Sammen er vi sterke
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Forsvarsdepartementet
Tale/innlegg | Dato: 14.06.2018
Økt interesse fra våre allierte i NATO for å øve, trene og investere i militær infrastruktur i Norge er bra. Alliert øving og trening styrker forsvaret av Norge.
Publisert i VG 14.06.2018.
Audun Lysbakken (SV) skriver i VG at regjeringens politikk svekker norsk forsvarsevne. Vi er nok kun enige om én ting – at regjeringen og SV er grunnleggende uenig om det meste innen forsvars- og sikkerhetspolitikk.
Regjeringen har besluttet å åpne for at det amerikanske marinekorpset kan gjennomføre den rotasjonsbaserte øvingen og treningen i Norge i inntil fem år til, og at aktiviteten kan utvides.
Forsvaret av Norge er avhengig av støtte fra våre allierte i NATO. For at denne støtten skal fungere i krise og krig er vi helt avhengig av å trene og øve sammen i fredstid. Vi må sørge for at NATO-soldater fra andre allierte land får erfaring med norske forhold, og at norske og allierte soldater blir samtrente. Vi må legge forholdene til rette for god og effektiv trening. Dette er grunnen til at vi ønsker å forlenge og utvide dagens ordning med det amerikanske marinekorpset.
Dersom dialogen med amerikanerne fører til enighet, vil ordningen omfatte rundt 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. Hæren har sitt tyngdepunkt i Indre Troms, og det er gode øvingsområder der. En utvidelse er i tråd med ambisjonen i langtidsplanen som Stortinget har sluttet seg til om å legge til rette for mer samtrening mellom norske og allierte styrker – fordi det vil bidra positivt til utviklingen av Forsvarets operative evne. Ordningen vil bli evaluert innen utgangen av 2022.
At vi trener og forbereder oss på å forsvare Norge bør ikke bekymre noen, på samme måte som vi aksepterer at andre land trener på å forsvare seg. Tilstedeværelsen fra våre allierte i NATO er en viktig del av de lange linjer i norsk sikkerhetspolitikk, og er forutsigbar for Russland. Russland har tradisjonelt en lav terskel for å protestere mot forsvarstiltak i Norge. Den rotasjonsbaserte øvingen og treningen gir imidlertid ingen saklig grunn til russiske reaksjoner.
Den norske basepolitikken ligger fast. Det er ingen permanent stasjonering av allierte eller andre lands kampstyrker på norsk jord i fredstid, og de som er her for å trene fra marinekorpset har heller ikke noe dedikert operativt oppdrag i Norge. Videreføringen av ordningen med styrker fra det amerikanske marinekorpset er i tråd med norsk basepolitikk. Nettopp på grunn av norsk basepolitikk er det avgjørende for oss å ha allierte som øver og trener i Norge, i kortere eller lengre perioder.
Det er også positivt at USA vil investere i militær infrastruktur på Rygge. Denne investeringen vil legge til rette for styrket beredskap, mulighet for felles øvelser og rask overføring av NATO-allierte styrker i tilfelle krise og krig. Det dreier seg om etablering av infrastruktur, og ikke om utplassering av kampfly eller fast stasjonering av amerikansk personell på Rygge.
I henhold til Nato-traktaten er Norge forpliktet til å styrke evnen til forsvar både individuelt og kollektivt. Norske bidrag blir høyt verdsatt av våre allierte, særlig i en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Alliert øving og trening og tilpasning av militær infrastruktur på norsk jord viser overfor NATO at vi tar våre forpliktelser til å forsvare eget territorium på alvor. Vi viser også at vi er kapable dersom det er vi som må bistå våre allierte. Trening med våre allierte er dermed ikke en svekkelse av norsk forsvarsevne. Tvert imot. Sammen er vi sterke.