Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa varig endret
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Nyhet | Dato: 25.06.2014 | Sist oppdatert: 26.06.2014
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møtte onsdag USAs forsvarsminister Chuck Hagel i Washington. Tema for møtet var i hovedsak situasjonen i Irak og Ukraina, men toppmøtet og NATOs videre utvikling ble også drøftet.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide møtte onsdag USAs forsvarsminister Chuck Hagel i Washington. Tema for møtet var i hovedsak situasjonen i Irak og Ukraina, men toppmøtet og NATOs videre utvikling ble også drøftet.
-Hagel og jeg er enige om at situasjonen i Irak er svært alvorlig. Konfliktene i Midt-Østen griper stadig tettere inn i hverandre. Situasjonen i Irak og Syria er grunn til stor bekymring. Ikke minst ser vi nå en stor humanitær katastrofe med flere hundre tusen internt fordrevne, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Alvorlige følger
Krisen i Ukraina og Russlands folkerettsstridige handlinger har endret sikkerhetspolitikken i Europa. Russland har vist både vilje og evne til å bruke militær makt for å fremme nasjonale interesser. Dette utgjør en stor utfordring for europeisk sikkerhet og har alvorlige følger for det videre forholdet til Russland.
Vi diskuterte blant annet hvordan det sikkerhetspolitiske bildet i Europa har endret seg som følge av Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim.
-Vi diskuterte i dag at den siste tidens hendelser bør få konsekvenser for NATO-samarbeidet. Alliansen bør brukes enda bedre som politisk konsultasjonsforum. Det er avgjørende at vi klarer å enes om en samlende sikkerhetspolitisk linje i Europa og over Atlanteren, sier Eriksen Søreide.
Det militære samarbeidet må igjen rettes klarere inn på medlemslandenes egen sikkerhet. Selv om en konkret militær trussel mot NATO fortsatt er lite sannsynlig, bør alliansen nå likevel forsterke arbeidet med kollektivt forsvar. USA og Norge mener derfor begge at de virkemidlene som NATO nå utvikler - både på kort og lengre sikt - er riktige.
-Det må aldri være tvil om at vi står sammen om sikkerheten til NATOs medlemsland, understreker forsvarsministeren.
NATOs fremtid
Det kommende NATO-toppmøtet i Wales september ble også drøftet under møtet mellom de to forsvarsministrene. Toppmøtet vil ha tre hovedtema: NATOs framtidige utvikling, det transatlantiske forholdet mellom Europa og USA og utviklingen i Afghanistan.
-Dette blir et viktig møte for NATOs fremtid. Innrettingen av det politiske og militære samarbeidet må vurderes, ikke minst på bakgrunn av Russlands handlinger i Ukraina. Samtidig er fortsatt mange NATO-land i en vanskelig økonomisk situasjon, og det er derfor naturlig å diskutere byrdefordeling; USA har klart gitt uttrykk for at europeiske allierte må ta en større del av ansvaret for egen sikkerhet. Norge deler denne målsettingen, samtidig som vi anerkjenner den store utfordringen det er for alle land å bruke mer ressurser på forsvar og sikkerhet. Dette var også tema da jeg møtte Hagel her i februar i år. Det er nødvendig å forsøke å snu trenden med synkende forsvarsbudsjetter, samtidig som vi må arbeide enda hardere for at budsjettene blir brukt på de riktige moderne kapasitetene, sier Eriksen Søreide.
Det er fra norsk side lenge lagt vekt på at alliansen må prioritere kollektivt forsvar og egne nærområder sterkere. Bakgrunnen er at alliansen over tid har mistet viktig kompetanse innenfor kjerneoppgaven kollektivt forsvar.
- Dette norske initiativet har etter hvert fått betydelig forståelse, og det har blitt ytterligere forsterket etter krisen i Ukraina startet. Hagel nevnte også dette spesifikt under samtalen i dag, sier Eriksen Søreide.
-Det er viktig å understreke at verken Hagel eller jeg ser en motsetning mellom en styrkning av NATOs evne til kollektivt forsvar og krisehåndtering. NATO og medlemslandene må fortsatt være i stand til å bidra til internasjonal krisehåndteringsoperasjoner. Mandag ble det klart at de siste containerne med kjemiske stridsmidler er hentet ut fra Syria. Denne operasjonen har vært en suksess, og dette er et godt eksempel på hvordan mindre allierte land kan bidra i saker av betydning for en hel verden, avslutter forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.