Historikerprosjektet har konkludert

– Prosjektgruppen har avlevert en grundig og solid faglig fundert rapport. Deres konklusjon er at det ikke er grunnlag for å tildele flere av disse tre medaljene for innsats under andre verdenskrig på en tilstrekkelig dokumentert og rettferdig måte, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.  – Skulle senere forskning avdekke ny kunnskap, vil denne naturligvis kunne lede til nye konklusjoner.

 

I 2011 nedsatte regjeringen et historiefaglig prosjekt som skulle gjennomgå tildeling av de tre høyest rangerte medaljene for innsats under andre verdenskrig: Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. Utgangspunktet var et ønske om å dokumentere tildelingspraksis, undersøke eventuelle systematiske skjevheter i tildelingene og avdekke om det finnes grupper eller personer som har blitt forbigått ved tildeling av krigsdekorasjoner, på grunn av hemmelighold, manglende kunnskap eller politiske forhold.

Tre historikere har arbeidet på heltid i fem år med å kartlegge spørsmålet. Tusenvis av arkivsaker og hundrevis av personmapper er gransket. Etterhvert ble det klart at manglende dokumentasjon var den største utfordringen. For å sikre et bredest mulig grunnlag for undersøkelsene, ble publikum derfor i 2015 oppfordret til å sende inn dokumenterte forslag til kandidater som en mente oppfylte kriteriene for krigsdekorasjoner. Responsen var stor og krigsinnsatsen til over 1300 enkeltpersoner har blitt vurdert ut fra denne innspillsrunden alene.

– Jeg vil sende brev til alle forslagsstillerne, som også vil motta en bok om dekorasjonssystemet under andre verdenskrig. Boka gir en grundig gjennomgang av historikerprosjektets arbeid og anerkjenner mange enkeltpersoners betydningsfulle innsats, forteller forsvarsministeren.

Boka vil bli sendt ut til forslagsstillerne i løpet av februar.

– At vi foreslår at det ikke deles ut flere av de høyest hengende dekorasjonene, betyr ikke at det ikke ble utført bragder, eller at innsatsen som ble lagt ned ikke er anerkjent. Det er de aller gjeveste dekorasjonene som har blitt vurdert i dette arbeidet. Kriteriene og dokumentasjonskravene for disse medaljene er svært strenge. De henger svært høyt og skal henge høyt. Statuttene markerer anerkjennelse for tapperhet og lederskap langt ut over det som kan forventes, sier prosjektleder Kjetil Henriksen.

Henriksen forteller at det har vært omfattende og spennende arbeid, hvor de har valgt å anlegge en bred tilnærming til temaet for ikke å utelukke enkeltgrupper. Det innebærer at de fleste norske menn og kvinner som gjorde en innsats for Norges sak under andre verdenskrig har vært omfattet av undersøkelsene.

– For innsats under andre verdenskrig er det tildelt mer enn 40 000 dekorasjoner. Norske styrker i utlandet og handelsflåten ble dekorert fortløpende fra 1941. Krigsseilerne fikk de første og de fleste krigsdekorasjonene. Så er det viktig å huske at anerkjennelse er mer enn krigsdekorasjoner. En lang rekke former for sivil og militær innsats var avgjørende for krigens utfall, selv om de ikke oppfyller kriteriene for de høyeste krigsdekorasjonene, fortsetter Henriksen.

– Manglende dekorering er ikke det samme som manglende anerkjennelse, sier forsvarsministeren.  Regjeringen er opptatt av å gi anerkjennelse til alle som bidro til seieren over aksemaktene under andre verdenskrig, avslutter forsvarsministeren.

Regjeringen har hedret de kommunistiske sabotasjegruppene Pellegruppa og Osvaldgruppa med offisielle markeringer med lunsj, samt overrekkelse av sølvfat med inskripsjonen «Norge takker deg». Pellegruppa har i tillegg blitt markert i Oslo Rådhus.  Det er også satt opp et monument over Pellegruppa på Aker Brygge. Forsvarsdepartementet har videre gitt anerkjennelse til partisanenes innsats gjennom tilskudd til forskning om partisaner og bidrag til en ny museumsutstilling om partisaner i Kiberg. Regjeringen har også etablert og finansiert et såkalt gaveprofessorat i 2016 som ledes ved Universitetet i Tromsø. Dette vil videreføre forskningen om andre verdenskrig og ha krigen i Nord-Norge som fokus.

Prosjektet har en referansegruppe bestående av tre historikere: Lars Borgersrud, Synne Corell og Arvid Petterson. Referansegruppen stilte seg kritisk til prosjektets konklusjoner. Deres kommentar til sluttrapporten er referert i rapporten, vedlegg 3. Forsvarsdepartementets dekorasjonsråd har behandlet sluttrapporten og støtter anbefalingen.

Her kan du lese sluttrapporten (i pdf).

Her kan du lese Dekorasjonsrådets anbefaling (i pdf).

Her kan du lese svar på skriftlig spørsmål fra Marit Nybakk (A) til forsvarsministeren om samme tema.