Viktig initiativ innenfor nordisk materiellsamarbeid

I sitt åpningsinnlegg fremhevet statssekretær Tone Skogen de langvarige og tette forbindelser mellom Norge og Danmark, likhetene i sikkerhetspolitiske omgivelser og utsyn, og pågående modernisering og styrking av de nasjonale forsvarskapasiteter som et godt grunnlag for videreutvikling av forsvarssamarbeidet. Skogen understreket videre behovet for en kompetent og konkurransedyktig nasjonal forsvarsindustri for å understøtte nasjonale sikkerhetsbehov. I tilknytning til at regjeringen denne våren skal legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren, viste statssekretæren til at «i det pågående arbeidet med neste langtidsplan er den teknologiske utviklingen en av de viktigste drivkreftene bak arbeidet" og understreket videre at "for forsvarssektoren vil en videreutvikling av innovasjonsevnen stå sentralt for å bedre den operative evnen til Forsvaret".

Seminaret ble gjennomført med et 70-talls deltakere som representerte nærmere 40 norske og danske bedrifter. Det ble også gitt orienteringer fra begge lands myndigheter om anskaffelsesplaner og sentrale investeringsprosjekter.

 

Les statssekretær Skogens åpningsinnlegg her:

 

Ambassadør,

Kjære alle sammen,

Det er en glede å kunne delta på åpningen av dansk-norsk forsvarsindustriseminar.

De danske og norske forsvarsindustriforeningene fortjener takk for et godt og rettidig initiativ.

Den gode oppslutningen viser at arrangementet møter et behov.

*

Begynnelsen på dette året har vært svært begivenhetsrik for alle som følger internasjonal sikkerhets- og forsvarspolitikk.

De siste ukers hendelser i Irak og den økte spenningen mellom Iran og USA, viser med all mulig tydelighet at vi befinner oss i en tid med økt uforutsigbarhet.

Og et større sikkerhetspolitisk alvor.

*

I år markerer vi at det er 75 år siden andre verdenskrig ble avsluttet.

Andre verdenskrig lærte oss at fred, frihet og demokrati ikke er gratis.

At det ikke kommer av seg selv, ikke må bli tatt for gitt, men må kjempes for og forsvares.

*

Vi lærte også at vi ikke kan stå alene.

Vi er strategisk beliggende i Europas nordlige hjørne.

I fjor feiret vi NATOs 70-årsdag.

Norge og Danmark er blant de tolv opprinnelige medlemslandene.

I dag er alliansen verdens mektigste og mest vellykkede forsvarsallianse, bestående av 29 medlemsland.

*

De siste 71 årene har norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk vært bygget på vårt NATO-medlemskap, vår egen forsvarsevne og vårt forhold til vårt største naboland.

Vi skal avskrekke, samtidig som vi skal berolige.

Da må vi ha et troverdig, tidsriktig og robust forsvar, med medlemskap i en troverdig og relevant allianse.

*

Båndene mellom Norge og Danmark er sterke og strekker seg langt tilbake.

Samarbeidet innen det nordiske forsvarssamarbeidet, NORDEFCO, hvor Danmark har formannskapet i 2020, er et viktig supplement til NATO-samarbeidet.

Bilateralt har vi de beste relasjoner.

Forholdene ligger til rette for et enda mer omfattende samarbeid.

*

Vi er naboland og møter mange av de samme sikkerhetsutfordringer i nærområdene og internasjonalt.

Våre geografiske forhold har naturlig nok ledet til visse ulikheter i innretningen på vår forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Likevel ser vi at begge land nå vurderer den geopolitiske utvikling i Arktis som en sentral faktor for utformingen av forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Våre lands forsvarsstrukturer har mange likhetstrekk og begge gjennomfører store investeringer i nytt og til dels likt materiell.

Forholdene burde dermed ligge til rette for et enda tettere operativt samarbeid, samt økt kapabilitets- og materiellsamarbeid.

*

Til våren skal regjeringen legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren

Forsvarets struktur i dag er for liten til å møte den forverrede sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder.

