Vi utdyper det nordiske forsvarssamarbeidet

Vi må forholde oss til Russlands handlemåte, ikke til Kremls retorikk. Russland gjennomfører store økonomiske satsninger på sin militære evne. De har vist at de er klare til å bruke militære virkemidler for å oppnå sine politiske mål, selv når det innebærer brudd på internasjonale folkerettslige prinsipper. Vi konstaterer at det er økende russisk militær øvings- og etterretningsvirksomhet i Østersjøområdet og nordområdene. Det russiske forsvaret opptrer utfordrende langs våre grenser, og det har vært flere grensekrenkinger overfor landene ved Østersjøen. Spesielt urovekkende er det at russiske militærfly har opptrådt på en måte som har vært en direkte fare for den sivile flytrafikken.

Den russiske øvings- og etterretningsvirksomheten i vårt nærområde øker. Det merkes tydelig i Østersjøregionen. Den russiske propagandaen og den politiske manøvreringen bidrar til å så splid mellom landene, og i organisasjoner som NATO og EU. Det ligger et stort ansvar på Russland for å snu denne negative utviklingen.

De nordiske landene møter denne situasjonen med solidaritet og fordypet samarbeid. Det nordiske samarbeidet hviler på et felles verdigrunnlag og en vilje til å håndtere utfordringer sammen. Med utgangspunkt i ulik organisasjonstilhørighet samarbeider vi nært innenfor rammen av NATO og EU. Vi har et defensivt utgangspunkt. Vi vil styrke stabiliteten i det nordlige Europa, og tar avstand fra trusler og bruk av militære maktmidler. Et nærmere samarbeid i Norden og en solidarisk handlemåte overfor de baltiske landene bidrar til å styrke sikkerheten i vår region, og hever terskelen for at militære hendelser skal inntreffe. Ved at vi sammen agerer bestemt, forutsigbart og konsekvent kan vi bidra til fred og sikkerhet i vår del av verden. Samtidig styrker vi samholdet i NATO og EU, og bidrar til å opprettholde den transatlantiske linken.

Ut over dette påvirkes Nordens sikkerhetspolitiske situasjon av den internasjonale handelen, risikoen for cyberangrep og terrorisme samt effekten av klimaendringene. I land sør og øst for Europa dras stater og institusjoner ned i en voldsspiral preget av innbyrdes krig, med risiko også for mellomstatlige konfrontasjoner. Ikke-statlige aktører, som ISIL, utfordrer etablerte stater, grenser og institusjoner og trekker også til seg borgere fra de nordiske landene.

Under det nordiske forsvarsministermøtet i Arvidsjaur 10. mars besluttet vi å forbedre forutsetningene for å kunne følge med på det som skjer i vårt nærområde, både på havet og i lufta. Vi legger vekt på å dele informasjon om hva som rører seg i luftrommet for å øke varslingstidene og minske risikoen for overraskelser og misforståelser. Vi besluttet også å fortsette å utveksle informasjon og erfaring rundt hvordan vi skal møte cyberangrep.

For å kunne agere sammen i en krisesituasjon er det nødvendig å forberede seg gjennom trening og utdanning. Vi kan utnytte et på mange måter unikt øvings- og treningsmiljø for å styrke forsvarsevnen innenfor luft-, sjø-, og landstyrkene. Den omfattende felles øvingsvirksomheten med jagerfly, gjennom det såkalte cross border-training, er en modell å bygge videre på, og vi vil utrede mulighetene for å etablere en kvalifiserende flyøvelse kalt Northern Flag. Vi kommer nå til å ta et skritt videre, og tilby de ulike landenes flyvåpen å bruke alternative baser ved dårlige værforhold.

Gjennom å tilby kvalifiserende øvelser sikrer vi også at andre land og organisasjoner er kjent med vårt nærområde. Et eksempel på dette er NATOs høyprofiløvelse, som gjennomføres i Norge i 2018.

I internasjonale operasjoner bygger vi videre på det lange samarbeidet. Vi ønsker i større grad å samordne oss i ulike sivile og militære bidrag, og når det er hensiktsmessig vil vi samarbeide i operasjoner som i Afghanistan, Mali og Irak. Norden skal være en aktiv stemme i diskusjonen om hvordan FNs fredsbevarende virksomhet skal utvikles videre.

Vi har også startet et program for kapasitetsutvikling innenfor forsvaret, der vi sammen med de baltiske landene kan bidra til å reformere forsvarssektoren i våre samarbeidsland.

Revidering, modernisering og forenkling av den nordiske industriavtalen har pågått i lengre tid. Vi har nå undertegnet avtalen, som er en viktig milepæl. Avtalen gir rammer for bestemmelser om forsyningssikkerhet og spesielle tiltak som først og fremst er aktuelle som forberedelser før og ved alvorlige nødsituasjoner og krig, bestemmelser om visse forenklinger og justeringer av industrisamarbeidet og bestemmelser om mulige forenklinger innenfor handel med forsvarsmateriell mellom partene.

I tillegg til det nordiske forsvarssamarbeidet styrker vi den nasjonale evnen til å håndtere hendelser og trusler i de respektive landene gjennom bilateralt samarbeid. Bilateralt samarbeid kompletterer og forsterker det nordiske samarbeidet som helhet og sikkerheten i vår del av verden.

Vi tar vår del av ansvaret for vår region i en urolig tid. Det nordiske samarbeidet kompletterer samarbeidet i NATO og EU for økt sikkerhet i vår region. Vår felles ambisjon er å øke forutsigbarheten, bidra til en fredelig utvikling og til å unngå militære hendelser og konflikter.

 

Kronikken er skrevet av:

Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister, Norge

Nicolai Wammen, forsvarsminister, Danmark

Carl Haglund, forsvarsminister, Finland

Gunnar Bragi Sveinsson, utenriksminister, Island

Peter Hultqvist, forsvarsminister, Sverige