Kronikk i Aftenposten: Verneplikt for alle vedtas i dag

 

Verneplikt for alle vedtas i dag

 

I dag vedtar Stortinget de lovendringene som er nødvendige for å innføre allmenn verneplikt i Norge.

Dette er et historisk vedtak. Verneplikten er et viktig prinsipp i samfunnskontrakten mellom borgerne og staten, men først nå kan vi si at alle statens borgere tar fullt ut del. Internasjonalt er det Norge nå gjør tilnærmet nybrottsarbeid. Det har vi all grunn til å være stolte over.

Verneplikten ligger fast, det er det stor politisk enighet om i Norge. Det er fordi vi mener at forsvaret av Norge er et ansvar som prinsipielt sett påhviler oss alle. Det finnes i dag ingen logiske argumenter for å beholde en verneplikt for bare den ene halvdelen av befolkningen. Derfor utvider vi den til å gjelde begge kjønn.

Verneplikten gir Forsvaret et bredt grunnlag for å rekruttere de best egnede og mest motiverte medarbeiderne.. Det er avgjørende at Forsvaret evner å rekruttere den kompetansen som er nødvendig for å løse sine viktige samfunnsoppgaver. Ved å utvide verneplikten til å omfatte begge kjønn, øker vi tilfanget av kompetanse til det dobbelte.

Forsvaret har i dag svært dyktige ansatte og vernepliktige. Samtidig er det et behov for nye former for kompetanse. Våre sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring.  Det skaper nye utfordringer og oppdrag. Vi står i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, og ser et komplekst globalt trusselbilde. Parallelt skjer den teknologiske utviklingen stadig hurtigere. Dette påvirker også Forsvaret. Vi må sørge for at vi har et forsvar som står best mulig rustet til å løse oppgavene.

Vernepliktsutvalg

En viktig suksessfaktor for framtidens forsvar vil være evnen til å rekruttere og beholde rett personell med relevant kompetanse, gode holdninger og høy etisk bevissthet. I den sammenheng gir verneplikten et godt grunnlag. Regjeringen mener samtidig at tiden er inne for en bred gjennomgang av den konkrete innretningen på vernepliktsordningen, særlig med tanke på å modernisere og utvikle førstegangstjenesten, som i dag utgjør mekanismen for hvordan plikten gjennomføres, i tråd med Forsvarets behov. Innføring av allmenn verneplikt er ett virkemiddel for å modernisere ordningen, men også andre tiltak kan bli nødvendige.

Regjeringen har derfor nedsatt et utvalg som skal se på alle sider ved vernepliktsordningen. Utvalget skal vurdere de fagmilitære, forsvarspolitiske og samfunnsmessige perspektivene ved verneplikten. Utvalget skal også anbefale en framtidig vernepliktsordning basert på Forsvarets behov.

Sammen med Forsvarssjefens fagmilitære råd som jeg nettopp har bedt om, vil utvalgets anbefalinger bli viktige innspill til den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Allmenn verneplikt

Fra og med 2015 vil alle norske kvinner som er født i 1997 og senere være vernepliktige. De første vernepliktige kvinnene vil møte til tjeneste sommeren 2016.

Forsvaret er godt i gang med å legge til rette for å ta i mot flere kvinner. Forlegninger klargjøres, og det bestilles nye uniformer og utstyr som er tilpasset kvinner. Forsvaret skal være beredt til å ta imot alle de vernepliktige når de kommer, både kvinner og menn.

Forsvarets ambisjon er at kvinneandelen skal øke på sikt. Det viktigste virkemiddelet for få til det, er å gjøre førstegangstjenesten mest mulig attraktiv slik at flest mulig kvinner selv vil ønske tjeneste i Forsvaret. Mitt fokus vil ligge her – på at det er de best egnede og mest motiverte som skal utføre tjeneste, helt uavhengig av kjønn. Likevel må Forsvarets kompetansebehov dekkes, om nødvendig ved bruk av plikten.

Innføring av allmenn verneplikt er i tråd med prinsippet om like plikter og rettigheter for alle i vårt samfunn. Samtidig er det et nødvendig skritt for at Forsvaret skal få dekket sine kompetansebehov. De lovendringene som Stortinget vedtar i dag er historiske.  Innføring av verneplikt for kvinner bringer oss et langt skritt videre i arbeidet med å skape et forsvar for en ny tid med nye utfordringer.