Mer til drift og vedlikehold gir økt operativ evne

Styrker operativ evne i Hæren og Heimevernet

– Regjeringen vil styrke budsjettene til Hæren og Heimevernet for å øke den operative evnen. Tilgjengeligheten og utholdenheten styrkes, og dermed blir beredskapen bedre, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

I arbeidet med 2016-budsjettet ble det gjennomført analyser som avdekket at det var et ikke-finansiert vedlikeholdsbehov av Hærens styrkestruktur som har bygget seg opp over flere år. Både høy alder og mangelfullt vedlikehold gjør at deler av materiellparken i Hæren er i en slik forfatning at det med stor sannsynlighet vil gå ut over øving og trening.

– Reell operativ evne innebærer blant annet at avdelingenes materiell virker etter forutsetningene, og at det er etablert beredskapsbeholdninger som kan tas i bruk på relativt kort varsel, sier forsvarsministeren.

Hæren skal styrkes betraktelig i den kommende planperioden. I perioden 2017–2020 planlegges det med mellom fem og seks milliarder kroner mer til investeringer i Hæren. I tillegg styrkes Hæren betydelig til trening og øving, vedlikehold og etablering av et jegerkompani i Sør-Varanger.

– Med denne tydelige satsingen demonstrerer regjeringen vilje til å styrke grunnleggende forhold som er helt nødvendig for å gi Hæren og Heimevernet et bærekraftig vedlikeholdsnivå som bidrar til økt beredskap og økt operativ evne. I tillegg bedrer denne satsingen materiellstatusen, slik at Hæren kan bruke materiellet til trening og øving i henhold til plan og operativ ambisjon, sier forsvarsministeren.

Totalt 13,4 millioner kroner (10,7 og 2,7) går til styrking av Hærens og Heimevernets budsjett for å ivareta militært materiells erfarte kostnadsutvikling (effektforbedring materiell). Nytt militært materiell har erfaringsmessig en utvikling som viser at kostnader ved gjenanskaffelser er betydelig større enn for eksisterende systemer. Nye systemer har både operativt og teknisk høyere verdi i form av effekt enn de systemer de erstatter. For første gang er det tatt høyde for denne erfarte kostnadsutviklingen i de årlige budsjettene.

Styrker vedlikehold og drift i Sjøforsvaret

Styrkingen i 2017-budsjettet med 445 millioner kroner til vedlikehold i Sjøforsvaret representerer en flerårig forpliktelse fra regjeringens side, hvor en betydelig andel av vedlikeholdsoppdragene erfaringsmessig vil gå til norske leverandører. 

– Regjeringen vil styrke grunnmuren i Sjøforsvaret i 2017. Vi skal sikre økt tilgjengelighet og utholdenhet med en tydelig prioritering av vedlikehold, reservedeler og beredskapsbeholdninger. Det er en forutsetning for å fornye og forsterke norsk forsvarsevne og trygge Norge for fremtiden, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

I arbeidet med 2016-budsjettet ble det gjennomført analyser som avdekket at det var et ikke-finansiert vedlikeholdsbehov som har bygget seg opp over mange år av Sjøforsvarets fartøystruktur.

– Med budsjettforslaget omsetter regjeringen langtidsplanens ord til handling. Og i tråd med langtidsplanen fortsetter regjeringen, arbeidet som begynte i 2016-budsjettet, med å styrke «grunnmuren» i Forsvaret. Regjeringens forslag om en flerårig satsing gir større forutsigbarhet for Forsvaret, for Forsvarsmateriell og for norsk, maritim industri. Det styrker den operative evnen betydelig, forutsigbarheten gir merkantil handlefrihet, og verkstedene gis langsiktighet, sier forsvarsministeren.

Totalt 14,9 millioner kroner går til styrking av Sjøforsvarets budsjett for å ivareta militært materiells erfarte kostnadsutvikling (effektforbedring materiell). Nytt militært materiell har erfaringsmessig en utvikling som viser at kostnader ved gjenanskaffelser er betydelig større enn for eksisterende systemer. Nye systemer har både operativt og teknisk høyere verdi i form av effekt enn de systemer de erstatter. For første gang er det tatt høyde for denne erfarte kostnadsutviklingen i de årlige budsjettene.

Vedlikeholdsløftet viderefører regjeringens satsing fra 2016, og vil bedre teknisk tilgjengelighet og status på fartøyene. Dette sikrer at planlagt aktivitet kan gjennomføres, og legger til rette for økt aktivitet i årene som kommer.

