Tale ved medaljeseremonien for RECSYR, Bergen, 5. mai
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 06.05.2014
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt denne talen 5. mai ved medaljeseremonien for soldatene som deltok i operasjon RECSYR.
*sjekkes mot fremføring*
Soldater, kjære alle sammen!
Jeg har gledet meg til å møte dere her i dag. Jeg har sett fram til å takke dere og gi dere anerkjennelse for det oppdraget dere har utført.
Igjen har vi grunn til å være stolte og takknemlige. Stolte over at Forsvaret har gjort en solid innsats i fremmede farvann. Og takknemlige for alle dere som har vært med og bidratt. Og da tenker jeg ikke bare på soldatene. Min og regjeringens takk går i dag også til alle dere pårørende som har ventet hjemme på deres kjære. Dere som er igjen hjemme, er ikke bare berørt av oppdraget. Dere er en del av oppdraget.
Det er ikke mange månedene siden KNM Helge Ingstad var med å slukke brannen om bord fraktefartøy på vei til Øvelse Vestland. Mange av dere var med på dette og dere sørget siden for å eskortere DFDS «Britannia Seaways» til land.
Samtidig var dere helt i startfasen av å planlegge oppdraget dere kort tid etter skulle ut på: Å eskortere sivile skip helt andre steder. Mange av dere kom nettopp fra andre oppdrag.
Og mange av dere var sannsynligvis i gang med å planlegge en velfortjent juleferie. Så måtte disse planene brått vike for et helt spesielt oppdrag.
For dere fikk et helt spesielt oppdrag. Jeg tror det er lenge siden et norsk marinefartøy har vært gjenstand for så stor interesse fra det internasjonale pressekorpset. Særlig de første ukene, var det som om hele verdens øyne var rettet mot dere.
Forklaringen var verdenssamfunnets store bekymring for den ødeleggende konflikten i Syria og potensialet for spredning til regionen for øvrig. Bruken av kjemiske våpen forsterket uroen.
Verdenssamfunnet med FNs Sikkerhetsråd i spissen, samlet seg bak ønsket om å frakte ut og destruere Assads kjemiske stridsmidler. Nesten på samme tid hadde organisasjonen OPCW, vår kommende oppdragsgiver, blitt tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid i Syria.
Som svar på Sikkerhetsrådets resolusjon om å destruere de syriske kjemivåpnene, bestemte regjeringen å stille et sivilt lasteskip for transport av kjemiske stridsmidler og en norsk fregatt som militær eskorte og et militært støtteelement om bord i det sivile skipet. På vegne av verdenssamfunnet var det dere som fikk i oppgave å løe dette oppdraget.
Vi som fulgte dere fra sidelinjen lot oss imponere av en unik evne til rask innsats og deployering. På kort tid ble skip og besetning klargjort for avreise. På vei mot Limassol ble nødvendige forberedelser gjort, prosedyrer gjennomgått og materiell testet.
Alt dette uten at dere da kunne vite alt om hva som faktisk ventet dere. Heller ikke oppdragets karakter eller hvilke andre land dere kom til å samarbeide med.
Det å eskortere et sivilt fartøy er tilsynelatende en rutinemessig operasjon. Det unike her var den eksepsjonelt farlige lasten. Og at det foregikk ved dørstokken til et land som fortsatt herjes av en intens og ødeleggende borgerkrig.
Det må tidvis ha vært utrolig krevende. Ikke bare fordi oppmerksomheten var så usedvanlig stor. La meg her få skyte inn at dere gjorde en strålende jobb som norske ambassadører. Fra skipssjef til mening soldat – takket være dere høster Forsvaret og Norge mange lovord. Og som forsvarsminister kan jeg bekrefte at det av og til blåser litt. Med dere i operasjon Recsyr er det derimot medvind både hjemme og internasjonalt.
Den militære paradegrenen vi kaller «venting» preget de første dagene. Det tok rett og slett tok litt tid før dere fikk komme i gang. Den tiden brukte dere godt. Gjennom samtrening med de sivile fartøyene og det danske styrkebidraget.
Når så uthenting og frakt kunne komme i gang, var farene ved denne operasjonen åpenbare. Dere voktet de sivile fartøyenes bevegelser inne i havnen i Latakia bare steinkast fra en brutal borgerkrig. Mange av dere har også vært med under selve pålastningen av de kjemiske stridsmidlene.
I en så komplisert operasjon, og i en så labil sikkerhetssituasjon, kreves det helt spesielle ferdigheter. Godt lagarbeid og spisskompetanse har vært en forutsetning for å lykkes.
Flere forsvarsgrener har tatt sin tørn. Sanitet, styrkebeskyttelse og CBRN-personell har vært en viktig støtte for mannskapet på KNM Helge Ingstad og lastefartøyet. Det har gitt mye nyttig erfaring for mange av våre eksperter som til daglig jobber innenfor små, men viktige fagfelt.
På en dag som dette skal vi samtidig ikke glemme at medaljeseremonien skjer mot et svært dystert bakteppe. Fra skipsrekken har dere kunnet skimte rekkeviddene av denne ødeleggende og dramatiske borgerkrigen.
Konflikten i Syria har nå pågått i tre år, og det har gått fra vondt til verre. Den konvensjonelle kriger pågår med uforminsket styrke. Vi er vitne til en av de verste humanitære krisene i vår tid. Mer enn 135.000 mennesker er drept. 9, 3 millioner syrere har akutt behov for mat, medisiner og helsetjenester. Halvparten av dem er barn.
Når konfliktbildet og de menneskelige tragediene er så voldsomme, er det vanskelig å finne lyspunkt.
Som forsvarsminister vil jeg likevel si til dere at den jobben dere har utført er ufattelig viktig. Den er viktig fordi den har vært med å bidra til at kjemiske våpen ikke vil bli brukt igjen. Den er viktig for Syrias befolkning og for internasjonal fred og sikkerhet.
Ved siden av kameratskapet og alle de gode minnene, er dette noe jeg vil dere skal sitte igjen med når dere om noen år ser tilbake på det dere har vært med på.
Kjære alle sammen,
Sjøforsvarets blå uniformer er tegnet som viser at dere holder til på havet. I det året Sjøforsvaret fyller 200 år ser vi en seilingsaktivitet som er ganske unik. Ikke bare deltar vi i Recsyr. For tiden stiller Norge med fartøy og styrkesjefer i to av NATOs fire stående maritime styrker.
Om noen dager skal KNM Fridthjof Nansen ut på en av sine lengste seilaser. Flere av dere skal med. Til Pearl Harbor, Hawaii og verdens største marineøvelse i Stillehavet.
I dag er vi samlet her i Bergen, på Haakonsvern. Vi er her for å takke og hedre dere. For mange av dere har turen vært ekstra krevende fordi dere kom rett fra andre oppdrag. På vegne av regjeringen vil jeg takke hver enkelt av dere for den innsatsen dere har gjort, for mennesker der ute og for oss her hjemme. Den innsatsen dere har gjort betyr mye.
Gratulerer med dagen!