Regjeringen øker innsatsen i internasjonale operasjoner

Viderefører i Litauen
Norge stiller om lag 15 personer til NATOs fremskutte nærvær i Litauen (eFP) andre halvår 2018 og første halvår 2019. Fra og med andre halvår 2019 og ut 2022 stiller Norge et bidrag til NATOs fremskutte nærvær i Litauen på om lag 120 personer.

Regjeringen ser bidragene til NATO i sammenheng, og i de årene Forsvaret stiller med tunge bidrag til Nato Response Force (NRF) vil bidragene til enhanced Forward Presence (eFP) bli redusert til om lag 50 personer. Norge melder inn relevante og tilgjengelige styrker til NRF for perioden 2019–2023. Tyngdepunktet blir innmeldingen av en mekanisert infanteristridsgruppe med støtteelementer for 2019.

- Allierte bidrag til eFP og NATO Response Force er viktig for å demonstrere solidaritet og styrke NATOs evne til avskrekking i en forverret sikkerhetspolitisk situasjon i alliansens nærområder. Både eFP og NRF illustrerer kollektivt forsvar i praksis. Deltakelse vil også gi norske styrker operativ erfaring og samhandling med allierte, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Øker innsatsen i Afghanistan
Norge viderefører et militært bidrag på om lag 60 personer, inkludert et mindre antall stabsoffiserer til NATOs operasjon i Afghanistan for hele 2019. I tillegg styrkes bidraget til Resolute Support Mission med om lag 10 personer innen sanitet og kapasitetsbygging. Norge viderefører også den finansielle støtten til afghanske sikkerhetsstyrker på dagens nivå (cirka 150 millioner NOK årlig) ut 2024. En forutsetning for støtten er at afghanske myndigheter intensiverer innsatsen i bekjempelsen av korrupsjon.

- Internasjonal støtte til kapasitetsbygging av afghanske sikkerhetsstyrker vil være viktig i mange år framover. Samtidig er det på det rene at Afghanistan-konflikten må løses gjennom politiske forhandlinger, ikke rent militært. Norge fortsetter arbeidet for å fremme en inkluderende dialog og en fredsprosess, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
-Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er krevende. De afghanske sikkerhetsstyrkene gjør en god jobb, men trenger fortsatt støtte. Norge har hatt et langsiktig engasjement med å bygge opp og videreutvikle den afghanske kontraterrorkapasiteten. Det norske bidraget er høyt verdsatt både av NATO og av afghanske myndigheter, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Vil tilby styrkebidrag til Irak
Norge viderefører et styrkebidrag fra Hæren på omlag 60 personell i Operation Inherent Resolve i 2019 for å trene og rådgi irakiske sikkerhetsstyrker, dersom irakiske myndigheter fortsatt ønsker dette. Norge tilbyr videre om lag ti personell til NATOs utvidede treningsoperasjon i Irak i 2019, forutsatt samtykke fra Irak, og at NATOs endelige konsept ivaretar nødvendig styrkebeskyttelse og understøttelse. I tillegg viderefører Norge et logistikkelement i Jordan og stiller stabsoffiserer til koalisjonens hovedkvarter.

- Den internasjonale innsatsen til koalisjonen har gitt resultater. ISIL har mistet nesten all territoriell kontroll i området. Nå dreies koalisjonens innsats mot en mer tilbaketrukket kapasitetsbyggingsrolle, noe som gjør det hensiktsmessig å nedskalere den norske militære innsatsen i Irak frem mot 2019, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Regjeringen vil videreføre bidraget fra Hæren som skal trene og rådgi irakiske sikkerhetsstyrker i Anbar-provinsen i 2019. Det norske spesialstyrkebidraget avvikles i løpet av 2018.

- Parallelt med bidrag til militære operasjoner i Midtøsten, har Norge en betydelig sivil innsats i regionen. I Irak bidrar Norge for eksempel med 350 millioner kroner i 2018. Av disse går 240 millioner til stabilisering og tidlig gjenoppbygging. Dette er en økning på 20 prosent fra 2017, sier Eriksen Søreide.

