Hedret norske sjøfolk for alt de gjorde i to verdenskriger

*Sjekkes mot framføring*

 

Ærede krigsseilere, kjære familie av krigsseilere, kjære alle sammen,

Jeg synes det er en stor ære å få være her sammen med dere i dag.

Vi markerer i år at det er 100 og 75 år siden utbruddet av to ødeleggende verdenskriger.

De siste fem årene har jeg hatt gleden av mange gode samtaler med mange av våre helter fra krigens dager. Størrelser som Gunnar Sønsteby snakket ofte uoppfordret om krigsseilerne som noen av de største heltene. Det samme gjør Wilhelm Mohr i dag.

Med havet som bakgrunn, står denne minnehallen som en varig påminnelse om hvor Norge led sine største tap. 

Her ute hvor Ytre Oslofjord møter Skagerak, får vi et glimt av havet hvor tusenvis av sjøfolk kjempet en kamp på liv og død.    

Vi får et glimt av den offervilje våre sjømenn viste da krig og uro hjemsøkte Europa og verdensfreden var truet. 

Jeg sier glimt, fordi jeg tror knapt det er mulig for oss i dag å forstå hvilke ufattelige opplevelser og lidelser våre sjøfolk gjennomgikk.

For sjøfolkene var krigens brutalitet så skremmende nær. Det var den for alle dem som seilte fra et nøytralt Norge under 1. verdenskrig.

Og det var den for alle våre sjøfolk som deltok i de alliertes kamp mot aksemaktene under 2. verdenskrig. 

##

Gjennom to brutale verdenskriger fant sjøfolk seg brått kjempende helt ved frontlinjen.

Vi minnes i dag alle dem som var i arbeid for den norske handelsflåten eller seilende på utenlandske skip.

Vi minnes alle dem som ble truet av okkupasjonsmakten til å fortsette seilasen i hjemlige farvann.

Lang er også listen over utenlandske sjøfolk som hadde tatt hyre på norske skip.

Glemmes skal ikke de fra 2. verdenskrig, som ikke orket lenger, som døde nedbrutt av sykdom, frykt og angst. 

Alle seilte de på et opprørt og urolig hav. Motet og forsakelsene deler de på.

Få i dag forstår hvilken påkjenning det må ha vært å ha en ektemann, sønn, datter, bror eller en søster ute på utrygt hav. Vi kan bare ane stunder med uvisshet og fortvilelse. Mange tror at familiene til de som er ute i oppdrag er berørt av oppdraget. Jeg mener at de er en del av oppdraget.

I dag hedrer og minnes vi dem alle.

##

Påkjenningene var enorme. For mange kom den største belastningen likevel da krigen var over og freden var oppnådd. 

Fortellingen om hvordan våre krigsseilere ble behandlet etter 2. verdenskrig, er et trist og uverdig kapittel i norsk etterkrigshistorie. 

Det er en historie om et samfunn som ikke var godt nok forberedt på å ta vare på noen av de største krigsheltene. 

I stedet for anerkjennelse og respekt, ble de møtt med avvisning og fornektelse.

Jeg er glad for at min forgjenger Anne-Grete Strøm-Erichsen under markeringen i Risør i fjor sommer så tydelig uttrykk for den uforbeholdne unnskyldningen fra staten. Den unnskyldningen ga hun på vegne av oss alle.

##

Solide minnesmerker som dette bygget i stein og mørtel, skal aldri brytes ned eller forvitre. Det skal heller ikke minnene om våre sjøfolks tapperhet og hva krig koster av ofre.

Vi må aldri tillate oss å glemme. Historiene må gjenfortelles og holdes levende. Vi trenger det. Det er vår plikt. Jeg vil gi Jon Michelet en ekstra honnør: På en helt unik måte har han bidratt til å gi innsikt i hvordan livet fortonte seg på sjøen, og hva krigsseilerne opplevde. Det holder historiene levende. Det gir anerkjennelse.

Vi og kommende generasjoner vil minnes alt det våre sjøfolk gjorde for vårt land da vi trengte det som mest. Vi vil minnes de som tok et skritt fram, og alt de ofret for at vi andre skulle være trygge. Vi vil minnes det med respekt, alvor og takknemlighet.

Neste år feirer vi at det er 70 år siden frigjøringen. Vi skal feire frigjøringen. Men vi skal også feire de som ga oss friheten tilbake – ikke minst krigsseilerne. Det er svært fortjent. Som statsministeren og alle statsrådene sa under 8. mai-markeringen i år: Krigsseilerne blir en viktig del av frigjøringsmarkeringen neste år.

På vegne av regjeringen vil jeg takke og hedre dere som er her i dag og alle våre sjøfolk for alt de gjorde i to verdenskriger.