Ny ordning for militært personell

Regjeringen har i sin politiske plattform stadfestet at de vil modernisere befalsordningen og innføre spesialistbefalsordning etter NATO-standard.

Høsten 2013 startet en prosjektgruppe i Forsvarsdepartementet arbeidet med å utrede og fremme forslag til endringer i personellordningene, herunder befalsordningen. Våren 2015 tar regjeringen sikte på å fremlegge en proposisjon til Stortinget om ny ordning for militært personell, samt nødvendige lovendringer. Forslaget til endringer av forsvarspersonelloven ble på slutten av fjoråret sendt ut på alminnelig høring.

Forsvarsministeren forklarer at bakgrunnen for dette arbeidet har vært at gjeldende ordninger er kompliserte og ikke tilpasset dagens- og fremtidens forsvar.

-Dagens ordninger imøtekommer ikke behovet for erfaring, kontinuitet og spesialisert kompetanse. Forsvarets operative evne svekkes fordi mange vervede og avdelingsbefal tjenestegjør for kort tid eller skifter stilling alt for ofte. Noe som igjen bidrar til at Forsvaret bruker unødig mye ressurser på opplæring av nytt personell, forklarer forsvarsministeren.

Norge er eneste NATO-land som fortsatt har et enhetsbefalssystem. Harmonisering av ordninger i alliansen er én av flere forutsetninger for å legge til rette for økt samhandling med våre samarbeidspartnere. Teknologisk utvikling, sammensatte og komplekse operasjoner, samt stadig mer avanserte våpenplattformer øker behovet for personell som har erfaring og spesialisert kompetanse.

-Regjeringen foreslår å innføre en personellstruktur i tråd med NATO-standard, noe som innebærer en tilpasset karrierevei for befal, grenaderer og matroser med fokus på dybdekompetanse. For vervet personell, som i dagens ordning tilsettes på korte kontrakter, innebærer forslaget en klar forbedring, sier forsvarsministeren.

Det forslås at disse inngår i et spesialistkorps som har en alternativ karriereløp enn offiserene. Disse to karriereveiene ivaretar den bredde- og dybdekompetansen som Forsvaret har behov for. Spesialistkorpset vil være etter «norsk modell».

I høringsutkastet forslås det å endre forsvarspersonelloven slik at det er kompetanse som skal være styrende for tilsettingsforholdet, og ikke personellkategorien slik som det er i dag. Forslaget innebærer at normen for tilsetting er fast til 35 år eller 60 år for alle personellkategorier(offiserer, befal, grenaderer/matroser). Offiserer med krigsskole tilsettes til 60 år.

-Dette vil ikke bare øke forutsigbarheten, men også sikre at Forsvaret har tilstrekkelig antall personell tilgjengelig for operativ tjeneste. Intensjonen er at langt flere i aldersuavhengige funksjoner skal tilsettes til 60 år enn i dag, sier Søreide Eriksen.

Forvarets evne til å rekruttere og beholde er konjunkturavhengig. Videre er det en rekke funksjoner i Forsvaret som stiller store krav til fysisk form. Å opprettholde en aldersgrense på 35 år, for deler av personellstrukturen, gir Forsvaret nødvendig fleksibilitet til å tilpasse seg arbeidsmarkedet og samtidig sikre nok personell for operativ tjeneste.

-Styrking av den operative evnen har vært et grunnpremiss for den nye ordningen. For å oppnå dette er jeg opptatt av at vi må sette kompetansen i førersetet og utvikle karriereveier som dekker Forsvarets behov for både bredde- og dybdekompetanse. Det bør være et bærende prinsipp om at man bør jobbe med det man er god på og hva man har talent for. En tilrettelagt karrierevei for spesialistene er et viktig tiltak i så måte, avslutter forsvarsministeren.