 

Bedrer driftssituasjonen i Luftforsvaret

– Regjeringen vil styrke budsjettet til Luftforsvaret for å sikre tilstrekkelig aktivitet og grunnlag for å kunne videreutvikle operativ evne i en kritisk omstillingsfase, spesielt rettet mot innfasing av nye kampfly og driftssetting av nye maritime helikoptre, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

I regjeringens budsjettforslag er det avsatt 65 millioner kroner til økt vedlikehold og anskaffelse av reservedeler og beredskapsbeholdninger til Luftforsvaret. Dette bidrar til å sikre operativ evne både hos aldrende systemer som F-16, P-3 og Bell 412, og til å etablere tilstrekkelige og nødvendige løsninger for nye systemer som innføres

Totalt 19,8 millioner kroner går til styrking av Luftforsvarets budsjett for å ivareta militært materiells kostnadsutvikling (effektforbedring materiell). Nytt militært materiell har erfaringsmessig en utvikling som viser at kostnader ved gjenanskaffelser er betydelig større enn for eksisterende systemer. Nye systemer har både operativt og teknisk høyere verdi i form av effekt enn de systemer de erstatter. For første gang er det tatt høyde for den erfarte kostnadsutviklingen i planene for Forsvarets utvikling og i de årlige budsjettene.

Regjeringen tilfører 58,6 millioner kroner for å videreføre Bell 412 på to lokasjoner og sikre fortsatt operativ aktivitet. Dette bidrar til understøttelse av Hæren, spesialstyrkene og bistand til Politiet både i nord og sør.

 

Sikrer militær, luftoperativ drift på Rygge

Regjeringen legger til rette for fortsatt militær, luftoperativ drift på Rygge og har foreslått bevilget 40 millioner kroner i budsjettet for 2017, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Rygge Sivile Lufthavn AS avvikler sin aktivitet på Rygge fra 1. november i år, og har varslet at de da ikke lenger kan levere flyplasstjenester til Forsvaret. Dette gjør at forutsetningene for fortsatt militær, luftoperativ drift på Rygge er endret, og Forsvaret må etablere en minimumsløsning som dekker Forsvarets mest nødvendige operative behov på Rygge.

Sivil bruk av flyplassen på Rygge har bidratt til en betydelig kostnadsdeling knyttet til driften, og Forsvaret har gjennom dette fått tilgang til en moderne flyplass med høy tilgjengelighet for operative formål.

 

Viderefører norsk bidrag til NATO

NATO vil i 2017 plassere en mekanisert bataljonsstridsgruppe på omkring 1000 personer i hvert av de fire landene, Estland, Latvia, Litauen og Polen, som ledd i alliansens forsterkede, fremskutte nærvær.

– Det er i Norges interesse å videreføre arbeidet med å styrke NATO, både som politisk og militær allianse. Etableringen av forsterket, fremskutt tilstedeværelse (Enhanced Forward Presence - eFP) i Polen og Baltikum i 2017 er viktig for alliansens totale avskrekkings- og reaksjonsevne.Deltakelsen er et konkret norsk uttrykk for alliansesolidaritet. Norge vil innledningsvis bidra med et styrkebidrag til forsterket nærvær i øst i form av en kompanistridsgruppe fra Hæren, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Fire land har påtatt seg å lede etableringen av hver sin bataljonsstridsgruppe, henholdsvis USA i Polen, Storbritannia i Estland, Tyskland i Litauen og Canada i Latvia.

Konseptet innebærer vedvarende tilstedeværelse så lenge trusselen består. Dette er ikke permanent stasjonering av allierte styrker.

 

Styrker og videreutvikler Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Regjeringens budsjettforslag for 2017 legger til rette for at NSM kan styrke sin evne til å gjennomføre tilsyn med tekniske IKT-sikkerhetstiltak, styrke fagmyndighetsrollen innen personellsikkerhet, videreutvikle akkrediteringsordninger for leverandører av sikkerhetstjenester samt utvikle e-læringskurs ved kurssenter for forebyggende sikkerhet.

– NSM skal først og fremst bidra til statssikkerhet og samfunnssikkerhet. Risikoen for spionasje, sabotasje, terror og andre alvorlige handlinger er økende. Som et ledd i styrkingen av Forsvarets operative evne og for å forbedre sikkerheten i samfunnet for øvrig, er det behov for å styrke det forebyggende sikkerhetsarbeidet. Tilrettelegging for videreutvikling av NSM er viktig for å oppnå dette. Regjeringen forslår derfor en fortsatt styrking av NSM, helt i tråd med langtidsplanen, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.