Kriger ikke i skjul

Av Frank Bakke-Jensen, forsvarsminister (H)

Klassekampens leder «Kriger i skjul» 18. juni hevder at informasjon om utenlandsoperasjonene uteblir. Det er ikke riktig. Både Stortinget og offentligheten får informasjon om operasjonene som norske styrker deltar i.

Vi er åpne om det vi kan være åpne om. Når det gjelder innsatsen i kampen mot ISIL, har både statsministeren, utenriksministeren og jeg redegjort i åpent Storting. Vi har tett kontakt med den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen, og vi har besvart en rekke skriftlige spørsmål. Bidragene ble offentliggjort på pressekonferanser, og vi har gjort mye informasjon offentlig tilgjengelig.

Vi har vært tydelige på hva som er grunnen til at regjeringen valgte å sende soldater til operasjonen: FNs sterke anmodning om støtte i kampen mot terrororganisasjonen ISIL. Vi har vært åpne om at det kom til å bli krevende, og at situasjonen er komplisert. Men, vi ville ta vår del av ansvaret. Denne kampen har gitt gode resultater, og ISIL har ikke lenger kontroll over større landområder i Syria og Irak. Nå justeres innsatsen for å håndtere resttrusselen fra ISIL og for å hindre at organisasjonen på ny vokser seg sterk. Vi må også bygge opp Iraks sikkerhetsstyrker slik at de på sikt kan trygge landet og befolkningen mot ISIL. Dette har vi informert bredt om.

Samtidig må noen deler av virksomheten skjermes. Dette skyldes operasjonssikkerhet, sikkerheten for vårt personell samt etterretningssamarbeidet med våre allierte. Vi kan ikke gå ut med konkrete opplysninger som vil sette styrkens sikkerhet i fare. Stortinget får denne typen gradert informasjon i lukkede forum. Det er det lange tradisjoner for og er en ordning som fungerer på en god måte.

Det er riktig at vi også har personell i andre områder truet av konflikt, som land i Sahel-beltet. Slikt nærvær vil normalt være basert på invitasjon fra vertsland, og følge vurderinger av hvor slike bidrag kan være del av den brede norske virkemiddelveven for å fremme stabilitet og demokrati. Det er selvsagt også forankret på sedvanlig vis i regjeringen og overfor Stortinget.

At vi er med i NATO gjør Norge tryggere. Alle landene bidrar til vår felles sikkerhet. Vårt medlemskap i NATO endrer likevel ikke på at det er norske myndigheter som selvstendig bestemmer når og hvordan norske styrker skal delta i operasjoner ute. Dette er et ansvar vi tar på største alvor. Bidrag til samfunnsdebatten om disse spørsmålene er del av dette ansvaret, og det er et ansvar vi aksler med glede.

Publisert i Klassekampen 21.06.2018