Styrker forebyggende sikkerhet

– Vi står overfor et sammensatt risiko- og trusselbilde. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er i stadig endring. Samfunnet blir mer og mer sårbart, og teknologien utvikler seg i raskt tempo. Det er viktig at sikkerhetsloven holder tritt med utviklingen. Jeg er derfor glad for at regjeringen i dag har lagt frem lovproposisjonen om endringer i Sikkerhetsloven for Stortinget. Forslaget er et viktig tiltak for å styrke vår forebyggende sikkerhet, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Hun peker på at en vel fungerende sikkerhetslov er viktig for å kunne ivareta vår statssikkerhet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Sikkerhetsloven skal også ivareta den enkeltes rettssikkerhet, og trygge tilliten til og forenkle grunnlaget for kontroll med forebyggende sikkerhetstjeneste.

Effektiviserer og avbyråkratiserer

Det har lenge vært behov for å få etablert en ny klareringsmyndighetsstruktur med få, men kompetente klareringsmyndigheter. Regjeringen foreslår at antallet klareringsmyndigheter reduseres fra 42 til 7.

– Situasjonen i dag er ikke tilfredsstillende. Det store antallet klareringsmyndigheter skaper utfordringer. Fagmiljøene er fragmenterte, og det er en skjev fordeling av saker. I tillegg ser vi at kompleksiteten i sakene øker, og at det stilles stadig større krav til kompetanse. Færre klareringsmyndigheter vil øke rettssikkerheten til den enkelte og gi et bedre grunnlag for likebehandling av saker, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Det etableres to sentrale klareringsmyndigheter, én for forsvarssektoren og én for sivil sektor. Justis- og beredskapsdepartementet vil få ansvaret for etableringen av klareringsmyndigheten innen den sivile sektoren, mens Forsvarsdepartementet vil ha det overordnede ansvaret for etableringen av en klareringsmyndighet i forsvarssektoren. I tillegg fortsetter fem klareringsmyndigheter å klarere eget personell. Dette gjelder:

-      Nasjonal sikkerhetsmyndighet

-      Etterretningstjenesten

-      Politiets sikkerhetstjeneste

-      Domstolene

-      Statsministerens kontor

Forslaget berører ikke klareringsmyndighetsstrukturen som er etablert for Stortinget og Stortingets organer. NSM vil fortsatt være fagmyndighet og klageinstans.

Gjør Norge mindre sårbart

Regjeringen foreslår at eiere av kritisk infrastruktur skal ha en plikt til å vurdere risikoen for spionasje og sabotasje ved anskaffelser til slik infrastruktur, og varsle myndighetene dersom risikoen vurderes som ikke ubetydelig.

– Det er viktig at eiere av kritisk infrastruktur får en uttrykkelig plikt til å vurdere risikoen for spionasje og sabotasje ved anskaffelser. Både Digitalt sårbarhetsutvalg, PST, E-tjenesten og NSM har de siste årene trukket frem sårbarhet i kritisk infrastruktur i sine rapporter. Med dette forslaget tar regjeringen grep for å gjøre Norge mindre sårbart, sier Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.

Forslaget vil også innebære at Kongen i statsråd i ytterste fall kan stanse anskaffelser til kritisk infrastruktur der risikoen for spionasje eller sabotasje vurderes som for høy.

– Det er viktig at myndighetene har de nødvendige verktøyene for å kunne gripe inn dersom hensynet til Norges sikkerhet krever det. Jeg håper og tror imidlertid at virksomhetene som eier kritisk infrastruktur, vil ta det nødvendige samfunnsansvaret, og jeg ser på denne bestemmelsen som en nødbrems, sier Anundsen.

 

Arbeidet for økt forebyggende sikkerhet fortsetter

Virkelighets- og sikkerhetsbildet har endret seg siden dagens sikkerhetslov trådte i kraft i 2001. Både staten og det norske samfunnet står i dag overfor et langt mer sammensatt og bredt risiko- og trusselbilde. Det regjeringsoppnevnte Sikkerhetsutvalget skal, etter planen, høsten 2016 legge frem en NOU med forslag til nytt lovgrunnlag for forebyggende nasjonal sikkerhet.