Har revidert objektsikringsinstruksen

En arbeidsgruppe med deltakere fra justis- og forsvarssektorene har gjennomgått instruksen fra 2012 og foreslått endringer. Arbeidet har vært en del av oppfølgingen av Riksrevisjonens funn og anbefalinger etter en undersøkelse av politiets og Forsvarets objektsikring som ble lagt frem i 2018. Politiet hadde også påpekt behov for en oppdatering.

Gjennomgangen av instruksen har ikke avdekket vesentlige uklarheter i den, og heller ikke ulik forståelse av den i politiet og Forsvaret. Den reviderte instruksen medfører ikke større endringer, siden politiets og Forsvarets ansvarsdeling innen objektsikring må ligge fast. Det er derimot gjort en rekke mindre endringer for at instruksen skal bli tydeligere, mer presis og for å ivareta etatenes erfaringer innen objektsikring.

Den nye instruksen er gjort tydeligere ved at noen forhold som tidligere har vært underforstått nå fremgår i klartekst. Det beskrives blant annet at aktuell trussel skal være førende for objektsikringen, at styrkene også må ivareta andre oppgaver enn objektsikring og at objektsikring også kan omfatte objekter som ikke er utpekt på forhånd. Deler av arbeidet må i større grad baseres på lokalt tilpassete politi- og militærfaglige vurderinger.

Den nye instruksen ble fastsatt 21. juni 2019 og trer i kraft straks.

Her er den nye objektsikringsinstruksen:

Instruks om vakthold og sikring av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret i fred, krise og væpnet konflikt

1. Formål

Instruksen regulerer ansvarsforhold og samarbeid knyttet til politiets og Forsvarets objektsikring ved bruk av sikringsstyrker. Objektsikringen skal sørge for at objektene opprettholder sin virksomhet og funksjonalitet ved alvorlige trusler i fred, krise og væpnet konflikt.

2. Definisjoner

Med «objekter» menes områder og fast og rørlig eiendom, uavhengig av om objektene er offentlige, private, sivile eller militære, som kan kreve vakthold og sikring med sikringsstyrker fra politiet og Forsvaret mot anslag eller angrep av kriminell eller militær karakter.

Med «objektsikring» og «vakthold og sikring» menes operative tiltak som kan innebære maktbruk ved bruk av sikringsstyrker rettet mot en trussel.

Med «sikringsstyrker» menes personer og enheter fra politiet eller Forsvaret som har til oppgave å beskytte et objekt mot en mulig eller konkret trussel.

Med «nøkkelpunkter» menes sivile og militære objekter (nøkkelobjekter) og personer (nøkkelpersoner), som er av avgjørende betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i væpnet konflikt, og som er å anse som lovlige mål i væpnet konflikt i henhold til folkeretten.

3. Politiets objektsikring

Politiet har ansvar for å sikre objekter mot kriminelle trusler i henhold til politiets samfunnsoppdrag slik det fremgår i politiloven § 2.

Det er aktuell trussel som er førende for politiets innsats ved objektsikring. Politidistriktenes gjennomføring av objektsikring skal bestå av målrettede tiltak tilpasset vurdering av trusler, sikringsbehov og tilgjengelige ressurser.

Politidistriktene skal beslutte hvilke objekter som skal forhåndsutpekes, og forberede objektsikring av disse.

Forsvaret kan bistå politiet med objektsikring etter bestemmelsene i politiloven § 27 a og bistandsinstruksen.

4. Forsvarets objektsikring

Forsvaret har i fred, krise og væpnet konflikt ansvaret for objektsikring innenfor militært område eller innenfor militært områdes umiddelbare nærhet, jf. lov om politimyndighet i Forsvaret og forskrift om politimyndighet i Forsvaret. Politiets myndighet er overordnet Forsvaret i forhold som medfører samarbeid mellom militær og sivil politimyndighet.

Forsvaret skal også planlegge for objektsikring av nøkkelpunkter som del av planleggingen av militært forsvar mot væpnede angrep med hjemmel i folkerettens regler om individuelt og kollektivt selvforsvar.

Objektsikring av nøkkelobjekter skal kun skje dersom riket er i væpnet konflikt, væpnet konflikt truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet står i fare, og skal kun gjennomføres ved bruk av kombattante militære sikringsstyrker. Ved gjennomføring skal sivile personer så langt mulig evakueres fra områder i nærheten av nøkkelpunkter jf. sivilbeskyttelsesloven § 17 og rekvisisjonsloven § 4.

Det er aktuell trussel som er førende for Forsvarets innsats ved objektsikring. Forsvarets gjennomføring av objektsikring skal bestå av målrettede tiltak tilpasset vurdering av trusler, sikringsbehov og tilgjengelige ressurser.

Når Forsvaret har etablert objektsikring av et nøkkelobjekt, er objektet og dets umiddelbare nærhet å anse som militært område etter lov om politimyndighet i Forsvaret og forskrift om politimyndighet i Forsvaret.

Forsvaret skal beslutte hvilke sivile og militære objekter som skal forhåndsutpekes som nøkkelobjekter og forberede objektsikring av disse. Det skal ved forhåndsutpeking av objekter legges vekt på objektenes betydning for forsvarsevnen og det militære forsvar i væpnet konflikt.