Regjeringen har besluttet at Norge skal ta sikte på å stille et begrenset kapasitetsbyggingsbidrag i Jordan i 2019. Et mindre bidrag til en eventuell NATO-innsats i Irak kan også bli aktuelt. Norge viderefører deltagelsen i fredsoperasjonen MFO i Sinai, Egypt med tre personer.

Viderefører de militære bidragene til FN
Norge viderefører de militære bidragene til FNs operasjoner i Mali, Midtøsten og Sør-Sudan i 2019. Norge har deltatt i FN-operasjonen i Mali siden etableringen i 2013. MINUSMA understøtter gjennomføring av fredsavtalen i Mali, sikrer rom for humanitær innsats og utviklingsaktører, og er sentral for arbeidet for stabilitet og i kampen mot voldelig ekstremisme.

Norge vil stille med et transportfly til FN-operasjonen i Mali for et halvt år i løpet av 2019. Regjeringen har besluttet å videreføre den norske militære FN-innsatsen i Mali ut 2022, inklusive et nytt flybidrag i 2021 som del av en forlenget multinasjonal rotasjonsordning for transportfly. Norge tok initiativ til å etablere en rotasjonsordning for militære transportfly, som startet opp i 2016. Ordningen sikrer FN forutsigbar tilgang til transportfly, og de ulike landene som bidrar holder til i den norskdrevne leiren.

I tillegg til ni norske offiserer som drifter Camp Bifrost, har Forsvaret i dag seks stabsoffiserer i MINUSMAs hovedkvarter. Bidraget vil øke til om lag 81 personer i den perioden Norge stiller med et transportfly til operasjonen.

- Truslene som har utspring i Sahel-regionen har direkte konsekvenser for europeisk sikkerhet. Derfor vil Norge fortsette å bidra. Transportfly er særlig viktig for personellsikkerheten, og reduserer avhengighet av de risikoutsatte landeveiene. -FN ønsker at rotasjonsordningen forlenges etter 2020. Regjeringens beslutning gjør at Norge tilrettelegger for en mulig forlengelse av rotasjonsordningen for transportfly, og vi vil gå i dialog med våre samarbeidspartnere om å få til dette, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

- Våre bidrag til MINUSMA i Mali og UNMISS i Sør-Sudan er konkrete uttrykk for norsk støtte til FN. Norge har også de siste årene styrket sitt sivile engasjement i Sahel-regionen, med blant annet åpning av ambassade i Bamako. Arbeidet med å revitalisere fredsavtalen i Sør-Sudan fortsetter etter den nylig signerte Khartoum-erklæringen. Utenriksdepartementet ferdigstiller også en egen strategi for norsk innsats i Sahel, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Norge viderefører militær deltakelse i FN-operasjonene UNTSO og UNMISS på dagens nivå. Det vil si at Norge stiller med om lag 14 personer til UNTSO, som vil bidra til blant annet å overvåke freds- og våpenhvileavtaler mellom Israel og nabolandene. Norge vil også stille med om lag 15 personell til UNMISS i Sør-Sudan. Hovedoppdraget til UNMISS er å støtte fredsprosessen i Sør-Sudan, beskytte sivile og legge til rette for humanitært arbeid.

Øker kapasitetsbyggingsaktiviteten i Sahel
Norge viderefører deltakelsen i den amerikanskledede kapasitetsbyggingsaktiviteten overfor Sahel-landene, i første omgang ut 2020. Videre har Forsvaret fått mandat til å innplassere stabsoffiserer i amerikanske og franske hovedkvarter for å danne beslutningsgrunnlag for en økning av den norske kapasitetsbyggingsinnsatsen.

- Utviklingen i Sahel preges i økende grad av voldelig ekstremisme og organisert kriminalitet. Det er forsterket fokus på stabiliseringsinnsats i Sahel hos våre allierte. Vår militære innsats er en del av helhetlig tilnærming, og det er behov for å styrke Norges engasjement i regionen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.