I Norge er også forsvaret av landet vårt en dugnad

I fredstid innebærer verneplikten for mange at de må avtjene førstegangstjenesten. Dermed er verneplikten avtjent for dem, selv om noen også kalles inn til en repetisjonsøvelse eller tre.

Men om lag 40.000 kvinner og menn tjenestegjør videre i Heimevernet. I loven heter det at Heimevernet først og fremst skal verne heimtrakten. I tilfelle krig skal de være soldater som sloss for lokalsamfunnet som en større del av Forsvaret av landet. Men Heimevernet bistår sivilsamfunnet i en lang rekke ulike kriser og katastrofer, slik vi har sett i koronakrisen.

Heimevernet viderefører og forsterker også tilknytningen mellom Forsvaret og befolkningen. De 40.000 heimevernssoldatene er blant oss hver eneste dag i sine sivile roller. Enten det er som barne- og ungdomsarbeider, mor, lokalpolitiker, far, trener, frisør, tante, rørlegger, søster, bonde, forsker eller student, så er de også heimevernssoldater. Det ble tydelig fredag 4. desember, da vi for første gang gjennomførte uniform på jobben dagen.

Da jeg så alle innleggene, artiklene og kommentarene i både tradisjonelle og sosiale medier, ble jeg stolt over de mange Heimevernssoldatene som løste sine daglige arbeidsoppgaver. Stolt over å være øverste ansvarlige for Forsvaret og Heimevernet. Ikke minst ble jeg stolt av å tilhøre et land der Forsvaret og befolkningen er så sterkt knyttet til hverandre. Og jeg ble rørt av alle de positive reaksjonene som ble våre Heimevernssoldater til del. Våre soldater, våre kollegaer, våre søstre, brødre, foreldre, barn og naboer.

Å være soldat i Heimevernet krever noe av deg, av din arbeidsgiver og av familien og vennene dine. Når du er på øvelse, er du ikke tilgjengelig for andre. Du kan ikke hente i barnehagen, gå på jobb, besøke foreldre eller besteforeldre, gå ut med venner eller reise på tur med partner. Derfor er det å være heimevernssoldat noe man må ville. Man må være motivert for å delta i forsvaret av landet vårt og for å bidra til sikkerhet og trygghet i lokalsamfunnet.

Verneplikten og Heimevernet er to sider av samme sak: Det er vi som sammen verner landet vårt. Men som vi alle kunne se på fredag, er det noen som tar et større ansvar enn oss andre. Ikke bare dem som går i uniformen med det norske flagget på skulderen til vanlig, men også alle dem som for det meste har uniformen hengende i skapet – men som tar den på når vi kaller.

Takk til alle dere som gikk i uniform på fredag, og takk til alle arbeidsgivere, læresteder og organisasjoner som ikke bare ga dem rom til å gå i uniform, men som også viste at dere setter pris på innsatsen deres.