Vil styrke NATO
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Pressemelding | Nr: 16/2017 | Dato: 16.02.2017
– Båndet mellom amerikanske og europeiske allierte er fortsatt sterkt. Forsvarsminister James Mattis bekreftet den sterke amerikanske forpliktelsen til NATO på sitt første ministermøte. Samtidig framførte han et tydelig og kjent amerikansk budskap om at europeiske allierte må styrke sine forsvarsbudsjetter betydelig. Nå vil vi jobbe videre for å tilpasse alliansen til dagens og fremtidens utfordringer, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide etter forsvarsministermøtet i Brussel 15. - 16. februar.
På møtet diskuterte forsvarsministerne oppfølgingen av Warszawa-toppmøtet, der særlig en styrket evne til forsvar av alliansens medlemsland sto sentralt. Forsvarsministermøtet var også viktig i et transatlantisk perspektiv, fordi det var første gang den nye amerikanske forsvarsministeren James Mattis møtte sine kolleger i alliansen samlet.
– Den nye amerikanske administrasjonen legger stor vekt på NATOs betydning, både som militær allianse og som verdifellesskap. Det er betryggende at USA fortsatt har en sterk forpliktelse til alliansen. USA ga samtidig klar beskjed om at Europa må ta en større del av utgiftene til vårt felles forsvar, at den såkalte byrdefordelingen må bli jevnere. Dette følger opp det tidligere amerikanske forsvarsministre har sagt, og som vi er enige i. Europa må ta større ansvar og bedre forsvarsevnen ytterligere. Vi tar dette på stort alvor. Vi har lagt fram en langtidsplan med en tydelig profil for å styrke Forsvaret, og har fulgt opp med å øke forsvarsbudsjettet i 2017. Vi gjør de neste årene tunge investeringer i kapasiteter som styrker NATO, som F-35 kampfly, ubåter og maritime overvåkningsfly, sier forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
NATO vil nå arbeide videre med hvordan alliansen skal følge opp det amerikanske innspillet.
Defensive tiltak i øst
Under NATO-toppmøtet i Warszawa i fjor sommer ble det besluttet at Polen og de baltiske landene skulle styrkes med hver sin multinasjonale styrke på om lag tusen soldater, kalt Enhanced Forsvard Presence (eFP). De første soldatene er nå på plass.
– Dette er et viktig defensivt tiltak for å sikre våre østlige allierte, og Norge vil bidra med om lag 200 soldater til den tysk-ledede bataljonen i Litauen fra mai, sier Eriksen Søreide.
Alliansen ser også nærmere på ulike tiltak for å bedre forsvarsevnen for å møte utfordringene den står overfor. Norge har vært pådriver for en gjennomgang av kommandostrukturen for å sikre at den er i stand til å håndtere også de tyngste oppgavene.
– For Norge er det viktig å styrke NATOs maritime innretning, og vi arbeider med flere allierte for å øke kompetansen og fokuset på det maritime domene i alliansen. Det er viktig å sikre at alliansens planverk, kapasiteter og kommandostruktur er satt opp for å kunne håndtere maritime utfordringer, sier forsvarsministeren.
Møter utfordringene i sør
Forsvarsministerne diskuterte også hvordan NATO skal møte utfordringene i nærområdene i sør.
– Truslene som har utspring i områdene sør for alliansen er komplekse, og bekymrer oss alle. ISIL, terrorisme og massemigrasjon er klare eksempler. Utfordringene er både sivile og militære, og kan bare løses med et bredt spekter av virkemidler. Norge vil fortsette å bidra til kampen mot ISIL og voldelig ekstremisme, sier forsvarsministeren.
Det ble besluttet å opprette et regionalt senter i NATOs hovedkvarter i Napoli med et spesielt ansvar for sør. Senteret skal samordne alliansens aktivitet i regionen og bidra til regional kunnskap og økt situasjonsforståelse.