Den amerikanske riksrevisjonen: F-35-programmet stabiliseres

Den amerikanske riksrevisjonen GAO publiserte 24. mars årets rapport om fremgangen i det amerikanske F-35-programmet. Akkurat som i fjorårets rapport melder denne om at programmet nå gjør betydelige fremskritt, selv om flere utfordringer gjenstår.

- Jeg kan bare si som jeg gjorde i fjor - GAO bekrefter nok en gang at programmet er på riktig kurs og at det går fremover på mange viktige områder, sier Anders Melheim, programdirektør i det norske Kampflyprogrammet.

Flere positive utviklingstrekk.

Blant områdene som trekkes frem i rapporten som positive er produksjonsprosessen, hvor produsenten Lockheed Martin har gjort store fremskritt i å spore og følge opp leverandører, deler og kvaliteten på det arbeidet som gjøres. Resultatet er at antall arbeidstimer som kreves for å produsere hvert enkelt fly går ned, og at kostnadene for hvert enkelt fly, samt kvaliteten på det endelige produktet begge går i riktig retning. Dette viser effekten av den såkalte lærekurven, hvor produksjonen blir stadig blir mer effektiv, og tyder på at tiltakene som ble iverksatt etter en rapport som avdekket svakheter i kvalitetskontrollen har virket etter hensikten.

I tillegg fremhever GAO at programmet de siste årene har holdt tidsplanen og at kostnadsestimatene for programmet i sin helhet har vært noenlunde stabile. Dette gjør at muligheten for planlegging av selve gjennomføringsfasen av programmet bedres, og gir mer forutsigbarhet for både partnere og produsenter.

Endelig har man gjort store fremskritt i mye av testprogrammet, og er jevnt over i rute med den flytekniske testingen som skal sikre at flyet har den nødvendige ytelsen i lufta. Det har også blitt gjort store fremskritt rundt hjelmsystemet og i testingen av flyets evne til å tåle slitasje gjennom levetiden.

- Alt dette er positive tegn som nok en gang viser at det bildet noen forsøker å skape av dette flyet ikke stemmer - vi gjør faktisk fremskritt som gir oss trygghet for at vi får det vi har behov for, sier Melheim.

Programvare fortsatt hovedutfordringen

GAO trekker frem programvare som en fortsatt hovedutfordring i programmet, slik også det norske Kampflyprogrammet har understreket ved flere anledninger. GAO baserer seg her på funnene i den tidligere DOT&E-rapporten som ble publisert i slutten av januar 2014. I rapporten advarerer de om mulige følgekonsekvenser skulle de verste spådommene til DOT&E slå til, og den såkalte 2B-versjonen av programvaren ikke blir klar som planlagt sommeren 2015 når det amerikanske marineinfanteriet USMC skal begynne operativ drift med F-35.

Både det flernasjonale F-35-programmet, produsenten Lockheed Martin og det amerikanske marineinfanteriet som har begynt opptreningen til sin første operative evne i 2015 har selv sagt at de ikke forventer at 2B-versjonen vil forsinkes slik DOT&E frykter. Dette begrunnes med at DOT&E, som baserer seg på statistikk fra utviklingen i 2013, ikke skal ha tatt høyde for de tiltakene som har blitt truffet siden den gang for å sikre fremgang i utviklingen, og at programmet i 2013 valgte å gjennomføre mye ekstra testing av hjelmsystemet som nå er avsluttet. Den veksten i arbeidsmengde som DOT&E legger til grunn basert på fjorårets tall er derfor ikke ventet i 2014. Programmet har også lagt inn en periode med sertifisering og gjennomgang av resultatene fra programvaretestingen før den skal slippes til brukerne sommeren 2015, og vil bruke denne perioden som buffer skulle enkelte elementer ta mer tid enn planlagt.

GAO trekker også frem faren for kostnadsøkninger for det amerikanske programmet som følge av mulige forsinkelser fordi en må utvide testperioden og dermed opprettholde testorganisasjonen lengre. Anders Melheim understreker at slike forsinkelser, skulle de finne sted, ikke vil påvirke innføringen av F-35 i det norske Luftforsvaret.

