Forsvarsministeren åpnet FSIs årlige leverandørseminar
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 10.09.2014
-Vi trenger møteplasser som dette fordi vi er tjent med et tett samarbeid både mellom myndigheter og industrien og mellom de store og mange mindre forsvarsbedrifter, sa forsvarsministeren da hun besøkte FSIs seminar 10. september 2014.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide åpnet 10. september Forsvars- og sikkerhetsindustriens forenings (FSI) årlige leverandørseminar i Oslo. Hun holdt dette innlegget på seminaret.
*Sjekkes mot fremføring*
Kjære industri, kjære samarbeidspartnere og kjære forsvarsvenner.
Takk for invitasjonen hit i dag. Jeg er veldig glad for å kunne åpne FSis kombinerte messe og leverandørseminar, det syvende i rekken her i Fanehallen.
Når vi ser rundt oss så gir det seg selv at vi ikke lenger har å gjøre med en «minimesse». Hver eneste krinkel og krok i dette lokalet er kreativt og effektivt utnyttet. Slik skal det være.
Vi lar oss imponere over at mer enn 50 norske bedrifter er utstilt og at flere hundre besøkende fra Forsvaret og andre sektorer er ventet hit. Det lover godt.
At årets arrangement også kan skilte med mer enn 50 representanter fra utenlandske bedrifter forteller oss hva forsvarsindustrien i dag har utviklet seg til å bli, hva den står for og ikke minst hvordan den opererer. Den internasjonale deltakelsen, i samspill med det store nasjonale fotavtrykket, gir godt grunnlag for nyttige og innholdsrike dager her i Fanehallen.
En messe som dette har flere formål. Under et og samme tak kan representanter for forsvarsindustrien, Forsvaret og andre samarbeidspartnere møtes. Det er en mulighet vi må benytte oss av.
Og jeg vil kanskje si at for FSis mindre medlemmer, så er dette en unik mulighet til å vise seg frem og bygge nettverk med de store, et basseng der «de små fiskene kan svømme med de store.» Selvfølgelig uten fare for å bli slukt.
Vi trenger også å utvide våre møteflater. De siste årene har en serie hendelser vist oss at det tverrsektorielle samarbeidet i Norge må styrkes, ikke minst i skjæringspunktet mellom forsvar og politi, men også mellom andre sektorer. Det har skjedd mye her hos oss og vi har lært mye. Like fullt, vi trenger å bli enda bedre til å samarbeide på tvers og høste erfaringer fra hverandre.
For å få dette til må vi også bli kjent og finne arenaer der vi kommer sammen. Dette gjelder ikke bare operatører, men også produsenter og kunder, ikke minst industri og myndigheter. Jeg er derfor glad for at Politiet, Avinor, Kystverket og DSB, blant andre, har meldt seg her. Bli kjent, bruk tiden godt og finn gode måter å samarbeide på.
Engasjement og samarbeid er nøkkelord for en konkurransedyktignorsk forsvarsindustri. Vi vil fortsette å engasjere oss tidlig i planlagte materiellinvesteringer og anskaffelsesprogram, slik at potensialet for samarbeid blir utnyttet når det er til felles nytte. Det er viktig for en liten nasjon og for en relativt liten industri som vil «spise kirsebær» med de virkelig store.
For selv i en tid med betydelig økonomisk nedgang i Europa, selv i en tid der det brukes færre penger på forsvaret, gjør norsk forsvarsindustri det godt. Og dere vinner innpass i mindre tradisjonelle markeder som Asia og Sør Amerika. At norsk forsvarsindustri er kompetent og vel ansett, er unødvendig å gjenta i dette forumet.
Forsvarssektoren bruker også betydelige ressurser til å støtte norske eksportfremstøt i utlandet. Forsvarsdepartementet har nylig meddelt polske myndigheter at vi er villig til å ta rollen som ledernasjon under neste års forsvarsmesse MSPO i Kielce, Polen, den nest største av sitt slag i Europa. Vi avventer nå en formell invitasjon. Etter det jeg kjenner til går opptil «flere Fanehaller» inn i denne messen som i år kan skilte med over 400 selskaper fra 23 land.
Dette gir også norsk industri en mulighet til å profilere seg i et spennende marked. En mulighet jeg forventer at flere av dere benytter.
Dette er et tydelig signal om at vi her «på berget» kan ta ansvar. Og det gjør vi et land som har fått en stadig mer sentral posisjon i NATO og som er en stor og viktig samarbeidspartner for Norge og norsk forsvarsindustri.
Vi står foran mange store pågående og fremtidige prosjekter og programmer som vil være med å definere våre felles bestrebelser. F-35-programmet, med dets omfattende industripotensiale for både store og små norske bedrifter ruller videre. Det er krevende å komme om bord, men som mange av dere vil vite så jobber vi kontinuerlig for å få dere best mulig posisjonert. Det vil vi fortsette med.
Kampfly er en svært viktig del av forsvarsstrukturen, og når de skal fornyes, vil det også kreve betydelig med midler. Vi legger derfor til grunn tilleggsfinansiering for å skjerme de høyest prioriterte investeringsbehov i øvrige deler av strukturen.
Samtidig kreves det innimellom grep som verken er lette eller populære. Vi har denne gangen sett oss nødt til å gjøre noen justeringer i materiell-investeringsporteføljen.
