Russisk aktivitet rykker nærmere

Innlegg som har stått på trykk i Nordlys av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. 

Forrige uke drev Russland testskyting av missiler utenfor Helgelandskysten. Det er ikke noe nytt at Russland øver i norske nærområder. Men i løpet av de siste par årene har aktiviteten kommet lenger sør og vest enn hva som har vært vanlig. Slik blir grensene for russisk militær aktivitet flyttet, litt etter litt.

Siden i fjor sommer har Russland gjennomført en rekke store øvelser med overflatefartøy og ubåter, i Østersjøen, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet og det nordlige Atlanterhavet. Aktiviteten har hatt et omfang vi ikke har sett siden 80-tallet. Russland har demonstrert sin evne til å forstyrre allierte forsterkninger til Europa og å redusere NATOs handlingsrom og bevegelsesfrihet.

Russland har en legitim rett til å øve og trene sine militære styrker, men Norge har reagert på deler av det russiske øvingsmønsteret. Vi har blant annet vært tydelige overfor Russland på at det ikke fremmer stabilitet og gode naboforhold i nord når de flyr angrepsprofiler mot Vardø og Bodø, som i 2017, eller når de forstyrrer GPS-signaler i Finnmark, som de har gjort flere ganger de siste årene. 

Innfasing av nye russiske fartøy og behov for testing av våpenplattformer gjør at vi må være forberedt på at aktivitetsnivået vil være i utvikling også i tiden fremover. Vi følger nøye med på hva aktiviteten innevarsler i form av russisk militær evne.

Denne utviklingen påvirker norsk og alliert sikkerhet og det bør ikke overraske noen at interessen for nordområdene også er økende blant våre allierte. NATO-medlemskapet er bærebjelken for norsk sikkerhet, og alliert øving og trening i Norge er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette er Russland godt kjent med, og det er ingen rimelig grunn til at russere skal reagere på den. Norge praktiserer stor grad av åpenhet rundt vår militære aktivitet, nettopp for å bidra til forutsigbarhet og stabilitet i nord.