, som ikke har råd til julegaver eller julemat.

Dette er en side av Norge vi må tørre å snakke om. Vi må erkjenne at disse barna og ungdommene finnes – barn og ungdom som ikke har nok mat, som har hullete klær og som ikke får delta i fritidsaktiviteter. I et land med materiell overflod kan det være lett å glemme.

Vi vet også at endel barn i lavinntektsfamilier klarer seg bra, mens det for andre er mer alvorlig. En ny samarbeidsstrategi vil derfor måtte favne bredt, inkludere ulike virkemidler og mange sektorer.

Det er grunnen til at vi er her i dag. Vi skal sammen diskutere hvordan vi som samfunn kan øke mulighetene for barn som vokser opp med dårlig økonomi. Gjør vi de riktige grepene? Hva er det som fungerer godt og hva trenger vi mer av?

Jeg har med meg statssekretærer fra fire departementer. I salen sitter det også representanter fra direktorater, kommuner, tjenester, frivilligheten, sosiale entreprenører, næringslivsaktører, foreldre og ungdommer selv.

Å samle alle gode krefter er nødvendig når vi skal stake ut kursen for de neste årene. Å bekjempe barnefattigdom, og gi barn i lavinntektsfamilier like sjanser og muligheter som andre, er ikke noe staten kan gjøre alene.

Vi er avhengig av et bredt samarbeid for å lykkes. Jeg tror at samarbeid gir store gevinster: Flere tiltak og aktiviteter for den det gjelder. Flere ideer. Flere løsninger. Flere engasjerte.

Det er viktig at barn og unges stemme høres. Vi skal nedsette et eget ungdomspanel som skal følge arbeidet med strategien, og vi vil arrangere en barnehøring med barn som lever i lavinntektsfamilier.

Det er passende at det nye arbeidet sparkes i gang i Drammen. I likhet med andre storbyer i Norge har byen en relativt stor andel familier under lavinntektsgrensen. Samtidig vet vi at det gjøres utrolig mye godt arbeid i Drammen – både i kommunal og frivillig regi.

Jeg vet at Drammen er i en sammenslåingsprosess med Svelvik og Nedre Eiker og blir en ny kommune ved nyttår. Jeg håper dette arrangementet blir en inspirasjon til å videreføre den gode innsatsen på feltet.

Det finnes i dag 106 000 barn som vokser opp i lavinntekt. Mange av disse barna klarer seg bra, men risikoen for uheldige utfall er større.

Noen har ikke råd til å feire bursdag. Jeg besøkte nylig Ressurssenteret Unik i Kristiansand som gjør en viktig innsats for at alle barn skal få en flott og gøy bursdagsfeiring, uavhengig av foreldrenes inntekt. Det gjør stort inntrykk å høre om barn som ikke får feiret bursdagen med vennene sine fordi familien har dårlig råd.

Det at familien har lav inntekt preger mange deler av livene til barna. De har sjeldnere en fortrolig venn, og blir oftere mobbet.

Barna i lavinntektsfamilier sliter oftere på skolen, og dropper oftere ut av skolen.  Mange har ikke råd til ferie eller fritidsaktiviteter.  Flere bor trangt, flytter mye og bor i nabolag som har behov for et løft.

Vi vil styrke familien. Foreldrestøtte kan gjøre foreldre tryggere som omsorgspersoner for barna. Vi har sett gode eksempler fra norske kommuner på at foreldrestøtte kan hjelpe vanskeligstilte familier. Å mobilisere foreldrenes ressurser betyr mye.

Regjeringen økte barnetrygden for alle barn for første gang på 20 år i mars, og nå øker vi den ytterligere for barn opp til fylte 6 år. Økningen fra neste år vil vi også komme familier som er avhengig av sosialhjelp og bostøtte til gode.

Vi må se på hva vi kan gjøre for å hjelpe enslige forsørgere. Hvis vi klarer å redusere antall samlivsbrudd, vil det bety mye for barna. Regjeringen satser derfor på familievern og tilbud til familier og par som sliter. Dårlig økonomi kan bidra til krangling og konflikt. Vi vil gjøre det enkelt å be om hjelp tidlig.

