Undertegner tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Nyhet | Dato: 16.04.2021
– USA er Norges viktigste allierte, og vi har hatt et nært og godt forsvarssamarbeid i mer enn 70 år. Avtalen er en modernisering og videreutvikling av avtalene og samarbeidet som vi allerede har med USA. Den er viktig for norsk sikkerhet i rammen av NATO, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement- SDCA), oppdaterer og regulerer praktiske forhold ved amerikansk militær aktivitet i Norge og utfyller de avtalene Norge allerede har med USA. Avtalen ble undertegnet i dag av forsvarsminister Bakke-Jensen. Stortinget skal behandle avtalen på vanlig måte før den kan tre i kraft.
– Vi jobber hele tiden med å videreutvikle samarbeidet med våre allierte. Avtalen bekrefter Norges nære forhold til USA og den viktige posisjonen Norge har som NATO i nord. For at allierte skal kunne operere sammen i en krisesituasjon under krevende forhold i Norge, må de øve og trene jevnlig hos oss, sammen med norske styrker. Avtalen innebærer ingen endringer i viktige norske sikkerhetspolitiske prinsipper. Base-, atom- og anløpspolitikken ligger fast, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
– Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer; den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilaterale forsterkningsplaner med nære allierte. Videreutviklingen av forsvarssamarbeidet med USA er et supplement til vår egen oppbygging av Forsvaret, sier forsvarsministeren.
USA har inngått lignende avtaler med flere allierte land for å legge til rette for en mer forutsigbar utvikling av forsvarssamarbeidet med europeiske allierte og for å legge bedre til rette for forsterkninger ved krise eller krig.
Avtalen oppretter og regulerer omforente områder, som er avgrensede steder som kan brukes til militære formål. Amerikansk bruk av disse områdene skal skje med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Dette er en videreføring av hvordan alliert tilstedeværelse i Norge har vært innrettet i etterkrigstiden. Enhver amerikansk militær aktivitet i Norge vil fortsatt bli tett koordinert mellom Norge og USA.
Gjennom avtalen blir det opprettet omforente områder på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Valget av steder har sammenheng med ønsket om styrket samarbeid med USA innen luftdomenet og det maritime domenet i kommende år. Det kan komme investeringer i infrastruktur på alle fire stedene. Prosjekter innenfor de omforente områdene vil bli utviklet i dialog med USA, men oppstart forutsetter at midler blir tildelt over det amerikanske forsvarsbudsjettet. Det vil derfor ta tid før eventuelle prosjekter kan bli realisert. Avtalen åpner for å opprette flere omforente områder på et senere tidspunkt, dersom Norge og USA ønsker det. Det vil i tilfelle kreve godkjenning av regjeringen og Stortingets samtykke.
Saken vil bli lagt frem for Stortinget i to proposisjoner: En samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Proposisjonene skal etter planen legges frem for Stortinget i høstsesjonen 2021. Lovproposisjonen og avtalen vil bli sendt ut på alminnelig høring våren 2021, med tre måneders høringsfrist.
Fakta om avtalen:
Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA, på engelsk «Supplementary Defense Cooperation Agreement» (SDCA), legger til rette for en videreutvikling av det mangeårige forsvarssamarbeidet med USA. Avtalen supplerer eksisterende bilaterale avtaler med USA, samt NATOs troppestatusavtale (NATO SOFA).
Avtalen regulerer og legger til rette for amerikansk tilstedeværelse, trening og øving i Norge. Den vil bidra til at Norge raskere kan motta forsterkning fra USA ved krise eller krig.
Avtalen omhandler et bredt spekter av regler som er viktige for den praktiske gjennomføringen av amerikansk aktivitet, som inn- og utreise, jurisdiksjon, skatte- og avgiftsfritak, bruk av kontraktører og velferdstjenester, samt eventuelle infrastrukturinvesteringer.
Avtalen legger opp til et nært samarbeid og løpende konsultasjoner mellom norske og amerikanske myndigheter om aktiviteter, operasjonelle og sikkerhetsmessige spørsmål. Avtaleteksten sier uttrykkelig at avtalen ikke endrer den norske basepolitikken.
Avtalen introduserer konseptet omforente områder, som er steder som vil være sentrale i utviklingen av det praktiske forsvarssamarbeidet. Gjennom avtalen blir det opprettet omforente områder på flystasjonene på Rygge, Sola, Evenes og på Ramsund orlogsstasjon. Utgangspunktet er det militære området, med tillegg av flyoperative flater som rullebaner og taksebaner. Områdene skal brukes i fellesskap av norske, amerikanske og andre allierte styrker, og det kan bli aktuelt med amerikanske infrastrukturinvesteringer på disse stedene.
Det legges opp til utstrakt dialog med USA om bruk av de omforente områdene og den fremtidige aktiviteten som ønskes gjennomført der. Bygninger og annen infrastruktur som USA eventuelt oppfører i fremtiden, vil bli norsk eiendom med amerikansk bruksrett. Amerikanske investeringer vil bli betalt av USA. Det er for tidlig å si nøyaktig hvilke utgifter avtalen vil innebære for Norge, men det vil for eksempel kunne bli utgifter til sikringstiltak og eventuelt leie av privat grunn til øvingsformål. Dersom aktivitetene under avtalen medfører økte norske utgifter vil det bli håndtert i de vanlige budsjettprosessene.
Avtalen er i utgangspunktet ikke tidsbegrenset, men etter en innledende periode på ti år kan den sies opp med ett års varsel.