Ut fra en samlet vurdering, der Forsvarets operative behov må tillegges avgjørende vekt, har vi besluttet å avslutte noen få prosjekter. Dette er ingen heldig situasjon, og vi ser at den skaper utfordringer for de bedriftene som har vært involvert. Derfor har vi lagt vekt på å møte berørt industri og innhente deres syn før vi konkluderte.
Vårt mål skal hele tiden være å bidra til mest mulig langsiktige og forutsigbare rammebetingelser for forsvarsindustrien. Det jobber vi kontinuerlig med. Dette har derfor vært en ekstraordinær situasjon som vi skal gjøre alt for å unngå inntreffer igjen.
Så skal vi samtidig huske på at norsk industri fortsatt bidrar tungt til moderniseringen av Forsvaret: fornyelsen av kampvognene i Hæren, anskaffelsen av JSM, anskaffelse av 120 mm stridsvognsammunisjon, NASAMS og fornyelse av informasjons-infrastrukturen for å nevne noen sentrale prosjekter.
Løfter vi blikket og ser utover våre egne nasjonale prioriteringer og landegrenser, er endringene markante. NATO-toppmøtet i Cardiff sist uke, staket ut en kurs framover som forplikter alle allierte. En varig endret sikkerhetspolitisk situasjon krever at vår forsvarspolitikk følge etter. Det gjelder ikke minst å innrette alliansen i et mer usikkert sikkerhetspolitisk landskap, med et selvhevdende Russland som fortsetter aggresjonen i Ukraina.
Vi har et krevende utgangspunkt. Mine fleste kolleger, ja faktisk 21 av 27, har mindre penger å rutte med i forsvarsbudsjettet enn i 2008. Legger du til den teknologidrevne veksten i kostnadene knyttet til moderne forsvar, sier dette mye, også om industriens kår.
Med blant annet dette som bakteppe, ga vi i Cardiff full tilslutning til økt deltakelse i et flernasjonalt samarbeid med våre europeiske allierte. Vi har sluttet oss til et konsept der grupper av land går sammen med større allierte for å videreutvikle alliansens samlede kapabiliteter. Slik ønsker vi å bidra økt europeiske forsvarsevne, og samtidig bidra til en bedre transatlantisk byrdefordeling.
Samtidig registrerer vi en trend der de fleste europeiske land velger å videreføre eksisterende plattformer og systemer fremfor å investere i nye. Det koster for dem som ønsker å bli værende i front. Et resultat er at bedrifter går sammen om utvikling og produksjon av nytt utstyr, både nasjonalt og internasjonalt, og ofte kjøper seg opp i hverandres strukturer. Dette bærer bud om at vi også fremover må være forberedt på en mer krevende markedsituasjon der nasjoner normalt vil favorisere egen industri.
Det er også utfordringer mot det amerikanske forsvarsmarkedet. Det vil fortsatt være krevende å lykkes der borte, det kan mange av dere skrive under på. Vi bruker betydelige ressurser på å styrke industrisamarbeidet over Atlanteren. I møte med amerikanske myndigheter tar vi opp hindringer dere erfarer i forsøk på å komme inn på det markedet.
Det er mitt inntrykk at markedsadgangen for norske bedrifter i USA er blitt noe bedre i den senere tid, men det er mye jobb som gjenstår. Jeg kan love at vi vil fortsette arbeidet med å styrke vår egen industris adgang til markedet i Nord Amerika. Det vil alltid være en oppgave norske myndigheter vil bruke krefter på.
I Europa skal EUs forsvars- og sikkerhetsdirektiv bidra til å skape et mer åpent marked. Direktivet ble implementert 1. januar i norsk lov. Vi registrerer at praktiseringen i de europeiske nasjonene varierer og at egen forsvarsindustri fortsatt skjermes. Det er en utfordring for Norge med en relativ liten forsvarsindustri. Det krever at vi jobber jevnt og målrettet for at ånden i direktivet etterleves.
For oss er også deltakelse i EDA (European Defence Agency) et viktig kontaktpunkt inn mot EU. Vi er i dag den femte største bidragsyteren innenfor FoU. Vi ønsker at dette også skal åpne døren for norsk forsvarsindustri til EU.
Som jeg nevnte innledningsvis, er regjeringen opptatt av at vi skal bidra til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Jeg har nylig iverksatt en evaluering av Stortingsmelding nr. 38 som grunnlag for regjeringens politikkutforming på området. Et viktig argument for evalueringen er jo nettopp de senere års endringer i forsvarssektorens og industriens rammebetingelser, herunder særlig iverksettelsen av EUs forsvarsdirektiv. Jeg ser frem til resultatene av evalueringen.
La meg helt til slutt understreke betydningen av en arena som denne. Her kommer det store mangfoldet av små og store bedrifter innenfor norsk forsvars- og sikkerhetsindustri tydelig frem. Jeg ser nå frem til å ta en runde rundt i Fanehallen for ordentlig å få se hva dere driver med.
Jeg oppfordrer alle til å benytte anledningen til å se etter nye mulige samarbeidsløsninger – både innenfor norsk industri, men også mot utenlandske aktører, som i betydelig omfang er til stede her i dag og i morgen.
Til FSi, til alle utstillere og deltakere - lykke til med arrangementet.
Takk for oppmerksomheten.