Forsvarsministerens innlegg ved presentasjonen av forslag til ny etterretningstjenestelov

*Sjekkes mot fremføring*

 

Lovforslaget som vi legger fram for Stortinget i dag er viktig for vår nasjonale sikkerhet og for den demokratiske forankringen av Etterretningstjenestens virksomhet.

Jeg ønsker å gå nærmere inn på to temaer som fikk særlig oppmerksomhet under høringen av lovforslaget.

For det første tilrettelagt innhenting, og for det andre E-tjenestens handlingsrom i Norge.

*

Tilrettelagt innhenting vil styrke vår evne til å oppdage og motvirke ondsinnet aktivitet, i et stadig mer digitalisert samfunn.

Norge er et digitalt land - og som vi ser i disse dager – har vi blitt enda mer digitale på kort tid. Det er bra, men i tillegg til nye muligheter gir digitaliseringen også nye sårbarheter.

De senere år har kommunikasjonen flyttet seg fra luftgrensesnittet til kabelnettet.

Det betyr at etterretningsrelevant informasjon, som Etterretningstjenesten tidligere kunne hente inn via satellitter, ikke lenger er tilgjengelig, uten at eierne av den elektroniske infrastrukturen tilrettelegger for det.

Digitale sårbarheter og manglende informasjonstilgang innebærer fundamentalt endrede forutsetninger for vår evne til å drive utenlandsetterretning, og til å sikre våre interesser.

*

Tekniske premisser danner rammene for hvordan vi kan sikre oss.

Det er slik at ondsinnet datatrafikk blander seg med all annen datatrafikk.

Det er ikke mulig å skille ut den ondsinnede trafikken i sanntid.

Store mengder norsk kommunikasjon krysser den norske landegrensen selv om avsender og mottaker begge befinner seg i Norge.

Dette innebærer at kommunikasjonen må samles inn og lagres før man kan finne frem til de etterretningsrelevante delene.

Og det innebærer at selv om det man lagrer er grensekryssende kommunikasjon, vil det utilsiktet også lagres norsk-til-norsk kommunikasjon.

Derfor er det knyttet en rekke begrensninger og strenge kontrolltiltak til forslaget om tilrettelagt innhenting.

*

Forslaget innebærer for det første at det bare kan masselagres metadata og ikke innholdsdata.

Metadata er data om kommunikasjon, slik som tid, sted, avsender og mottaker.

Det er ikke innholdet i kommunikasjonen.

E-tjenesten vil dessuten ikke ha tilgang til å gjøre søk i dette datalageret før Oslo tingrett har godkjent det.

*

Uten tilrettelagt innhenting er vi ikke i stand til å avdekke de mest alvorlige truslene mot Norge i dag.

Uavhengige ekspertutredninger viser det, og erfaring fra andre land viser det.

Det er ikke mulig å avverge alle trusler.

Men tilrettelagt innhenting vil styrke evnen vår til å oppdage og motvirke det som truer vår sikkerhet.

*

Jeg har respekt for at Venstre har falt ned på at de mener at forslaget er for inngripende i personvernet.

Men jeg er uenig med dem om dette.

Jeg mener at forslaget er både nødvendig og forsvarlig.

Informasjon fra tilrettelagt innhenting vil ikke kunne brukes til andre formål enn utenlandsetterretning.

Og det legges opp til omfattende kontroll med E-tjenestens tilgang til lagret informasjon. Det vil være kontroll i alle ledd: På forhånd, underveis og i etterkant.

*

Som statsministeren var inne på, har vi lyttet til høringsinstansene når vi har skrevet denne loven. Jeg vil også takke dem for den jobben de har gjort.

Vi tar til følge flere forslag om hvordan kontrollen av tilrettelagt innhenting kan styrkes.

For eksempel foreslår vi at Oslo tingrett, på begjæring fra EOS-utvalget, kan stanse pågående innhenting. Det vil være en sikkerhetsventil og rettsstatsgaranti.

Vi har strammet til forbudet mot å utlevere overskuddsinformasjon, slik at det kommer klart fram at det bare er i kvalifiserte nødstilfeller det vil være aktuelt.

Vi har fjernet hovedregelen om søk to ledd ut i kommunikasjonskjeden, som møtte mye kritikk under høringen.

Vi har også tatt til følge andre forslag fra Datatilsynet, EOS-utvalget og aktører i domstolene for å gjøre forslaget så klart og forståelig som mulig, og kontrollen så effektiv som mulig, innenfor rammen av de legitime behovene for skjerming som eksisterer på dette området.

Med hjelp fra grundige og gode høringssvar har loven blitt bedre.

*

Et annet tema som flere har vært opptatt av under høringen, er hvilket handlingsrom E-tjenesten har i Norge.

Flere høringsinstanser mente at lovforslaget som ble sendt på høring, ikke var tydelig nok på dette punktet. Vi har derfor arbeidet grundig med denne problemstillingen.

Hovedregelen videreføres. E-tjenesten skal samle inn informasjon i utlandet, ikke i Norge.

Samtidig må E-tjenesten kunne ha befatning med norsk informasjon. Det er Norge og norske interesser som E-tjenesten skal bidra til å beskytte. Da kan man ikke unngå berøring med alt som er norsk.

Det kan for eksempel være informasjon om hvilke norske virksomheter en fremmed aktør retter digitale angrep mot, eller hvilke forgreininger et internasjonalt terrornettverk har til Norge.

E-tjenesten må også kunne ha norske kilder, de må kunne trene og øve på norsk jord, og de må kunne hente inn informasjon fra åpne kilder i Norge.

Lovforslaget vi nå sender til Stortinget, ivaretar disse hensynene.

*

Utenlandsetterretning er en grunnstein for Norges forsvar og Norsk sikkerhet. Vi er nødt til å følge med på hva som skjer rundt oss, også i det digitale rom.

Derfor er jeg glad for å sende til Stortinget et forslag til ny lov som vil legge til rette for det viktige arbeidet E-tjenesten gjør.

Samt ivaretar den demokratiske kontrollen som er nødvendig for denne virksomheten. Lovforslaget styrker tilliten til de hemmelige tjenestene i Norge.