Dette er også forutsetningen for arbeidet med den kommende langtidsplanen.

Vi arbeider bredt med denne planen, og det mest sentrale innspillet til arbeidet er utvilsomt forsvarssjefens fagmilitære råd.

La meg derfor være tydelig på at Regjeringen vil fortsette arbeidet med å styrke Forsvaret og forsvarsevnen.

Det er helt nødvendig gitt de raske og alvorlige endringene vi nå ser i det sikkerhetspolitiske landskapet.

Vi har satt som et premiss for den nye langtidsplanen at vi vil bevege oss ytterligere i retning av 2-prosentmålet.

*

Regjeringen mener at en nasjonal forsvarsindustri er av betydning for vår sikkerhet.

Norske myndigheter har gjennom mange år ført en aktiv politikk for å støtte utviklingen av forsvarsindustri i Norge.

Historien har lært oss at selv en liten nasjon har behov for en egen uavhengig forsvarsindustriell kapasitet.

Selv om vi bygger vår sikkerhet på alliansetilknytningen er det noen oppgaver som vi må kunne løse på egenhånd.

Da må vi ha nødvendig evne til å gjøre det.

Til det trenger vi det rette materiellet.

*

Vi anskaffer de store, strategiske og strukturbærende kapasitetene fra utenlandske leverandører.

Men noen ganger har ikke den typen materiell vi har hatt behov for, vært tilgjengelig på det internasjonale markedet.

Da må vi også ha evne selv.

Noen særnorske forhold medfører behov for spesiell kompetanse.

Da er den forsvarsindustrielle kapasiteten innenfor viktige teknologiske kompetanseområder nødvendig for vår evne til å ivareta nasjonal sikkerhet på disse områdene.

Forsvaret har et særlig ansvar for å ivareta statens suverene rettigheter og interesser knyttet til nasjonens territorium og nærområder.

Denne oppgaven må i fredstid kunne løses med nasjonale ressurser og uten særlig grad av løpende alliert medvirkning.

Dette medfører at det på flere områder er behov for ressurser i form av materiell og/eller kompetanse som ikke er tilgjengelig på det internasjonale markedet.

Samtidig kreves det sikkerhet for at disse ressursene er kontinuerlig til stede.

Dette vil eksempelvis kunne gjelde i en nasjonal krisesituasjon av en viss varighet.

Eller i en situasjon der allierte og partnere kan tenkes å være i en krise- eller krigssituasjon og dermed ikke ha anledning til å forsterke eller forsyne Norge.

Krav om forsyningssikkerhet vil dermed kunne ha innvirkning på vårt behov for nasjonal industriell kompetanse og kapasitet.

Dette blir enda mer aktuelt etter som en stadig økende del av vedlikeholdet på forsvarsmateriell utføres av industrien.

*

Oppbygging av egen kompetanse innenfor viktige sektorer, basert på spesielle norske behov, er generelt en kostbar og tidkrevende prosess.

De fleste av dagens eksportsuksesser for norsk forsvarsindustri ville ikke vært mulig uten langsiktig oppbygging og vedlikehold av kompetanse.

På den annen side vil kompetanse forvitre raskt dersom den ikke aktivt vedlikeholdes gjennom videreutvikling og eksponering overfor en krevende kunde.

*

Det er også et viktig element å opprettholde kompetanse i industrien knyttet til vedlikehold og oppgraderinger av ulike systemer.

Særlig er nasjonal kompetanse på enkelte kritiske systemer og teknologier av stor betydning.

Eksempelvis er kontroll med nasjonale høygraderte kommunikasjonskanaler avgjørende for at Forsvaret skal kunne fungere som forutsatt i en kritisk situasjon.

Forsvarsindustrien bidrar til den totale nasjonale kompetansebasen.

Industriens teknologiske kompetanse fører samtidig til at Forsvaret blir en mer kompetent og krevende kunde.

Det er begrunnelsen for hvorfor vi har en nasjonal forsvarsindustri.

