Om finansiering av langtidsplanen for forsvarssektoren

Det har den siste tiden versert ulike påstander om hvilke økonomiske rammer som ligger til grunn for den nye langtidsplanen. Det korrekte er at langtidsplanen foreslo å tilføre forsvarssektoren 165 milliarder kroner, mens sektoren selv skulle frigjøre og omprioritere 40 milliarder kroner - altså til sammen ivareta et merbehov på 205 milliarder kroner over 20 års, sammenholdt med budsjettbanen ved inngangen til langtidsplanen. Dette kommer også tydelig frem i Prop. 151 S (2015–2016).

Oversikt over økonomien i langtidsplanen:

Friske midler: 165 mrd 2016-kroner

Ressursfrigjøring i forsvarssektoren: 40 mrd 2016-kroner

Til sammen: 205 mrd 2016-kroner.

 

REDIGERT: Merk at andelen "friske midler" og andelen "ressursfrigjøring i forsvarssektoren" siden er blitt oppdatert som følge av budsjettforliket for 2017 og Stortingets behandling av langtidsplanen gjennom Innst. 62 S (2016–2017). Dette illustreres nederst i denne nyhetssaken.

 

Utdypende forklaring:
For å realisere strukturen og ambisjonsnivået som fremgår av Prop. 151 S (2016–2017) er det behov for å tilføre forsvarssektoren 165 mrd. 2016-kroner i «friske midler» over 20 år. Merbehovet er beregnet i forhold til det som var budsjettbanen ved inngangen til langtidsplanen.
I tillegg til 165 mrd. kroner i «friske midler» skal forsvarssektoren som helhet - altså Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsdepartementet - realisere et identifisert økonomisk ressursfrigjøringspotensial på til sammen 40 mrd. 2016-kroner over 20 år. Dette betyr at samlet merbehov som følger av Prop. 151 S (2016–2017) utgjør til sammen 205 mrd. 2016-kroner.
Dette ressursfrigjøringspotensialet på til sammen 40 mrd. kroner, inkluderer både effektiviseringstiltak og ressursfrigjøring fra de strukturelle endringene som foreslås i langtidsplanen. Effektiviseringspotensialet er fremkommet gjennom en rekke identifiserte tiltak, blant annet basert på eksterne og interne innspill, hvorav noen allerede er iverksatt i 2016. Forsvarssjefen har på sin side spilt inn en rekke tiltak både ifm. FMR og i sitt innspill til budsjett for 2017. Potensialet som følger av strukturelle grep er basert på innsparingene gitt anbefalte struktur- og organisasjonsendringer.

Les også mer om dette i svarene som er gitt Stortinget i forbindelse med behandlingen av LTP (eksempelvis i dette svarbrevet fra 23. august 2016 - spørsmål 39).

Effektiviseringstiltak er altså identifisert og skal gjennomføres i hele sektoren. Blant annet skal Logistikkvirksomheten forbedres gjennom økt samarbeid med sivile og mer fleksible løsninger både innenfor vedlikehold og forsyning. Dette vil i tillegg til å spare penger gi bedre og mer effektive leveranser til Forsvaret. Videre skal Forsvarets utdanningssystem gjennomgå en struktur- og kvalitetsreform der målet er å skape bedre forutsetninger for kvaliteten i utdanningen og redusere kostnader. Sektorens byggekostnader og driftskostnader knyttet til eiendom, bygg og anlegg skal reduseres gjennom blant annet økt standardisering.
 
Her kan du lese budsjettinnstillingen fra Stortinget.

Oppdatering av de økonomiske rammene (denne nyhetssaken ble oppdatert i etterkant med disse nye beregningene):

Her er visualisering av de økonomiske rammene som ligger til grunn for LTP – fra regjeringens anbefaling gjennom Prop. 151 S (2015–2016) til vedtatt LTP.

Stortingsbehandlingen og budsjettforliket for 2017 innebar et økt merbehov (fra 165 mrd. 2016-kroner til 180 mrd. 2017-kroner) og et redusert potensial for økonomisk ressursfrigjøring (fra 40 mrd. 2016-kroner til 33 mrd. 2017-kroner).

 

Oppjustert merbehov som følge av stortingsbehandlingen og budsjettforliket:

*Andre forhold: Det Frivillige Skyttervesen (+10 mill. kroner), økt støtte til veteranorganisasjonene (+30 mill. kroner), EBA ifm. innføring av allmenn verneplikt (+40 mill. kroner)

 

Nedjustert potensial for økonomisk ressursfrigjøring som følge av stortingsbehandlingen og budsjettforliket:

*Økonomisk ressursfrigjøring = Innsparing ifm. endringer i operativ struktur og basestrukturen (inkl. nedbemanning), samt gevinstpotensial ifm. identifiserte tiltak knyttet til forbedrings- og effektiviseringsarbeidet