Tale på ansattsamling i Stiftelsen Kirkens Familievern

Sjekkes mot fremføring.

Kjære alle sammen.

Det er en stor glede å kunne være med dere her i dag.

De som følger med på norsk politikk, kan kanskje tenke at vår relativt ferske firepartis-regjeringen kunne trenge et målrettet samlivskurs til tider. Vi er jo fire ulike partier, med til dels betydelig forskjeller. Jeg har lest om Bufferkurs for par – spesielt beregnet på dere som har vært sammen lenge nok til å ha opplevd at de samme konfliktene har en tendens til å gjenta seg. Det kunne kanskje vært noe?

Det finnes nok dem som tenker at familien har blitt mindre viktig i vårt samfunn. At vi har et mer individualistisk samfunn, der familien spiller en mindre sentral rolle i folks liv. Jeg vil si det motsatt: i et samfunn der individualismen står sterkt har familien aldri vært viktigere. Gode familier kan se ulike ut, og familiene organiserer seg helt klart annerledes nå enn før. Økt likestilling gjør at vi deler bedre på arbeidsoppgavene. Samtidig står familien støtt som samfunnets viktigste byggestein. Familier som fungerer godt spiller en avgjørende rolle i å sikre barn en trygg oppvekst – de gir mennesker tilhørighet, glede og kjærlighet.

Før jeg ble barne- og familieminister jobbet jeg over mange år for å øke bevilgningene til familievernet fra Stortinget. Det lyktes vi godt med. Å kunne se de konkrete resultatene av denne satsingen som statsråd er veldig gøy. Flere personer får hjelp i familievernet, ventetida er redusert og kapasiteten i familievernet er økt.

Som KrFer og statsråd for tros- og livssynsfeltet, er det kirkelige familievernet et skikkelig kinderegg.

For det første gjør dere den samme gode jobben som de offentlig familievernkontorene. Dere møter familier som trenger hjelp på en profesjonell og god møte. Dere bidrar hver dag til å hjelpe familier til å takle hverdagen bedre. Gir støtte i vanskelige situasjoner. Forebygger, lytter og gir råd.

For det andre viser dere til fulle den verdien som ideelle aktører spiller i vårt velferdssamfunn. Et mangfold av tilbud gjør at flere familier kan finne et tilbud som passer dem. Familier er forskjellige – barn er forskjellige; selv om dere gir det samme lovfestede tilbudet til familiene som de offentlige kontorene, er jeg overbevist om at deres egenart som ideelle aktører bidrar til at vårt samlede familievern er bedre enn om det offentlig skulle løst denne oppgaven på egenhånd.

For det tredje er de kirkelige familievernkontorene et levende eksempel på den rollen kirken har spilt i utviklingen av vårt velferdssamfunn. Kirken utviklet de første velferdstjenestene, de første sykehusene. Nestekjærlighetstanken – det å bry seg om andre – er en hjørnestein i vårt velferdssamfunn, og er viktig å ha med videre.

Parterapi og ulike kulturelle kontekster er overskriften for denne samlingen. Det er temaer jeg som barne- og familieministrer er veldig opptatt av.

Jeg ønsker å bidra til å senke terskelen for å be om hjelp til samlivet og familielivet. Mange opplever utfordringer. Samlivskurs og parterapi kan være viktige verktøy for å kommer gjennom krevende perioder og bygge et forhold som varer.

Som de fleste som har vært gift en stund vet: Spørsmålet er ikke om parforholdet vil bli utfordrende etter hvert, men heller når det skjer.

Derfor satser vi på samlivskurs, og har for neste års budsjett foreslått penger for å målrette kurs til førstegangsforeldre. For mange er den første tiden med baby den største testen parforholdet må igjennom i løpet av livet. Klarer man seg over den kneika, kan forholdet vare lenge.

På min hjemmebane har vi akkurat fått barn nummer to, og jeg kan vel skrive under på at det også er litt av en omveltning. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg og kona har vært på samlivskurs – det var faktisk at ufravikelig krav fra min kjære da vi forlovet oss. Vi lærte noe lure triks, og fikk med oss noen verktøy som er nyttige i hverdagens små og store utfordringer.

Å bli pappa for andre gang er en påminnelse om at familielivet også kan være litt av en ekstremsport – det er store følelser i sving. Når man står der som pappa mens en kjære føder, kan man både føle seg litt hjelpeløs og bekymret. Når alt har gått fint, og man holder sitt nyfødte barn for første gang: en overveldende kjærlighet, kombinert med stor ansvarsfølelse.

Når unntakstilstanden rundt fødselen er forbi, og hverdagen er tilbake, kan man kjenne på både tidsklemme og utilstrekkelighet.

Når man jobber innen vårt felt, kan slike opplevelser også være nyttige påminnelser: familielivet er ikke bare enkelt – tenk så sårt og vanskelig det kan oppleves å ikke mestre noe av det næreste og viktigste vi har.

Norge er mangfoldig, og mangfoldet gjør samfunn vårt rikere. Jeg jobber for et samfunn bygget på gjensidig anerkjennelse og respekt, på kjærlighet, dialog og toleranse.

Et mer mangfoldig samfunn må speiles i tjenestene våre. Vi trenger trygge og kompetente profesjonsutøvere, som møter alle mennesker med respekt, og som forstår at ulike familier kan gi barn en trygg og god oppvekst på ulike måter. 

Som mange av dere sikkert vet, er det en NOU om familievernet like rundt hjørnet.

Det ser jeg virkelig frem til. Som en stor fan av familievernet er det å videreutvikling og styrke familievernet noe jeg vil prioritere høyt.

Nå får vi et grundig utgangspunkt for å diskutere veien videre. Vi vil selvfølgelig legge til rette for en bred høringsprosess, og ser frem mot deres innspill.

Når familier fungerer gir de mennesker glede, samhold og kjærlighet. De kan skape bånd mellom søsken som varer livet ut. Fylle et samliv med fellesskap og mening.

For ungdommer som skal finne sin identitet midt i en hverdag full av krav og press er ingenting så avgjørende som «foreldrefaktoren»: Foreldre som setter tydelige grenser, støtter, følger med og bruker tid sammen med barna sine.

Når familier ikke fungerer kan det føre til utrygghet, usikkerhet og konflikt. I de aller verste tilfellene er familien farlig. Det kan vi aldri godta. Familievernet spiller en avgjørende rolle for å forebygge utrygge familier, for å avdekke problemer under utvikling og for å finne frem til barn som lever med vold i familien og trenger hjelp.

Familien er samfunnets viktigste byggestein. Vår største kilde til glede, tilhørighet og mening. Å styrke familiene er det viktigste vi kan gjøre for å gi voksne og barn en trygg ramme rundt sine liv.

Jeg vil takke dere alle for innsatsen dere gjør for barn og familier, og ønske dere lykke til med konferansen!