*

I det pågående arbeidet med ny langtidsplan er den teknologiske utvikling en av de viktigste drivkreftene bak arbeidet.

Her snakker vi om en utvikling i et så stort omfang og med så store konsekvenser at det er blitt kalt den fjerde industrielle revolusjon.

Mye av denne utviklingen skjer i sivil og privat sektor, i de ledende globale teknologiselskapene.

Vi arbeider kontinuerlig med å finne ut hva den nye teknologien betyr for oss.

Vi må bli bedre på å utnytte sivil teknologi i en militær kontekst.

Her er vi avhengige av å lytte til kompetente fagmiljøer dersom Forsvaret skal være ledende innenfor relevante teknologiområder.

Evne til innovasjon griper inn i alle faser av militære operasjoner, støttestrukturer og prosesser.

For forsvarssektoren vil en videreutvikling av innovasjonsevnen stå sentralt for å bedre den operative evnen til Forsvaret.

Gode arenaer for samarbeid på tvers mellom brukere, utviklere og industri, også kjent som trekantsamarbeidet, er en viktig forutsetning for å lykkes med dette.

*

Samtidig ser vi alle at internasjonalt materiellsamarbeid blir stadig viktigere for å realisere komplekse, høyteknologiske forsvarskapasiteter.

Både den teknologiske og den økonomiske utviklingen peker i samme retning: det blir for kostbart å gjøre alt alene.

Regjeringen har derfor som mål å styrke deltakelsen i samarbeidsprosjekter både innenfor rammen av NATO og i en europeisk ramme.

*

Selv om NATO forblir hjørnestenen for norsk og dansk sikkerhet, vil utviklingen i EU også påvirke oss.

Danmark og Norge er begge en del av EU/EØS markedet for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser og etterlever EUs Forsvarsdirektiv.

Danmark har sitt forbehold mot deltakelse i det felles forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet i EU.

Dansk forsvarsindustri kan likevel delta i European Defence Fund.

Norge bidrar aktivt til forsvarssamarbeidet i EU, herunder i European Defence Agency, men venter fortsatt på invitasjon til å delta i EDF.

Dersom Norge kommer med i fondet, burde forholdene ligge til rette for et samarbeid mellom norsk og dansk forsvarsindustri også innenfor denne rammen. 

*

Et slikt samarbeid kan utvikles på grunnlag av allerede eksisterende eller planlagte anskaffelser som dere vil høre mer om senere i dag.

Begge land anskaffer nye F-35 kampfly.

Foruten operativt samvirke, åpner dette muligheter for samarbeid om tilknyttede våpensystemer og levetidsunderstøttelse.

Kontroll over luftrommet er en forutsetning for suverenitetshevdelse.

Dette krever effektive sensorer for kontinuerlig overvåkning og varsling.

Begge land er derfor i ferd med å modernisere sine radarsystemer.

Her kan det ligge muligheter for samarbeid til felles beste.

Den økte lufttrusselen leder til at begge land styrker sitt bakkebaserte luftvern.

Her har dansk industri allerede vist seg konkurransedyktig som leverandør av radar til den norske hærens nye kampluftvern.

En radar som nå integreres med vårt eksisterende NASAMS-system.

Vi er begge maritime nasjoner med ansvar for store og til dels vanskelig tilgjengelige og ugjestmilde havområder.

Å opprettholde situasjonsforståelse og evne til innsats under slike forhold er avgjørende. 

Samarbeid innen kommunikasjon, overvåkning og våpensystemer vil styrke våre kapabiliteter og vår evne til å operere sammen. 

*

Det er altså en rekke faktorer som knytter Norge og Danmark tett sammen.

Vi har mange gode grunner til å videreutvikle våre gode samarbeidsrelasjoner også på det forsvarsindustrielle feltet.

Oppslutningen om dette seminaret bekrefter dette. I dag håper jeg dere får anledning til å knytte nye kontakter.

Og ikke minst, at dere vil se etter mulige samarbeidsløsninger som vil kunne være til gjensidig nytte for alle parter.

Lykke til med seminaret!