Et styrket NATO etter toppmøtet

Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret. Det gjør NATO viktigere enn på lenge.

Av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide.

Utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide under NATO-toppmøtet i september 2014. (Foto: Marita I. Wangberg, Forsvarsdepartementet))

4.-5. september var stats- og regjeringssjefer, utenriksministre og forsvarsministre fra de 28 allierte landene og en rekke partnerland samlet til NATO-toppmøte i Wales. Rammen rundt møtet var alvorlig, med Russlands militære aggresjon i øst og den alvorlige utviklingen i Midtøsten som sentrale deler av  bakteppet.

Også for Norges del er det grunn til å si at våre sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret. For første gang siden annen verdenskrig har en europeisk stat erobret en del av et naboland med makt. Russlands illegale og folkerettsstridige handlinger, i form av annekteringen av Krim og aggresjonen i Øst-Ukraina har ført til en ustabilitet og uforutsigbarhet som vi ikke har sett i Europa på flere tiår. De vestlige landene har i fellesskap, gjennom EU og NATO, har vært tvunget til å reagere på dette. Russlands åpenlyse brudd med en fredelig og stabil Europeisk orden bygget på folkerett og diplomati kan ikke stå uimotsagt. Samtidig som Russland har vist vilje til å bruke militær makt for å oppnå politiske mål, ser vi at  den omfattende moderniseringen av landets væpnede styrker også har økt evnen i svært stor grad.

Samtidig ser vi et belte av svake stater fra Nord-Afrika til Sentral-Asia som gir grobunn for ustabilitet og væpnet konflikt. Det vil være behov for betydelig internasjonal støtte i mange år fremover, både for å unngå at svake stater destabiliserer andre land i regionen og at de blir brukt som fristeder for planlegging av terrorangrep.

Dagens sikkerhetspolitiske bilde understreker hvor viktig NATO er for norsk og europeisk sikkerhet. Alliansen må videreutvikles og styrkes, både som forsvarsallianse og som sikkerhetspolitisk aktør. Formålet med NATO er å hindre at en krig bryter ut, og forsvare folk og land mot angrep hvis nødvendig. For å sikre dette må NATO fremstå som en troverdig forsvarsallianse, med tilstrekkelige militære kapasiteter. Vi må sikre at Alliansen er i stand til å gjennomføre alle sine tre kjerneoppgaver – kollektivt forsvar, krisehåndtering og kollektiv sikkerhet gjennom samarbeid. Etter mange år med sterkt fokus på krisehåndteringsoperasjoner – som i Afghanistan, er det nå tid for å legge større vekt på evnen til kollektivt forsvar.

Et viktig element i dette er økt situasjonsforståelse innenfor Alliansens nærområder. Det vil si Barentshavet og Norskehavet, men like mye Middelhavet, Nord-Afrika, Svartehavet og Østersjøen. Norge har over tid understreket behovet for forbedret situasjonsforståelse, samtidig som NATO må styrke kommandostrukturen, beredskapsplanleggingen og planlegge med hurtig innsetting av styrker i utsatte medlemsland. Dette synet har nå fått sterk tilslutning i NATO.

Basert på den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder og utviklingen hos mange av våre allierte, vil vi trolig se økende forventinger til Norge som bidragsyter til egen og europeisk sikkerhet. Det er heller ikke realistisk å tro at USA vil fortsette å stå for over 70 pst av alliansens samlede forsvarsutgifter, slik situasjonen er i dag. Det vil være forventninger om en helt annen byrdefordeling i tiden fremover. Vi er nødt til å gå inn i en mer omfattende prosess i NATO, sammen med våre allierte, for å adressere utfordringer og mangler i Alliansen. Det vil også være nødvendig med en nasjonal gjennomgang av Forsvaret og for å adressere de mangler og ubalanser vi ser i dag.

Under toppmøtet tok NATO viktige grep som styrker alliansens beredskap og reaksjonsevne, blant annet i form av en Readiness Action Plan, som inneholder en rekke konkrete tiltak som vil styrke alliansens evne til kollektivt forsvar og til å møte nye trusler. Et eksempel er en ny reaksjonsstyrke innenfor beredskapsstyrken Nato Response Force med svært kort reaksjonstid. Norge vil nå vurdere hvordan vi konkret kan bidra. I tillegg er medlemslandene enige om å prioritere øving og trening for å sikre evnen til å operere sammen i alliansens nærområder. Dette viser at alliansen tar den nye sikkerhetspolitiske situasjonen på alvor.

NATO er grunnsteinen i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Alliansetilhørigheten gir oss en trygghet og mulighet til å føre en aktiv og konsekvent sikkerhets- og forsvarspolitikk. I lys av de endringene vi nå ser i våre nærområder, er det viktigere enn noen gang.

(Publisert i bl.a Nordlys, 15.09.14)