1,9 milliarder i budsjettstyrking fordeler seg blant annet med 1,14 milliarder til tiltak i langtidsplanen for neste fireårsperiode, 529 millioner kroner i midlertidig rammeøkning til nye kampfly med baseløsning og 154 millioner kroner til dekning av merutgifter til operasjoner i utlandet.

I tillegg til ovennevnte styrkinger bidrar forsvarssektoren selv ved å omprioritere 219 millioner kroner fra virksomhet som ikke er prioritert i langtidsplanen. I stedet benyttes de frigjorte midlene til at vi kan nå de mål regjeringen har satt i langtidsplanen. De omdisponerte midlene følger prioriteringene og helheten i langtidsplanen. Eksempelvis fases det i 2017 ut 2 minefartøyer, til en verdi av 31 millioner kroner. Med disse omprioriteringene blir summen av styrkinger til LTP-tiltak på 1,36 milliarder kroner.

Nytt militært materiell har erfaringsmessig en utvikling som viser at kostnader ved gjenanskaffelser er betydelig større enn for eksisterende systemer. Nye systemer har både operativt og teknisk høyere verdi i form av effekt enn de systemer de erstatter. For første gang er det nå tatt høyde for den erfarte kostnadsutviklingen i planene for Forsvarets utvikling og i de årlige budsjettene. Finansieringen av langtidsplanen la dette prinsippet til grunn, og regjeringen følger opp i 2017-budsjettet. Totalt 77 millioner kroner går til styrking av forsvarsbudsjettet for 2017 for å ivareta militært materiells kostnadsutvikling (effektforbedring materiell).

Før sommeren la regjeringen frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren, og med dette budsjettforslaget viser regjeringen at løfter om økte bevilgninger, modernisering og reform følges opp. Regjeringen fortsetter den allerede påbegynte styrkingen av Forsvaret, for å bedre den operative evnen umiddelbart.

- I videreutviklingen av Forsvarets samlede kapasiteter vil regjeringen prioritere økt tilgjengelighet og utholdenhet fra 2017. Økte bevilgninger, modernisering og reform legger til rette for en historisk, men også helt nødvendig, satsing på vedlikehold, anskaffelse av reservedeler og gjenoppbygging av beredskapsbeholdninger.

- Det er avgjørende å bygge grunnmuren først, for deretter å bygge et sterkere og mer bærekraftig forsvar. Det viktigste nå er å få den strukturen vi allerede har til å fungere. Det er avgjørende for Norges forsvarsevne og helt i tråd med forutsetningen som ligger i langtidsplanen for forsvarssektoren «Kampkraft og bærekraft», sier forsvarsministeren.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen stiller økte krav til situasjonsforståelse, tilstedeværelse, reaksjonsevne og bidrag til NATOs kollektive forsvar. Innretningen av langtidsplanen og det betydelig økte budsjettet til Forsvaret reflekterer dette, og innebærer også en tydelig nordområdeprofil med styrking av aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene.

Regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren innebærer en kursendring, med bevisst prioritering av sikkerhet og forsvar gjennom fireårsperioden 2017–2020, og også videre i et 20-årsperspektiv.

I langtidsplanen legges det opp til å gradvis øke forsvarsrammen i løpet av planperioden, til et nivå i 2020 som ligger om lag 7,2 milliarder 2016-kroner over budsjettbanen som lå til grunn ved inngangen til 2017. Dette er et historisk økonomisk løft for Forsvaret. Denne kraftige bevilgningsøkningen vil gjøre seg gjeldende i tre sekvensielle faser over de neste fire årene, hvor forsvarssektoren styrkes betraktelig.

- Fra 2018 vil regjeringen øke ambisjonene ytterligere. Da vil vi redusere klartidene, øke bemanningen ved operative avdelinger og styrke aktivitetsnivået. Vi vil bygge et bedre trent og bemannet forsvar, med økt reaksjonsevne. I langtidsplanperiodens siste fase, fra 2019, fortsetter satsingen fra de to første fasene. I tillegg viderefører vi et høyt investeringsnivå, samtidig som vi begynner investeringer i nye, strategiske materiellsystemer, for blant annet å opprettholde situasjonsforståelsen og kontrollen i nordområdene. Rekkefølgen på de tre fasene i langtidsplanen er nøye vurdert ut fra hvordan vi kan bygge Forsvarets operative evne mest mulig solid og effektivt, gjennom en tilnærming som samtidig gir langsiktig bærekraft. De økonomiske rammene må styrkes på en måte som gjør at forsvarssektoren kan omsette midlene best mulig, sier forsvarsministeren.

