-Det er en stor ære for meg å avduke minnetavlen over NORMASH

 

*sjekkes mot fremføring*

Your Excellency, I warmly welcome you to Norway. I am particular happy that you came in time to join us at this very significant occasion. Allow me, ambassador, to continue my speech in Norwegian.

---

Kjære veteraner, kjære alle sammen,

Takk for sist. Det er veldig hyggelig å se så mange av dere samlet igjen.

Fordi dette er en stor og viktig dag. Vi skal innvie en ny minneplate her inne på festningsområdet. Vi skal gi dere veteraner fra Korea-krigen en egen plass sammen med mange andre norske veteraner.

Med det befester og bekrefter vi et viktig kapittel i veteranenes ærerike historie. Og jeg vil si, et ikke hvilket som helst kapittel.

Det norske sanitetsbidraget, NORMASH, var blant pionerene for et Norge som satte seg som mål å ta et felles ansvar for verdensfreden. For et Norge som ikke var seg selv nok, men ville bruke av sitt overskudd til å hjelpe andre. Det går en linje fra dere og våre veteraner i Libanon, på Balkan og i Afghanistan. Alle har dere bidratt til en mer rettferdig, sikrere og anstendig verden.

Dere satte en standard for ettertiden. En høy standard. Ikke bare som livreddere for soldater. Dere ble et krigsherjet folk sine uvurderlige hjelpere. Dere staket ut retningen for sanitetens posisjon og kvalitet i militære operasjoner. Og dere viste betydningen av selvoppofrelse og nestekjærlighet.

Dere befant dere tett opp mot frontlinjen. Lyden av flyalarmen, fortalte at også dere var innen rekkevidde av fiendens artilleri. Som ikke-stridende styrker. Trefningene var lange og dramatiske. Dere ble øyenvitner til lidelse og tragedier. Dere ga håp, helbred og trøst. I en intens periode sommeren 1953 utførte feltsykehuset 173 operasjoner på 73 timer.

I sentrum for deres handlinger var hele tiden livreddende kirurgi og behandling av sårede soldater. I roligere perioder ble også sivile koreanere behandlet, særlig etter våpenhvilen. I slutten av desember 1954 vendte den siste norske soldaten hjem. Da hadde 623 norske soldater gjort sin tjeneste i sju ulike kontingenter. Over 90 000 pasienter var behandlet. 

Mange av dere har vært tilbake i Sør-Korea etter at krigshandlingene opphørte. I morgenstillhetens land er dere blitt møtt med raushet og takknemlighet. Den innsats dere la ned har satt varige spor hos et folk som kjenner krigens pris. NORMASH har en stor del av æren for den nærheten og vennskapet som er mellom våre to land.

Dere veteraner bærer på en unik fortelling. Dagens ungdom finner den spennende, men sannsynligvis også litt fjern. I mine møter med ungdommen, slår det meg stadig oftere, at vi formes av de nære ting. Dagens tenåringer har sterke minner om 11. september 2001 og 22. juli 2011. Den kalde krigen og murens fall, kommer mer i bakgrunnen. Det gjør også historier om eldre norske veteraners innsats.

Veteraner er for meg brobyggere og historiefortellere. Det er mennesker som har sett krigens dårskap og elendighet. Og det er mennesker som besitter en vesentlig innsikt som må deles med dem som bare kjenner velstand og trygghet.

Lærdom om fortiden må ledsage oss inn i fremtiden. Vi kommer ikke utenom. Vi må lytte til dem som har vært ved frontlinjen.

Jeg er derfor veldig glad for at vi har steder som dette. Steder der fortellinger åpnes opp. Et sted der historier veves sammen. Et sted skoleklasser valfarter til for å lære. Vi trenger minnesmerker. Disse synliggjør en viktig del av vår historiske utvikling. De skaper møteplasser, minner om mot og motstand. De symboliserer grunnleggende verdier. De inviterer til ettertanke og refleksjon.

Derfor er jeg veldig glad for at vi dag kan avduke en minneplate over NORMASH. I Sør-Korea er det allerede tre slike. Med denne minneplaten som også er laget i Sør-Korea, blir et stykke Korea en del av vår fortelling.

Kjære alle sammen,

Det er en ære å få være sammen med dere – og det er en stor ære for meg på vegne av regjering og det norske folk å avduke denne minnetavlen.