Hundre tusen historier å fortelle

Forsvarsministeren holdt denne talen 8. mai på arrangementet "Hør min historie". Talen ble innledet med en kort film som vi anbefaler deg å se for bedre å forstå konteksten talen ble fremført i.

 

Kjære veteraner, kjære alle sammen,

Se filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=dH5ImfkPSD8

[Forsvarsministeren fortsetter talen etter filmen]

 

Hundre tusen historier…

Det var vel beskjedent. For det er jo mange, mange fler.

For de hundre tusen norske kvinnene og mennene som har deltatt i internasjonale operasjoner på vegne av Norge har jo ikke bare én historie hver.

De har uendelig mange.

Historier om kameratskap og samhold.

Men også om frykt og savn.

Om mestringsfølelse og seier,

Men også utilstrekkelighet og nederlag.

Om fine opplevelser.

Og vonde erfaringer.

Om gleden over dem man fikk hjulpet.

Og sorgen over dem man ikke kunne gjøre noe for.

 

#

 

Når jeg snakker med veteraner, og det gjør jeg ganske ofte, slår det meg hvor sammensatt og intense deres historier er.

Menneskene er ulike.

Oppdragene og opplevelsene er forskjellige.

Men kjernen i alle historiene handler egentlig om det å være menneske.

Og det blir så tydelig, fordi som soldat i internasjonale operasjoner kan du bli eksponert for de mest ekstreme ytterpunktene i menneskets natur, komprimert i tid og rom.

På én og samme dag kan du bli vitne til de mest utenkelige grusomheter og den mest selvoppofrende nestekjærlighet.

På én og samme dag kan du kjenne på intens frykt og få oppleve den største glede.

Men også savn og tvil.

Anger, motløshet og sinne.

Håp, lettelse og tryggheten av fellesskap.

Og det er mellom alle disse ytterpunktene av hva et menneske kan oppleve, på godt og på vondt, at veven av veteranenes mange historier er strukket. 

Historier som har blitt en del av dem.

På samme måte som de har blitt en del av historiene.

Historier som er like mangfoldige som de menneskene som eier dem.

Like forskjellige som de veteranene som forteller dem.

Men som er knyttet sammen av dette usynlige, men sterke, båndet som gjør at når Libanon-veteranen møter Afghanistan-veteranen, har de veldig mye å snakke om.

Selv om de ikke kjenner hverandre, har ulik alder, deltok i ulike operasjoner og hadde ulike opplevelser.

 

#

 

Etterpå skal vi få høre noen av disse historiene.

Og vi skal lytte.

For veteranene har gjort en viktig innsats på våre vegne.

Derfor er veteranenes historier også en viktig del av vår felles historie.

Det er i det perspektivet at dagen i dag, og dette arrangementet, er så viktig.

Fordi det handler om forståelse og anerkjennelse.

Forståelse for hva det vil si å være veteran, og anerkjennelse for den innsatsen de har gjort.

 

#

 

Jeg har lyst til å si litt om anerkjennelse.

For hva er det egentlig?

Å etablere en egen hedersdag for veteraner på frigjøringsdagen er en anerkjennelse.

En medalje er en anerkjennelse.

Både Forsvaret og regjeringen har de siste årene blitt mye flinkere til å dekorere våre soldater både for innsats og for ekstraordinære bragder.

Medaljeseremonien har blitt 8. mais høydepunkt.

Hans Majestet Kongen er til stede.

Og statsministeren vil holde dagens hovedtale her.

Alle disse tingene er viktige og synlige beviser på Norges anerkjennelse av våre veteraner.

Samtidig vil jeg ikke slå meg til ro med dette og si at vi dermed har kommet dit at veteranenes innsats fullt ut er anerkjent.

For det er en annen type anerkjennelse som verken regjeringen eller Forsvaret kan gi.

Men som er vel så viktig – kanskje enda viktigere.

Og det er den personlige anerkjennelsen som bare kan gis av andre mennesker.

Av deg og av meg.

For ekte anerkjennelse skjer mellom mennesker når vi ser den andre.

Når vi lytter til hverandre med nysgjerrighet og oppriktighet.

Tenk på det neste gang du møter en som har vært ute.

Enten det er en venn eller et familiemedlem.

Har du satt deg ned med henne og spurt om hun vil fortelle deg en historie?

Ikke bare kan du lære veldig mye. Du anerkjenner også et annet menneske for den innsatsen det har gjort – på dine vegne.

 

#

På veterandagen skal vi også anerkjenne den innsatsen som gjøres av familiene på hjemmebane. De har også mange historier å fortelle.

Uten dem og deres innsats hadde ikke soldaten kunne reist ut. Vi skylder dem en stor takk.

#

 

Siden krigen og fram til i dag har over 100.000 norske kvinner og menn tjenestegjort i krig og konfliktsoner.

I over 100 operasjoner.

På fire kontinenter.

For å skape stabilitet og sikkerhet i andre deler av verden.

Slik har de også bidratt til vår egen sikkerhet her hjemme.

Og utført vår nasjons plikt til å ta vår del av et internasjonalt medansvar.

Et medansvar vi har for å skape en bedre framtid for andre.

Og for dem som kommer etter oss.

De er alle veteraner, og de har hundretusener av historier å fortelle.

Og nå skal vi få æren og gleden av å høre noen av dem.