Alle barn trenger et stabilt sted du kan kalle hjem i trygge nabolag. Bostøtten til barnefamilier og andre store husstander skal styrkes og områdesatsing i utsatte bydeler pågår for fullt.

Kunnskap om personlig økonomi er nødvendig for å håndtere egen økonomi og unngå gjeldsproblemer. Dette gjelder både for foreldrene og for ungdom. Det finnes familier som har en god inntekt, men hvor gjeld og betalingsvansker fører til alvorlige mangler i barnas oppvekst. Dette er en gruppe vi ikke må glemme, for den er skjult i offentlig statistikk. Å opprettholde en god fasade kan være en belastning over tid.

Barn og unge må ha like muligheter til å fullføre utdanningsløp. Utdanning bidrar til sosial mobilitet og motvirker utenforskap og fattigdom. Et godt barnehagetilbud bidrar til lek og læring, og gir barn et godt grunnlag før skolestart. Vi satser på gratis kjernetid og innføring av gratis SFO for elever med særskilte behov.

God helse er et av livets største goder. Samtidig vet vi at bruk av helsetjenester kan variere med økonomisk status. Vi ønsker å redusere sosiale helseforskjeller og forebygge fysisk og psykisk uhelse blant barn og unge.

Jeg var heldig og hadde en god oppvekst.

Noen av mine beste opplevelser fra min egen barndom er fra idrett og fritidsaktiviteter, og jeg vet at møteplasser som dette kan skape vennskap for resten av livet.

Regjeringen foreslår å sette av 60 millioner kroner til forsøk med fritidskortordninger i 2020. Kommunene i forsøket skal prøve ut fritidskortordninger som skal dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn i alderen 6 til fylte 18 år. Ordningen skal være ubyråkratisk, og det skal legges opp til at både kommuner og andre skal kunne bidra til å plusse på kortet lokalt. Fritidskortet skal bidra til økt deltakelse, og gjøre at flere barn får venner, blir inkludert og opplever mestring.

Vi må også våge å ta tak i roten til at mange barn og familier har lav inntekt, nemlig at foreldrene ikke er i jobb. Det som på sikt er mest effektivt i kampen mot fattigdom er at flest mulig kommer i arbeid.

Regjeringen har tatt initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere med nedsatt arbeidsevne eller hull i CV'en inn i arbeidslivet. Vi har iverksatt en landsdekkende ungdomsinnsats for at unge skal komme raskere over i utdanning og arbeid. Det er innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Barn som har innvandrerbakgrunn er overrepresentert i lavinntektsgruppen.

At folk får mulighet til å skape et nytt liv i et nytt land syns jeg er kjempebra!

Vi må jobbe for å skape et raust samfunn hvor folk kommer seg ut i jobb, og hvor de ikke blir diskriminert. Vi ser på mangfold som en ressurs og ikke et problem.

Lavinntekt er fortsatt tabubelagt. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å jobbe for et rausere samfunn, hvor det er forståelse for at folk har ulik økonomi – et samfunn med mer åpenhet og ærlighet, og mindre skam.

Samtidig som vi må jobbe for å løfte barn og ungdoms levekår, så bør vi formidle holdninger som motvirker presset og skammen særlig de unge føler på.

Dette er særlig sterkt i et samfunn med merkevarepress og materialistiske statussymboler.

Som barne- og familieminister vil jeg jobbe for at barn i Norge skal få god omsorg, bo trygt, kunne etablere stabile vennskap i oppveksten, ha håp og føle seg verdifulle i samfunnet.

For mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. Dette skal vi gjøre noe med.

Flinke kommuner har lært oss at god lokal forankring er avgjørende –  ledelsen må anerkjenne at lavinntekt finnes og er et problem. Dette er også avhengig av en tydelig politisk ledelse som prioriterer problemet.

Dette arrangementet markerer starten på en ny strategi for å øke mulighetene for barn i lavinntektsfamilier. Nå ønsker vi deres innspill til hvordan disse barna kan få det bedre.

Takk for meg!