-Et sterkere NATO

Hovedsaken for forsvarsministrene var oppfølging av toppmøtevedtakene fra Wales i september 2014. Den såkalte Readiness Action Plan (RAP) ble vedtatt i Wales, og inneholder ulike avskrekkings- og beroligelsestiltak, samt tiltak for å utvikle NATO som en følge av den nye sikkerhetssituasjonen. Disse tiltakene skal sikre alliansens evne til å møte trusler mot hele sitt territorium og oppfylle behovet for høynet reaksjonsevne.

Tyskland, Nederland og Norge samarbeider om hurtig innsats

Et av tiltakene som ble besluttet under toppmøtet, var å styrke alliansens evne til å reagere hurtig i krisesituasjoner. Det opprettes nå en styrke som skal kunne reagere raskere enn dagens hurtige reaksjonsstyrke (NATO Response Force, NRF). Denne nye styrken, Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) er under utvikling. Tyskland, Nederland og Norge har sagt seg villige til å bidra til et pilotprosjekt for denne styrken. VJTF er «spydspissen» i det nye NRF-konseptet, som skal reagere raskt og følges opp med forsterkninger avhengig av situasjonen som skal løses.

-Det er behov for økt reaksjonsevne og beredskap i NATO, og det er besluttet at tyske, nederlandske og norske reaksjonsstyrker sammen skal utgjøre en foreløpig VJTF-styrke. Erfaringer fra samarbeidet vil bli viktige for den videre utviklingen av dette konseptet. Sammen med Tyskland og Nederland er vi nå foregangsland for en sak som er viktig for NATO – og som samtidig bidrar til at økt reaksjonsevne og beredskap kommer på plass raskt, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

-At Norge er med på å utforme det som skal bli den endelige profilen på styrken, og at vi kommer i gang allerede nå sammen med to sentrale allierte, er et viktig skritt – og en konkret oppfølging av Wales, sier hun videre.

Mye av diskusjonene i NATO dreier seg om hybrid krigføring og behovet for å være beredt for den miksen av virkemidler denne typen krigføring innebærer. VJTF er også ment som svar på dette, derav den korte reaksjonstiden det planlegges med. NATO vil også styrke tilstedeværelsen ved å opprette kommando og kontrollenheter i seks østlige medlemsland som blant annet skal bedre evnen til å motta allierte forsterkninger.

-Ved å delta militært tar vi vårt ansvar, respekterer våre internasjonale forpliktelser og demonstrerer solidaritet. Vilje til å ta ansvar bidrar også til å styrke NATOs samhold og troverdighet.  Samtidig vil jeg understreke at det også er viktig å ivareta helheten for NATOs styrker, og ikke bare fokusere på «spydspissene». Vi må samtidig tenke dybde og utholdenhet – i våre enkelte land og i hele NATO, sier Eriksen Søreide.

Sender tre eksperter til Georgia

De nordiske og baltiske forsvarsministre besluttet i november 2014  å opprette en felles militær rådgivningspakke.  Pakken skal på kort tid kunne plugges inn i NATO-, EU- og FN-ledede programmer og operasjoner i land som trenger støtte til reform av forsvarssektoren.

- NATO har bedt medlemslandene om militære rådgivere for slike forhold.  De nordiske og baltiske land har gått sammen om å tilby en "nøkkelferdig" pakke til alliansen. Norge vil nå bidra med tre eksperter til Joint Training and Evaluation Center i Georgia innenfor støttepakken som ble vedtatt i Wales. Vår innsats er koordinert med Danmark, Latvia og Litauen, som også vil stille eksperter. Dette er første bruk av pakken vår, sier forsvarsministeren.  - Vi tar sikte på oppstart første halvdel 2015 og vil opprettholde støtten over tid, ved å rotere personell fra ulike nordiske og baltiske nasjoner i de enkelte stillingene, fortsetter hun. - Vår støtte til Georgia vil bidra til å dekke landets prioriterte behov; vil være et viktig håndslag til NATO innen kapasitetsbygging, og vil tillate oss å teste og videreutvikle det nye nordisk-baltiske samarbeidet innen kapasitetsbygging. Våre lands samlede støtte til Georgia vil omfatte fem til ti personell av NATOs samlede støttepakke på tjuefem personell.  Erfaringene vi vinner gjennom vårt samarbeid med Georgia vil tillate oss fremtidig nordisk-baltisk innsats i større omfang, også i mer krevende situasjoner, sier Eriksen Søreide.

Det sikkerhetspolitiske bakteppet

Den sikkerhetspolitiske situasjonen. i Europa preget møtet Europa står overfor et nytt, sammensatt og komplekst sikkerhetspolitisk bilde.

- 2014 var et dramatisk år, både i Europa og i Europas nærområde. Vi har sett Russland annektere deler av et annet lands territorium, og gjøre bruk av militær makt for å oppnå politiske mål. Vi ser nye trusler med opphav i Irak og Syria. Samtidig ser vi et NATO som tar den nye situasjonen på alvor og som igjen har satt kollektivt forsvar på dagsorden. Fred i Europa kan ikke tas for gitt. NATO er og vil være en viktig aktør for å løse de store krisene vi ser i verden nå. Betydningen av et sterkt NATO ble understreket av alle, avslutter forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. 

Link til forsvarsminister Ine Eriksen Søreides oppsummering av Nato møtet.

Oppsum NATOs fmin møte.mp4