- Dette er først og fremst en utfordring for de amerikanske tjenestene, da de skal ta flyet i bruk allerede neste år, mens vi først skal gjøre det samme i 2019, altså fem år fra nå av, og fire år etter at USA gjør det samme. Dette gir oss en buffer i forhold til utviklingen, og det sørger også for at amerikanerne har inntil fire år med driftserfaring med F-35 når vi skal ta i bruk våre fly, sier Melheim.

Fokus på drifts- og levetidskostnader

Et siste punkt som trekkes frem i rapporten er arbeidet med å få ned driftskostnadene. Basert på de eksisterende estimatene har Norge anslått at den fremtidige F-35-flåten vil koste rundt 20% mer å drifte enn dagens F-16-flåte, men til gjengjeld leverer F-35 også betydelig mer operativ evne til det norske Forsvaret. Behovet for å presse disse kostnadene enda lengre ned har likevel fått enda større betydning i møte med den fortsatte vanskelige økonomiske situasjonen innen flere av kjøperlandene, og det treffes nå en rekke ulike tiltak for å oppnå dette.

Et eksempel på slike tiltak er å identifisere hvilke komponenter og deler i flyet som ikke varer så lenge som var planlagt, og se om man kan bytte ut eller forbedre disse. For øyeblikket består denne listen av deler av mellom 40 og 50 komponenter som spesielt følges opp og vurderes utbedret eller byttet ut. Dette er særlig en utfordring på noen av de første flyene som ble bygget, og på mange av de senere flyene, inkludert de som nå bygges for Norge er man allerede godt i gang med dette arbeidet. Målet er likevel å redusere denne listen mest mulig for å gjøre vedlikeholdet enklere og for å bedre tilgjengeligheten av flyet i operasjoner.

Et annet tiltak er å gjøre det elektroniske vedlikeholds- og logistikksystemet for F-35, kjent som ALIS, mer effektivt og pålitelig. En utfordring har vært at brukervennligheten ved systemet har vært for dårlig, og teknikerne har opplevd det som tidkrevende å bruke. I tillegg har kriteriene systemet bruker for å avgjøre om flyet er klart til tjeneste eller ikke i noen tilfeller ikke samsvart med de som brukes av flyet selv, og en har derfor ikke kunnet klarere flyet for tjeneste. Dette skal nå rettes opp, sier Melheim.

- Det flernasjonale programmet har nå gitt høyeste prioritet til ALIS, og behandler nå utviklingen av dette systemet som om det var et våpensystem. Det betyr mer ressurser og tettere oppfølging. Dette skal gjøres i tett samarbeid med vedlikeholdspersonell som skal få sette seg ned med de som utvikler systemet slik at det blir et bedre arbeidsverktøy for de som skal bruke det til daglig. Sammen med fokuset på deler og levetid er dette med på å sikre at teknikerne må bruke mindre tid på enkle oppgaver som må gjøres daglig for å holde flyene i lufta, og da går driftskostnadene også ned. Dette må de ha gjort mye med før 2015 når de skal inn i operativ drift i USA, så vi har igjen en buffer for Norges del. Vi er derfor fortsatt i rute i forhold til de norske kravene, avslutter Melheim.

For mer informasjon eller kommentarer, kontakt pressevakt i Forsvarsdepartementet på tlf 23096011 - fdinfo@fd.dep.no eller kommunikasjonsrådgiver i Kampflyprogrammet Endre Lunde på 90853270 - endre.lunde@fd.dep.no.

Fakta om den norske anskaffelsen av F-35 (per mars 2014):

• Norge skal anskaffe inntil 52 kampfly av typen F-35 for å sikre at Forsvaret også i fremtiden skal kunne løse sine oppdrag på best mulig måte.
• Anskaffelsen er beregnet å koste 64 milliarder reelle 2014-kroner. De overordnede norske kostnadsestimatene har vært stabile siden 2008.
• De første fire F-35 som skal brukes til trening av norske mannskaper ble besluttet anskaffet i 2011. De to første av disse skal leveres i USA i 2015 og de to siste i 2016.
• Stortinget gav i 2013 regjeringen fullmakt til å bestille de 12 første flyene i hovedanskaffelsen av F-35 som skal leveres i 2017 og 2018. Samlet er det gitt fullmakt til 16 fly, inkludert fly til treningsformål.