 

 

Hovedtall for forsvarsbudsjettet for 2017

Hovedtallene for budsjettforslaget for 2017 er gitt i rammebrev fra Finansdepartementet.  

• Budsjettrammen for 2017 er på 50 948,2 millioner kroner. Dette gir en nominell økning fra saldert budsjett 2016 på 2 056 millioner kroner (4,2 prosent).
• Som oppfølging av langtidsplanen styrkes budsjettet med 1 358,7 millioner kroner, hvorav 1 140 millioner kroner foreslås som varig bevilgningsøkning og 218,7 millioner kroner foreslås omprioritert innenfor forsvarsrammen.
• 2017-budsjettet styrkes i tillegg med 229 millioner kroner for å dekke merutgifter til utenlandsoperasjoner og andre forhold som ikke er en direkte del av satsingene i langtidsplanen.
• Bevilgningen til kampfly med baseløsning er i 2017 på 8 593 millioner kroner, hvorav 4 472 millioner kroner er finansiert som en midlertidig rammeøkning. Dette er 528,7 millioner kroner mer enn i 2016, og 2017 er det året med høyest bevilgningsnivå for kampflyanskaffelsen med baseløsning.
• Av spesielle forhold understrekes det at bevilgningsforskyvingen fra 2015 til 2016 knyttet til kampfly medfører at rammen i 2017 er redusert med 1 100 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett 2016. Nedtrekket inngår som del av konsekvensjusteringen og innebærer at prosentvis reell økning reduseres med 2,3 prosentpoeng. Men denne regningen ble betalt i 2016, og har således ingen faktisk innvirkning på forsvarssektorens handlingsrom i 2017
• 2017-budsjettet inkluderer også to store tekniske endringer knyttet til pensjon og kapitalelement.
• Sammenliknet med saldert budsjett 2016, fordeler den nominelle endringen seg slik:
  • Reell endring er på 366,6 millioner kroner (0,75 prosent).
  • Tekniske endringer er på 520,7 millioner kroner (1,07 prosent).
  • Kompensasjoner er på 1 168,6 millioner kroner (2,38 prosent).
• Den reelle økningen inkluderer blant annet følgende:
  • Styrkinger til langtidsplanen: 1 140 millioner kroner
  • Rammeoverføringer: 3,1 millioner kroner
  • Økt inntektskrav: 192,2 millioner kroner
  • Utvikling og drift av nasjonalt hemmelig nett: 32 millioner kroner
  • Drift av nødstrømanlegg: 3,4 millioner kroner
  • Operasjon Triton i Middelhavet: 7,6 millioner kroner
  • Enhanced Forward Presence: 75 millioner kroner
  • Sikre militær, luftoperativ drift på Rygge: 40 millioner kroner
  • Konsekvensjusteringer: -807,1 millioner kroner, herunder betalingsforskyvning på kampfly fra 2015 til 2016, og som nå er betalt, og ettårig bevilgning til økt vedlikehold av fartøyer
  • Budsjettiltak: -95 millioner kroner
  • Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen: -164,3 millioner kroner
• De tekniske endringene inkluderer:
  • Forenklet modell for pensjonspremieutbetaling: 1 552,3 millioner kroner
  • Kapitalelementet (Forsvarsbygg) avvikles: -1 090,5 millioner kroner
  • Vedlikehold Sea King og nye redningshelikoptre: 59 millioner kroner
• Kompensasjoner består av pris- og lønnskompensasjon samt virkningen i 2017 av soldatoppgjøret i 2016.
• Fordeling av budsjettet på drift og investering:

(i millioner   kroner)	Saldert budsjett   2016 (2016-kroner)	Budsjettforslag   2017 (2017-kroner)
Total   forsvarsramme	48 892,3	50 948,2
Drift	33 677,6	35 675,8
EBA-investeringer   (inkl. F-35)	3 184,5	3 156,6
Materiellinvesteringer   (inkl. F-35)	12 030,1	12 115,8

 

Faktaark: Forsvarssektoren i tall (pdf)