Mer fleksibilitet for forsvarssjefen

Endringen innebærer at kapitlene under forsvarsjefen, med unntak av Etterretningstjenesten og Redningshelikoptertjenesten, samles i ett kapittel. Kampflyanskaffelsen med baseløsning har til nå hatt et eget kapittel. Investeringsutgiftene foreslås fordelt til samme kapittel som de etatene som har ansvaret, det vil si Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg, og driftsutgiftene fordeles mellom Forsvaret, Forsvarsmateriell og Forsvarsdepartementet.

- Den foreslåtte endringen vil gi forsvarssjefen bedre forutsetninger for å se tildelingene til Forsvaret under ett, og samtidig gjøre ham bedre i stand til å foreta justeringer for raskere å følge opp Stortingets og regjeringens føringer gjennom omdisponeringer mellom ulike formål, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Informasjonen til Stortinget om de ulike formålene for Forsvarets avdelinger og hvordan disse planlegges finansiert vil ikke bli redusert eller svekket som følge av ny budsjettkapittelstruktur.

Forslaget til ny kapittelstruktur er utarbeidet for å gi forsvarssjefen samme styringsmulighet som andre etats- og direktoratsjefer i forsvarssektoren og i andre departementer. Kapittelstrukturen slik den er i dag gir betydelige begrensninger for forsvarssjefenes mulighet til å drive god økonomistyring. Behovet kommer tydelig frem når man ser på det store antallet tekniske endringer som gjøres på forsvarsbudsjettet i revidert nasjonalbudsjett og i omgrupperingsproposisjoner hvert år. Forsvarssektoren har i disse prosessene uforholdsmessig mange omdisponeringer sammenliknet med andre departementer.

- Det er ikke slik at vi med dette gir forsvarssjefen anledning til å nedprioritere en forsvarsgren til fordel for en annen. Mål, oppdrag og føringer fra Stortinget og regjeringen ligger fast. Vi har i budsjettproposisjonen presentert forsvarssjefens planlagte fordeling av bevilgningene på den enkelte driftsenhet i statsbudsjettet, og således får Stortinget faktisk mer informasjon enn i tidligere budsjettproposisjoner. Samtidig gis forsvarssjefen større handlingsrom for hvordan oppdragene skal løses, og hvordan han best mulig kan disponere midlene for å nå de målene som Stortinget og regjeringen har satt, sier forsvarsministeren.

Et viktig forhold som taler for færre kapitler, er økonomiberedskap i krise eller væpnet konflikt. Forsvarssjefen vil med den foreslåtte sammenslåingen av budsjettkapitler kunne omdisponere midler mellom forskjellige deler av Forsvaret ved akutte behov.

- Helhetlig, forutsigbar og langsiktig styring er av stor betydning for å oppnå de ønskede effektene og for å nå de politisk fastsatte mål for forsvarsektoren. Innenfor disse rammene legger vi vekt på å gi etatene i forsvarssektoren handlefrihet i oppdragsløsningen. Nødvendige tiltak for å gjennomføre Stortingets vedtak vil bli ivaretatt i utøvelsen av etatsstyringen. Samtidig vil en samling av Forsvarets tildelinger på færre kapitler og poster bedre legge til rette for økonomisystemer og –prosesser i samsvar med økonomiregelverket i staten. Uavhengig av budsjettkapittelstrukturen er regjeringen opptatt av at Stortinget fortsatt skal få informasjon på samme nivå som tidligere om hvordan bevilgningene til militære formål nyttes, sier Bakke-Jensen.

Den nye styringsmodellen som planlegges innført fra 2021 vil gi Stortinget et godt grunnlag for å vurdere om midlene brukes i samsvar med Stortingets føringer og forutsetninger. Forsvaret legger også opp til å benytte virksomhetsregnskapet for å synliggjøre ressursbruken på oppdrag og tiltak som går på tvers av tildelingene til driftsenhetene og nåværende budsjettkapitler.