Ny etterretningstjenestelov er vedtatt i Stortinget

– Jeg er glad for at den nye e-loven nå er vedtatt i Stortinget med bredt flertall. Etterretning er en grunnstein for Norges forsvar og sikkerhet. Vi må følge med på hva som skjer rundt oss, også i det digitale rom. Etterretningstjenesten skal bidra til å beskytte vårt samfunn og våre verdier mot trusler utenfra. Det vil den nye e-loven legge til rette for, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.

Den nye e-loven vil avløse gjeldende lov fra 1998. Det er spesielt tre utviklingstrekk som gjør at det er behov for en ny lov.

– For det første ser vi et nytt alvor i våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Verden er mer ustabil og usikker enn på lenge. For det andre har den rettslige utviklingen vært betydelig, særlig på områder som personvern og menneskerettigheter. For det tredje har den teknologiske utviklingen vært formidabel gjennom disse tjue årene, sier Bakke-Jensen.

Lovvedtaket vil være endelig etter andregangsbehandling i Stortinget og sanksjon av Kongen i statsråd.

Dette er noen av endringene med den nye etterretningstjenesteloven:

• Etterretningstjenestens virksomhet får en sikker rettslig forankring, særlig med hensyn til den menneskerettslige utviklingen.
• Loven inneholder regler om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Etterretningstjenesten får lagre metadata som krysser landegrensene. Søk i lagrede data krever forhåndsgodkjennelse av Oslo tingrett, og EOS-utvalget vil føre løpende og etterfølgende kontroll.
• Loven beskriver gjeldende regelverk og praksis for E-tjenesten på en langt mer åpen måte enn tidligere.
• Loven sikrer en klar regulering av forholdet mellom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, og styrker muligheten for kontroll med etterretningsvirksomheten.

Her kan du lese mer om stortingsbehandlingen.