Følger opp Stortingets vedtak om landmaktproposisjonen

 

Forstørr bilde

– Det har vært bred enighet om hovedlinjene i landmaktplanen. Økt tilstedeværelse i nord, investeringer i moderne materiell og omlegging av verneplikten. Nå legger vi de siste brikkene på plass, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. 

Stortinget ba regjeringen komme tilbake på fire områder; helikopter, heimevern, stridsvogner og 2. bataljon på Skjold. 

Helikopter

Stortinget ba regjeringen om å legge frem en plan for dedikert helikopterstøtte til Hæren og økt helikopterkapasitet for spesialstyrkene. 

Regjeringen anbefaler å fordele Bell-helikoptrene med 15 helikoptre til spesialstyrkene stasjonert på Rygge og tre helikoptre stasjonert på Bardufoss til støtte for Hæren. Hærens behov vil bli supplert med innleie av sivile helikoptre. Kjøp av flere eller andre typer helikopter har vært vurdert, men er vurdert som lite aktuelt blant annet fordi det krever flere piloter enn det som er tilgjengelig.

– Dette er den løsningen som best ivaretar behovet for økt støtte til spesialstyrkene og samtidig gir helikopterkapasitet til Hæren. Løsningen innebærer at spesialstyrkehelikoptrene kan støtte Hæren etter behov, sier forsvarsministeren. 

Heimevernet

Stortinget ba regjeringen om å gjennomføre en kvalitetsreform for Heimevernet. Regjeringen foreslår å styrke Heimevernet med 36 millioner kroner allerede i 2018 for å begynne med dette arbeidet (se egen pressemelding her).

Stridsvogner

Stortinget ba regjeringen se på muligheten for leasing eller lån av stridsvogner.

– Vi har undersøkt muligheten for å lease eller låne stridsvogner, men vi har gjennom dette arbeidet funnet at det ikke er en mulighet. Derfor planlegger vi å anskaffe stridsvogner til Hæren gjennom en ordinær anskaffelsesprosess, sier forsvarsministeren.

2. bataljon på Skjold

Stortinget ba regjeringen legge frem en kostnadsoversikt for å beholde 2. bataljon oppsatt med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement. Stortinget ba også regjeringen om en vurdering av hvilken effekt dette vil ha på rekruttering og operativitet i Brigade Nord.

Dersom 2. bataljon skal beholdes med minimum én stridsgruppe med ett til to kompanier med støtteelement, vil det gi et merbehov på om lag 188 millioner kroner årlig og 2,8 milliarder 2018-kroner frem til 2034.

Isolert sett vil dette kunne ha en positiv effekt på den operative evnen til bataljonen, men andre behov innenfor en allerede økt økonomisk ramme er høyere prioritert. Derfor vil ikke regjeringen anbefale dette.

–  Det er viktig for oss at ambisjonsøkningen er bærekraftig. Økt forsvarsevne må finansieres, og ytterligere finansieringsforpliktelser vil få konsekvenser for viktige kapasiteter som Stortinget allerede har sluttet seg til, sier forsvarsministeren.

Regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak om landmaktproposisjonen. Regjeringens anbefalinger gir et økt finansieringsbehov på 1,7 milliarder 2018-kroner i perioden frem til 2034. Dette kommer i tillegg til den planlagte opptrappingsplanen for Forsvaret.