Statsministerens innledning ved fremleggelse av LTP

I dag fremmer regjeringen en ny melding om samfunnssikkerhet og en ny langtidsplan for forsvarsektoren.

Norge skal ha beredskap for både menneskeskapte trusler og naturskapte katastrofer.
Trygghet og sikkerhet er grunnleggende for alle mennesker og samfunn.
Dessverre er det ofte slik at trygghet og sikkerhet er noe vi merker først når beredskapen ikke har vært god nok eller at forebyggingen ikke har vært tilstrekkelig.

Konsekvensene kan bli katastrofale, slik vi så under terrorangrepet 22. juli 2011. Derfor er styrket beredskap og trygghet i hverdagen en av regjeringens hovedsatsinger. Vi har fulgt opp alle anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen, i tillegg til en rekke andre viktige tiltak.

Blant de menneskeskapte truslene vi står overfor i dag er aktører som har evne og vilje til å påvirke i fiendtlig hensikt truer også den interne tilliten i samfunn som er bygget på liberale, demokratiske verdier.

Formålet er å skape splid og destabilisere motparten, men på en måte som gjerne er under de tradisjonelle tersklene for væpnet konflikt.

Dette omtales som hybrid eller sammensatt virkemiddelbruk, og kan forekomme i sikkerhetspolitiske gråsoner mellom fred og konflikt.

Bruk av sosiale medier for å manipulere og fordreie samfunnsdebatten eller gjennomføringen av valg illustrerer dette fenomenet.

Påvirkning på denne måten bidrar til å gjøre skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet mer utydelig.

Det er også krevende å iverksette effektive mottiltak.

Vi må se på samfunns- og statssikkerheten som en helhet. Derfor legger vi nå fram Samfunnssikkerhetsmeldingen og Langtidsplanen for Forsvarssektoren samtidig. 

I dag har vi over 3100 flere årsverk i politiet, av disse over 2000 politiutdannede. I mars styrket vi politiet med 400 midlertidige stillinger. Nå foreslår vi å gjøre disse stillingene permanente. Det betyr at vi vil nå målet om 2 politifolk per 1000 innbygger – og får den sterkeste politibemanningen i moderne tid.

Politiet har fått tre nye politihelikoptre med transportkapasitet. Beredskapstroppen har økt bemanningen med over 50 prosent siden 2013, og er nå tilgjengelig på fem minutter døgnet rundt.

I høst vil politiets nasjonale beredskapssenter stå klart. Det er opprettet et Felles kontraterrorsenter, og en årlig nasjonal kontraterrorøvelse.

Det første av de 16 nye redningshelikoptre som skal erstatte dagens Sea King-helikoptre ble nylig satt i drift. Vi er i gang med å samlokalisere nødmeldingssentraler for brann- og redningsvesenet med operasjonssentralene til politiet.

I statsbudsjettet for 2021 foreslår regjeringen penger til etablering av en ny fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund. Når skolen står ferdig vil den utdanne 160 brann- og redningspersonell hvert eneste år.

Det gis også penger til en egen redningsskøyte og fast bemannet stasjon i Vardø gjennom Redningsselskapet. Redningsselskapet er en viktig del av Norges sivile redningsressurser og bidrar til sjøredningstjeneste og beredskap langs hele kysten.

Det er en erkjennelse av det livsviktige samarbeidet om frivillig og profesjonelt rednings- og beredskapsarbeid vi har i Norge. Et samarbeid som skaper trygghet, sikrer beredskap og berger mennesker. Enten det er på fjellet, i byen eller langs kysten vår.

Forsvarets aller viktigste oppgave er å forhindre krig. Da må vi ha et bærekraftig og troverdig forsvar med tilstrekkelig utholdenhet og robusthet og den rette sammensetningen av kapasiteter.

De sikkerhetspolitiske utfordringene i dag er annerledes enn tidligere.

Motstandsdyktighet mot hybride trusler og strategisk påvirkning blir viktigere. Vi kan ikke bare telle våpen og soldater. Vi må også ha et sterkt cyberforsvar, god etterretning og nært samarbeid med våre allierte.

I fjor etablerte vi Nasjonalt cybersikkerhetssenter, nettopp for å styrke Norges evne til å håndtere dataangrep.

Norge tar vår del av byrden i NATO.  Vi moderniserer kapasitetene våre med nye kampfly, ubåter, maritime patruljefly, redningshelikoptre og artillerisystem og nye kystvaktskip som vil gi Forsvaret økt tilstedeværelse og kampkraft.

Regjeringens vil bruke 8,3 milliarder kroner mer i 2024 og 16,5 milliarder kroner mer i 2028 på forsvar. Regjeringen følger opp ved å legge på over 3 milliarder kroner i varige økninger til forsvarssektoren i 2021, og følger dermed opp de flerårige forpliktelsene fra inneværende langtidsplan og nye satsinger som ligger i den kommende planen.

Gjennom ny lov om nasjonal sikkerhet og etterretningsloven styrker regjeringen ytterligere arbeidet med å beskytte Norge mot spionasje, sabotasje, terror og annen sikkerhetstruende virksomhet.

Denne regjeringen har lagt ned betydelig arbeid for å styrke den sivile og militære beredskapen i Norge, og det har gitt resultater. Det betyr ikke at vi er ferdige, eller at vi ikke kan bli bedre. Å sikre seg mot alt er umulig. Vi må leve med en viss risiko.

Regjeringen vil fortsette å jobbe for å redusere risikoen i et stadig mer komplekst, krevende og omskiftelig trusselbilde.

Da gir jeg ordet først til justis- og beredskapsministeren og deretter forsvarsministeren.