Vernepliktsutvalget overleverte sin rapport

- Dette vil styrke Forsvarets operative evne og beredskap, sier utvalgets leder Jonni Solsvik.

Høsten 2014 nedsatte regjeringen et utvalg for å vurdere de samfunnsmessige, forsvarspolitiske og fagmilitære sidene ved verneplikten, samt anbefale hvordan verneplikten best kan anvendes i fremtiden.

- Da regjeringen besluttet å nedsette et vernepliktsutvalg, var det fordi vi så et behov for å modernisere og videreutvikle verneplikten i tråd med Forsvarets behov. Dette er også nedfelt i regjeringsplattformen. Verneplikten er en tradisjonsrik og dypt forankret samfunnsordning. Men for at den også skal være relevant i fremtiden må ordningen innrettes slik at Forvarets fremtidige behov imøtekommes, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. 

Utvalgets rapport går inn i arbeidet med ny langtidsplan for forsvarssektoren, sammen med blant annet forsvarssjefens fagmilitære råd, som ble overlevert regjeringen 1. oktober. Forsvarssjefen har pekt på de betydelige utfordringer Forsvaret står overfor.

- Dersom vi også i fremtiden skal ha et Forsvar med troverdig evne til å løse de mest krevende oppgaver må det gjøres tydelige prioriteringer og tøffe valg, fortsetter forsvarsministeren.

Både forsvarssjefen og ekspertgruppen peker på at verneplikten er en del av løsningen.

- Jeg er derfor glad for at jeg i dag har fått høre at utvalget har flere konkrete forslag i sin anbefaling.

Innføringen av allmenn verneplikt var en betydelig reform, som også åpnet nye muligheter for anvendelsen av ordningen.

- En vellykket innføring av allmenn verneplikt er en svært viktig oppgave i tiden fremover. Jeg håper også at vi klarer å utnytte mulighetene dette skaper. Blant annet ved at Forvarets får mulighet til å tiltrekke seg de best egnede og mest motiverte i hvert årskull for førstegangstjeneste, avslutter forsvarsministeren.

Last ned hele rapporten i pdf:  Vernepliktsutvalgets anbefaling 27 okt 2015 - En fremtidig vernepliktsor....pdf

Sammendrag av rapporten

Vernepliktsutvalget overleverte tirsdag 27. oktober sin anbefaling til Forsvarsministeren. Utvalget ble nedsatt av regjeringen høsten 2014 for å gjøre en helhetlig vurdering av de samfunnsmessige, forsvarspolitiske og fagmilitære sidene ved verneplikten, og anbefale hvordan verneplikten best kunne anvendes i fremtiden.

Utvalget anbefaler i sin rapport at verneplikten fortsatt bør være en sentral del av forsvarskonseptet. Verneplikten er etter utvalgets mening en ressurs som i vesentlig grad kan bidra til den styrkingen av Forsvarets operative evne og beredskap som nå er nødvendig. Utvalget anbefaler at førstegangstjenesten fortsatt normalt bør være 12 måneder, selv om utvalget også åpner for at den for enkelte kan være kortere eller lengre dersom Forsvarets behov tilsier det. Mer enn 12 måneders førstegangstjeneste bør imidlertid være frivillig.

Utvalget anbefaler også en markert styrking av den såkalte reserven. Reserven bør etter utvalgets mening bestå av trente og øvede vernepliktige, som i tilfelle styrkeoppbygging er klare til å fylle de stillingene i Forsvarets styrkestruktur som ikke er bemannet i det daglige. Reserven bør øves jevnlig, som del av sin avdeling.

Utvalget anbefaler at de vernepliktige bør overføres direkte til reserven eller til Heimevernet etter førstegangstjenesten. Det har tidligere ofte gått flere år fra avsluttet førstegangstjeneste til innkalling i Heimevernet.

Vellykket innføring av allmenn verneplikt for kvinner og menn er etter utvalgets mening meget viktig. Tilrettelegging av kultur, holdninger og praktiske forhold vil bli avgjørende for om denne ordningen blir vellykket.

Samtidig åpner allmenn verneplikt nye muligheter for økt vektlegging av motivasjon og interesse, når Forsvaret velger ut de best egnede for førstegangstjeneste. Forsvaret har nå ikke behov for mer enn rundt 13 prosent av årskullene, og antallet interesserte er langt større enn dette. Utvalget anbefaler at sesjonsordningen styrkes, slik at flere motiverte gis muligheten til å kvalifisere seg til tjeneste ved sesjon del 2.

Utvalget har beregnet kostnadene ved den foreslåtte styrkingen av vernepliktsordningen til kr. 250 millioner pr. år ut over dagens kostnader. Dette vil gi vesentlig bedret operativ evne og beredskap, spesielt som følge av den nye, øvede reserven.