Innledningen til forsvarsministeren under fremleggelsen av Langtidsplanen for Forsvaret

Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare landet. Det skal vi gjøre ved å sikre vår selvstendighet, suverenitet og politiske handlefrihet. Om vi ikke viser at vi tar forsvar og sikkerhet på alvor, risikerer vi ikke bare tap av sikkerhetspolitisk innflytelse men også et innskrenket handlingsrom på andre politikkområder. Denne erkjennelsen veier tungt hos regjeringen når vi i en presset tid for norsk økonomi fortsatt prioriterer Forsvaret. Denne planen fortsetter en helt nødvendig satsing på vår nasjons forsvarsevne.

Forsvaret skal kunne støtte hele samfunnet når det er nødvendig. Håndteringen av pandemien har vist at gjensidig sivilt-militært samarbeid innenfor totalforsvarskonseptet er relevant også i denne typen kriser.

Vi ser endringer i vårt sikkerhetspolitiske landskap. Norge og allierte står overfor et mer alvorlig trusselbilde.Trender som stormaktrivalisering, nasjonalisme og proteksjonisme utfordrer internasjonalt samarbeid på en måte som gir økt usikkerhet. Vi må ta høyde for at den negative utviklingen vil fortsette, også i våre nærområder.

Kompleksiteten i trusselbildet krever også at militær og sivil side samarbeider enda tettere enn tidligere. Forsvaret av Norge blir mer avhengig av et moderne totalforsvar som bidrar til å understøtte den nasjonale og allierte forsvarsinnsatsen i hele krisespekteret, også i det daglige.

Vi investerer i kapasiteter og plattformer som styrker vår evne til å etablere situasjonsforståelse og følge og forstå sikkerhetssituasjonen i våre nærområder. Vi viderefører et breddeforsvar som har relevante og slagkraftige kapasiteter for innsats. Utviklingen av forsvarssektoren er balansert for å håndtere oppgavene nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig.

Den nye langtidsplanen svarer ut innstillingen fra Stortinget, med utfyllende informasjon på åtte områder Stortinget ba om. Hovedperspektivet i langtidsplanen er den kommende fireårsperioden. Regjeringen har i tillegg en tydelig økonomisk forpliktelse for denne langtidsplanen som også går forbi fireårsperioden.

Langtidsplanen innebærer et betydelig økonomisk løft for forsvarssektoren. Regjeringen legger i langtidsplanen opp til en jevnest mulig økonomisk opptrapping av økningen i bevilgningene til forsvarsformål. Forsvarsbudsjettet styrkes i perioden 2021–2024, hvor forsvarsbudsjettet øker til 64,5 mrd i 2021. Planen legger opp til et budsjettnivå i 2024 som ligger om lag 8,3 mrd. og i 2028 16,5 mrd 2020-kroner over vedtatt budsjett for 2020.

Med anslag for BNP fra august i år viser beregninger at forsvarsutgiftenes andel av BNP i 2020 ligger rett i underkant av 2 pst. Det er forventet at denne andelen holder seg også i 2021.

Forsvaret kjennetegnes av dedikerte mennesker som hver dag gjør sitt ytterste for å løse oppdrag. Den nye langtidsplanen er tydeligere på opptrappingsplanen for antall ansatte og vernepliktige. Flertallet av stillingene prioriteres mot operative enheter. Først og fremst for å få mer effekt ut av de våpensystemene vi allerede har investert i. Men også for å utvikle et forsvar med økt reaksjonsevne og utholdenhet.

Vi ser også på hvordan vi kan videreutvikle og utnytte mulighetene som ligger i verneplikten, reservistordningen og samarbeidet med det sivile samfunnet og sivile utdanningsinstitusjoner. For å øke tilgjengeligheten på den operative strukturen tar vi den militære grunnutdanningen ut av de operative avdelingene.

Det mest sentrale innspillet til ny langtidsplan er forsvarsjefens fagmilitære råd. Regjeringen har innrettet forsvarsstrukturen i langtidsplanen langs linjene i forrige langtidsplan og i tråd med prioriteringene i det fagmilitære rådet.

Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet øker. Forsvaret styrkes i nord, Luftforsvaret flyr nye kampfly, Hæren har mottatt nytt artilleriskyts og beslutningene om at Norge skal ha nye maritime patruljefly og ubåter er tatt. Vi har bedret vedlikehold, og fått på plass flere reservedeler og beredskapsbeholdninger.

Etableringen av nye avdelinger fortsetter. Klartidene er skjerpet og aktiviteten i Forsvaret har økt betydelig.

De grepene vi tok har vært riktige.

Nå bygger vi forsvarsstrukturen videre, ved å tilføre nye kapasiteter og oppgradere de kapasitetene vi har.

Forsvarsstrukturen skal videreutvikles. Vi styrker Brigade Nord med en bataljon og økt ildkraft, og anskaffer nye stridsvogner.

Oppbyggingen av Finnmark landforsvar fortsetter.

Forsvarets spesialstyrker får nye helikoptre.

Og vi fortsetter moderniseringen av Heimevernet.

Regjeringen oppgraderer flere av dagens fartøy og vil starte planleggingen av en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret
De prioriterte tiltakene i langtidsplanen er basert på grundige faglige utredninger og analyser og politiske vurderinger. Regjeringen og Stortinget har en lang tradisjon for å finne sammen i forsvarsforlik. Slik har de lange linjene i forsvarspolitikken gitt Norge et godt forsvar, og gjort oss til en troverdig alliert. Nå må vi ha en diskusjon om tiltak og prioriteringer med mål om å finne en felles plattform som kan underbygge en bred enighet om den fremtidige utviklingen av Forsvaret.