Forsvarsdepartementet kan beslutte at bestemte objekter, som i utgangspunktet ikke kan defineres som lovlige militære mål og som dermed ikke bør stå på nøkkelobjektlisten, skal sikres og beskyttes på lik linje med nøkkelobjekter. Dette vil primært være aktuelt når det må antas at en motstander ikke vil respektere folkeretten, og behovet for sikring best kan oppnås med militære sikringsstyrker.

5. Forholdet til regelverk om forebyggende objektsikkerhet

Politiets ansvar etter § 3 og Forsvarets ansvar etter § 4 bygger på selvstendige hjemmelsgrunnlag. Ansvaret er uavhengig av regelverk for forebyggende grunnsikring av objekter, jf. sikkerhetslovens kapittel 7 om objekt- og infrastruktursikkerhet og den tilhørende virksomhetsikkerhetsforskriften og særskilt sektorlovgivning med bestemmelser om objektsikkerhet.

Det er ikke styrende for hvilke objekter som skal forhåndsutpekes for objektsikring med sikringsstyrker om de er underlagt forebyggende grunnsikringsregler etter annet regelverk. Ved forhåndsutpeking og planlegging av objektsikring med sikringstyrker skal det likevel tas med i vurderingen om objekter er underlagt forebyggende grunnsikringsregler etter annet regelverk.

6. Ressurser og virkemidler i planleggingen av objektsikring

I politiets og Forsvarets arbeid med objektsikring skal de ansvarlige organisasjonsnivåer i nødvendig grad rådføre seg og samarbeide med hverandre og andre relevante myndigheter på tilsvarende nivå. Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med Sivilforsvaret, fylkesmennene og andre myndigheter med ansvar for kritisk infrastruktur og samfunnssikkerhet kan være aktuelle samarbeidspartnere.

Politidirektoratet, Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal i nødvendig grad utveksle objektlister som grunnlag for eget arbeid med objektsikring.

Politidirektoratet og Forsvarets operative hovedkvarter skal ha oversikter over henholdsvis objekter som er utpekt av politiet og nøkkelobjekter.

Ved planlegging av objektsikring skal politiet og Forsvaret ta utgangspunkt i en realistisk vurdering av tilgjengelige ressurser, herunder ta hensyn til at styrkene må ivareta andre oppgaver enn objektsikring. Politidistriktene og heimevernsdistriktene har ansvaret for nødvendig planlegging av objektsikring i sitt distrikt.

For de forhåndsutpekte objektene som politidistriktene skal forberede sikring av, skal det utarbeides objektplan som er tilpasset de enkelte objektene. Politiets behov for forhåndsplanlagt bistand fra Forsvaret til objektsikring, og hvilke objekter dette gjelder for, skal meddeles Forsvaret. For disse objektene skal det utarbeides objektplan som er tilpasset de enkelte objektene.

For nøkkelobjektene skal Forsvaret utarbeide objektplan som er tilpasset de enkelte objektene.

Politidistriktene og Forsvaret skal samarbeide om øvelser der Forsvarets bistand til politiets objektsikring øves.

Politiets og Forsvarets objektsikring kan omfatte objekter som ikke er utpekt på forhånd. Det skal tas hensyn til at sikringsstyrkene raskt må kunne omprioriteres mellom objekter.

Politidirektoratet og Forsvarssjefen fastsetter nærmere bestemmelser for henholdsvis politiets og Forsvarets arbeid med objektsikring, herunder om samarbeid og utpeking av objekter.

7. Beslutning om iverksettelse av objektsikring

Politimester kan beslutte å iverksette objektsikring etter § 3. Dersom situasjonen krever det, kan Politidirektoratet eller Justis- og beredskapsdepartementet beslutte å iverksette objektsikring etter § 3.

Beslutningsmyndighet for iverksettelse av objektsikring etter § 4 er regulert i Beredskapssystem for forsvarssektoren (BFF).

For militær bistand til politiets objektsikring gjelder prosedyrene og beslutningsnivåene i bistandsinstruksen.

Ansvarsdelingen mellom politiets og Forsvarets objektsikring mot trusler av henholdsvis kriminell og militær karakter endres i prinsippet ikke i krise og væpnet konflikt. I situasjoner som potensielt kan utløse objektsikring etter både §§ 3 og 4, eller hvor det er uklart hvilket av de to regimene som kan bli utløst, skal politiet og Forsvaret gjensidig og uten opphold etablere kontakt for å foreta nødvendig koordinering av den videre planlegging og gjennomføring av objektsikringen. Dersom saken reiser politiske eller prinsipielle problemstillinger, eller av andre årsaker ikke lar seg koordinere mellom politiet og Forsvaret, skal den fremsendes til Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet som foretar nødvendig koordinering og eventuelt bringer saken opp til regjeringen.

8. Ikrafttredelse. Opphevelse av tidligere instruks

Instruksen her trer i kraft straks. Fra samme tidspunkt oppheves kgl.res. 24. august 2012 instruks om sikring og beskyttelse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, krise og krig.