Enighet om langtidsplanen for forsvarssektoren

26. november ble den nye langtidsplanen for forsvarssektoren behandlet og debattert på Stortinget. 1. desember voterte Stortinget og kom til enighet om helheten i planen. Det har vært omfattende forhandlinger, med viktige diskusjoner. Jeg er glad vi nå har kommet til enighet med Stortinget om helheten i planen. Enighet gir forutsigbarhet. Det er bra for forsvaret av Norge, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Prop. 14 S (2020-2021) «Evne til forsvar – vilje til beredskap» er nå vedtatt, og regjeringens flerårige innsats for å skape reell balanse mellom oppgaver med ambisjon, struktur og økonomi vil fortsette.

-Langtidsplanen gir en helt nødvendig økonomisk satsing på vår forsvarsevne, og innebærer et betydelig økonomisk løft for forsvarssektoren. Regjeringen la til grunn å bruke 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028 enn i dag, med en gradvis økning av forsvarsbudsjettet. Gjennom forhandlingene har vi blitt enige om å styrke planen ytterligere, sier forsvarsministeren.

Regjeringen følger dermed opp de flerårige forpliktelsene fra forrige langtidsplan og nye satsinger som ligger i den nye planen.

Den nye langtidsplanen vil øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet. I de nærmeste årene skal vi bygge forsvarsstrukturen videre, ved å tilføre nye kapasiteter og oppgradere de kapasitetene vi har. Dette vil øke Forsvarets operative evne og bidra til å tette gap innenfor eksisterende planverk og NATOs kapabilitetsmål for Norge.

For å øke ildkraft og operativ evne, anskaffer vi nye stridsvogner i Hæren. Innføringen av langtrekkende presisjonsild vil øke denne evnen ytterligere. Sammen med opprettelsen av en fjerde manøverbataljon i Brigade Nord vil dette oppfylle et sentralt NATO-mål for Norge. Vi anskaffer fire nye ubåter fra slutten av 2020-tallet, og vi etablerer en ny innsatsskvadron i Marinejegerkommandoen. I Luftforsvaret vil innføringen av de nye F-35 kampflyene og P-8 maritime patruljeflyene ha hovedprioritet frem mot 2025. Disse strategiske kapasitetene vil være viktige for å styrke Forsvarets kampkraft i en fellesoperativ ramme. Det skal utredes ny overflatestruktur som skal erstatte dagens overflatekampfartøyer og ivareta vedvarende operativ evne etter 2030. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om dette i 2022. De prioriterte tiltakene i langtidsplanen er basert på grundige faglige utredninger, analyser og politiske vurderinger.

Øker bemanningen i 2021

Det har vært bred enighet på Stortinget om behovet for en personelløkning i Forsvaret. Langtidsplanen er den første på flere tiår som legger opp til vesentlig vekst i Forsvarets struktur, med opprettelsen av flere nye avdelinger, særlig i Hæren. Det opprettes et antall nye avdelinger, både stående avdelinger med høy beredskap i fredstid og kadrebaserte avdelinger som raskt skal kunne mobiliseres i krise og krig. Forsvarets personellstruktur de kommende åtte årene skal vokse med om lag 5 200 ansatte og soldater, hvilket utgjør den mest omfattende personellopptrappingen i Forsvaret på flere tiår.

Regjeringen vil øke bemanningen i Forsvaret, og det er nå enighet om å forsere en økning i antall årsverk i Forsvaret til 310 allerede i 2021. Denne økningen skal innrettes i tråd med anbefalingene i forsvarssjefens råd.

-Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare Norge. Sammen med våre allierte og understøttet av totalforsvaret. Forsvaret skal også kunne støtte hele samfunnet når det er nødvendig. Det krever at vi har dyktige, kompetente og dedikerte medarbeidere. Først og fremst for å få mer effekt ut av de våpensystemene vi allerede har investert mye i. Men også for å utvikle et forsvar med økt reaksjonsevne og utholdenhet, sier forsvarsministeren.

En god plan har blitt bedre

- Et annet viktig tema fra forhandlingene er nye helikoptre. Regjeringen har lagt vekt på at erstatning av Bell 412 skal gi en kapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkenes behov. Det er nå enighet om at det også skal etableres en helikopterskvadron på Bardufoss for å understøtte og samvirke med Hæren. Det vil ta tid å utdanne flere piloter, og tiltaket vil kreve investeringer i materiell, bygg og anlegg ut over det regjeringen har lagt til grunn i langtidsplanen. Dette skal vi få til på sikt, sier forsvarsministeren.

- Bygging av forsvarsevne tar tid og krever møysommelig innsats over mange år. Styrking av Forsvaret har vært et gjennomgangstema for denne regjeringen helt siden vi startet opp, og det fortsetter vi med nå. År for år har forsvarsbudsjettene økt under denne regjeringen for å realisere økte ambisjoner for Forsvaret i en stadig mer utfordrende verden, sier forsvarsministeren.

-Denne regjeringen holder det vi har lovet og satser på Forsvaret. Gjennom oppfølging av langtidsplanene skaper vi et tryggere Norge, med bedre beredskap, økt kampkraft og fortsatt økonomisk bærekraft for Forsvaret, sier forsvarsminister Frank-Bakke Jensen.

Se Stortingets oversikt over arbeidet med den nye langtidsplanen her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=81559