Vi trenger flere kvinner i ledelse

Kronikk publisert på NRK Ytring 7. februar 2017

I dag presenterer Institutt for samfunnsforskning Core Topplederbarometer 200. I Core Topplederbarometer fra mai i fjor, da forskningsinstitusjonen undersøkte 100 selskaper, fant de samme resultatet. Ingen endring i andelen kvinner i toppledelsen når man dobler antall selskaper, betyr at kjønnsbalanse er et problem for en større del av næringslivet enn det vi så for et år siden.

Videre viser det nye topplederbarometeret at 92,5 prosent av øverste ledere er menn og i linjeposisjonene er det kun 15 prosent kvinner. Linjeposisjoner er som kjent stillinger med resultatansvar som ofte baner vei for en videre karriere.

Systematisk arbeid

Dagens situasjon er ikke god nok. Et konkurransedyktig næringsliv rekrutterer gode kandidater fra hele befolkningen. Næringslivet må vie større oppmerksomhet til hva som må til for å rekruttere godt kvalifiserte kvinner.

Kvinner tar i større grad enn menn høyere utdanning og er i flertall på studier som jus, medisin og innenfor fagfelt som økonomi og administrative fag. Det er med andre ord ikke mangel på gode kvinnelige kandidater å velge mellom.

Både Statsministeren, finansministeren, LO-lederen, NHO-lederen, ja faktisk alle lederne i de åtte hovedorganisasjonene er kvinner. Det sier litt om mulighetene kvinner har i Norge, det skal vi ikke glemme.

Staten har klart det gjennom systematisk arbeid, de har 51 prosent kvinner i lederposisjoner.

I Norge har vi gode velferdsordninger som legger til rette for å kombinere familie og arbeidsliv. Det er ingenting som tilsier at menn skal være bedre egnet enn kvinner i topplederstillinger. Hva skal til for å øke andelen kvinner i toppledelse?

Bedriftene har et ansvar

Det er ikke tvil om at mye av ansvaret ligger hos bedriftene selv. Bedrifter og selskaper har et ansvar for å rekruttere og tilrettelegge slik at de får de beste hodene og hendene.

Det er næringslivet selv som vil tjene på å oppnå bedre kjønnsbalanse. Arbeidsgivere som aktivt arbeider for likestilling fremstår som attraktive, moderne og progressive. Næringslivet bør være interesserte i å bedre statistikken.

Core Topplederbarometer 200 viser at mange selskaper har noe å strekke seg etter. Jeg håper at barometeret kan bli et verktøy som brukes aktivt i rekrutteringsprosesser i mange bedrifter. Det bør være et mål med en mangfoldig ledergruppe som består av både kvinner og menn.

Vi må begynne tidlig for å oppnå likestilling i arbeidslivet. Vi må legge til rette for at dagens barn vokser opp i den tro at gutter kan bli barnehagelærere og sykepleiere og at jenter kan bli ingeniører og sjefer.

Kjønnsdelt utdanning

I dag er det få jenter som studerer eller jobber med teknologi. Nå ser vi at det å lære barn koding er mer utbredt. Nettverket Lær Kidsa Koding sier at de vil hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men også skapere med teknologien som verktøy. De ønsker å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene.

Det er viktig med gode forbilder, mentorordninger og målrettet utvikling av nettverk for å øke andelen kvinner i toppledelsen. Det er viktig å legge til rette for at jenter tar utdanningen de ønsker, uavhengig av forventninger i samfunnet. Tiltak som Female Future og Oda-nettverket er til inspirasjon for andre. Regjeringen støtter NHO-prosjektet Jenter og teknologi som har som mål å øke jenteandelen på teknologifag på alle nivå i utdanningssystemet.

I Norden har vi i over 40 år samarbeidet om å fremme likestilling mellom kvinner og menn. En av Nordens kjennetegn internasjonalt er at vi har kommet langt på likestillingsfeltet. Allikevel har vi fortsatt ikke et likestilt arbeidsliv.

Likestilling kan ikke skapes av det offentlige alene. Vi kan legge til rette med gode insentiver og tiltak. Selskapene har selv et ansvar for drive målrettet rekruttering. Det er næringslivet selv som kontrollerer de viktigste virkemidlene for å øke andelen kvinner i ledelse. Jeg håper næringslivet tar utfordringen.