-God beredskap og sikkerhet ved et helhetlig perspektiv og godt samarbeid
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 18.03.2014
Åpning av Sikkerhetskonferansen 2014, Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Oslo Kongressenter.
Åpning av "Sikkerhetskonferansen 2014", Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Oslo Kongressenter.
*sjekkes mot fremføring*
Kjære alle, velkommen til årets sikkerhetskonferanse
I fjor var det cirka 300 deltakere her, i år er det 635 påmeldte deltakere. Dette forteller meg at bevisstheten rundt sikkerhetsspørsmål er i ferd med å øke.
Bevissthet er et sentralt begrep. Et sikkerhetssystem er ikke er sterkere enn det svakeste leddet, og det svakeste leddet er ofte menneskene som jobber med systemene. Bevissthet hos alle, er derfor avgjørende for å vurdere hvor robust et system er.
IKT har blitt helt vesentlig
I dag er det nesten utenkelig å leve uten IKT – selv våre grunnleggende behov for vann, mat og ren luft er etter hvert tuftet på ett eller annet IT-system, og vi er derfor helt avhengige av at de fungerer, og at de er så sikre som overhodet mulig.
Trafikklys og banktjenester, medisinsk utstyr og militære kapasiteter; alt er avhengig av IKT og mye er koblet til Internett. Forsvarets nye ildledningssystem er overlatt til teknologien. Det tredobler operativ evne, men også sårbarhet. I Forsvaret snakkes det nå om viktigheten av båndbredde.
Nettopp den sterke avhengighet av IKT innenfor alle sektorer i samfunnet, og skadepotensialet en alvorlig IKT-hendelse har – gjør at IKT-sikkerhet må ha høyeste prioritet.
I tillegg til våre helt grunnleggende behov, er de fleste av oss avhengige av å kommunisere via nett, og det deles stadig mer personlig informasjon på nett helt frivillig.
Vi legger igjen elektroniske spor, både bevisst og ubevisst og ofte fordi offentlige etater spør.
Opplysninger om livene våre blir tilgjengelige ved et raskt søk på Google. Vi er nok ikke tilstrekkelig bevisste på at informasjonen vi publiserer eller gir fra oss blir liggende på åpne eller dårlig beskyttete datasystemer.
Stort skadepotensiale
Vi må altså forholde oss til at uvedkommende kan få innsyn i sensitiv informasjon - enten det er snakk om private, politiske, militære eller høyteknologiske forhold. Risikobildet er terror, sabotasje og spionasje, og vi må forholde oss til den skaden dette kan gjøre. Og ikke minst: vi må forholde oss til at utviklingen i cyberdomenet går utrolig raskt.
Skadeverk og annen kriminalitet i det digitale rom utgjør en nasjonal sikkerhetsutfordring. Et målrettet dataangrep mot samfunnskritisk IKT-systemer har et skadepotensial langt utover den rammede virksomhet og sektor. Det kan til og med få fysiske skadefølger. Et slikt angrep kan skje uten forvarsel og eskalere fra lokalt til nasjonalt nivå, og på tvers av landegrenser, i løpet av sekunder. Det kan gå lang tid mellom kompromittering og det tidspunktet kompromitteringen oppdages.
Justisministeren og jeg jobber tett for å sørge for at vi er best mulig rustet til å kunne håndtere slike hendelser.
Klargjøring av ansvar
Den nasjonale informasjonssikkerhetsstrategien har «Styrket samordning og felles situasjonsforståelse» som ett av fire hovedmål. Regjeringen jobber aktivt for å nå dette målet, og sentralt i arbeidet er definering av ansvar og tydelig ledelse. Mye er allerede på plass. På overordnet nivå har vi fått til en god ansvarsdeling. JD har ansvaret for samordningen i sivil sektor, og FD har ansvaret for militær sektor.
For snart tre år siden etablerte Forsvarsdepartementet Cyberforsvaret som drifter, sikrer og forsvarer Forsvarets datasystemer, nettverk og høyteknologiske plattformer mot angrep i og fra cyberdomenet. Dagens og fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer vil ha et element av IKT-krigføring ved seg.
Nå er det viktig at vi klargjør ansvaret i den enkelte sektor også på direktoratsnivå. I vår sektor har vi derfor utarbeidet FDs cyberretningslinjer. Fra 1. mars gjelder retningslinjene for alle virksomheter i forsvarssektoren. Retningslinjene definerer roller, ansvar og oppgaver.
Forsvarssektoren er en av de første sektorer som gir ut retningslinjer på dette området.
Ansvar kan virke tydelig helt til man begynner å jobbe seg ned i konkrete problemstillinger. Vi har hatt mange og gode diskusjoner i arbeidet med retningslinjene, og prosessen har nesten vært like viktig som det ferdige resultatet. Og for å koble dette til det nettopp nevnte hovedmålet om felles situasjonsforståelse: Den største enkeltutfordringen i prosessen har vært å bli enige om et felles begrepsapparat. Felles begreper er en forutsetning for å etablere en felles situasjonsforståelse.
Manglende sikkerhet relatert til teknologiske, menneskelige og organisatoriske forhold i både offentlig og privat sektor, gjør at regjeringen ønsker å øke kompetansen og bevisstheten og styrke sikkerhetskulturen både innenfor den enkelte virksomhet, blant ledere og blant enkeltindivider. NSM, NorSIS, NSR og Kompetansesenteret ved Høgskolen i Gjøvik vil sammen med mange andre være viktige bidragsytere her. I forsvarssektoren vurderer vi hvordan ledere og sikkerhetspersonell på alle nivåer får den kompetansen de har behov for. Jeg ser fram til å motta en anbefaling om hvordan vi skal løse dette i løpet av våren.
Objektsikring er vesentlig
En trussel kan oppstå uten forvarsel. Denne erkjennelsen har fundamental betydning for vårt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Hele beredskapssystemet har vært tuftet på forutsetningen om at man har tid til å iverksette beredskapstiltak. Men: Vi kan ikke lenger basere oss på det.
Den enkelte virksomhet må være forberedt på å stå alene de første minuttene hvis den blir utsatt for et terrorangrep. Da har det ganske mye – for ikke å si alt - å si hvilken sikring som er på plass til enhver tid. Grunnsikring er essensielt.
NSM har et særlig ansvar for å holde oversikt over hvilke objekter som er så viktige at de trenger en særlig beskyttelse og dermed vil bli prioritert for beskyttelse.
Det sier seg selv at de ikke kan beskytte alle. Derfor er grunnsikring avgjørende. Ikke minst når det gjelder objektsikkerhet. Gjennom implementeringen av objektsikkerhet i henhold til sikkerhetsloven, etableres permanente grunnsikringstiltak rundt viktige samfunnsinstitusjoner som kan være terrormål. Vi må starte et sted – og da starter vi selvfølgelig med det som har størst betydning for samfunnet og nasjonen.
Grunnsikring må sees i en helhet. Det handler om kombinasjonen av fysiske sikringstiltak, personellmessige sikringstiltak og datasikkerhetstiltak.
Risikovurderinger er grunnlaget
Gode risikovurderinger må være grunnlaget for innretting og prioritering av sikkerhetstiltak. Det må være noen som står ansvarlig for den risikoen som aksepteres. Regjeringen er spesielt opptatt av å rydde opp i områder der det er uklare ansvarsforhold.
Viktigheten av gode risikovurderinger og god risikohåndtering gjelder ikke bare på virksomhetsnivå. Det er også svært viktig for oss som befinner oss på strategisk nivå. Den nasjonale politikken på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet må ta utgangspunkt i et så korrekt nasjonalt risikobilde som mulig.
Sammenheng mellom tiltak og effekt
NSM publiserer sin rapport om sikkerhetstilstanden under denne konferansen. I denne rapporten vurderer NSM resultatet av sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Rapporten er et uttrykk for sammenhengen mellom tiltak og den effekt disse har for å beskytte nasjonale verdier.
Rapport om sikkerhetstilstanden gir Regjeringen et viktigste innspill til utviklingen av vår politikk og våre tiltak innen sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Helhet og samarbeid
God beredskap og sikkerhet oppnås kun gjennom et helhetlig perspektiv og ved at alle vi som skal sikre befolkningens trygghet samarbeider.
NSM rapporterer til både FD og JD ut fra vårt ansvar i henholdsvis militær og sivil sektor. Dette er et symbol på et velfungerende tverrsektorielt samarbeid.
Samarbeid på tvers av sektorene har ikke fungert godt nok. Det fungerer heller ikke godt nok på alle områder i dag. Det er en krevende øvelse å ha full kontroll på sitt eget område og samtidig heve blikket og finne ut hvordan ens eget område fungerer sammen med andres. At det overordnede samarbeidet fungerer er et politisk ansvar. Dette ansvaret tar vi i regjeringen på det største alvor.
Jeg tror dere vil få to spennende dager her, og jeg ønsker dere lykke til med konferansen.
Takk for oppmersomheten.